Hopp til innhold

Ukrainas suverenitetserklæring

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Suverenitetserklæringen markert på et sovjetrussisk frimerke i 1991.

Ukrainas suverenitetserklæring ble vedtatt 16. juli 1990 av Verkhovna Rada valgt samme år, med 355 mot fire stemmer.[1] Suverenitetserklæringen ga landet rett til å ha egne militære styrker, egen myntenhet, og mulighet til å føre en egen utenrikspolitikk, der intensjonen var at Ukraina skulle være nøytral og alliansefritt. Det dreide seg foreløpig om prinsipper og ikke aktuell politikk.[2]

Landet var på dette tidspunktet medlem av Sovjetunionen. Alle sovjetrepublikkene holdt på denne tiden semi-demokratiske valg til parlamenter, og vedtok erklæringer om selvstendighet eller suverenitet. Selv om disse ordene kunne oppfattes som likeverdige, ble suveren oppfattet som autonom. Erklæringen i Ukraina innebar at landets lover skulle ha forrang foran unionens. Dette antas å ha vært uttrykk for at Moskva hadde fått svekket sin makt under Gorbatsjovs tid, mer enn at Ukraina søkte selvstendighet.[2]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Åslund, Anders (2009). How Ukraine Became a Market Economy and Democracy (på engelsk). Peterson Institute. s. 21. ISBN 978-0-88132-546-1. 
  2. ^ a b Anne Brandt-Hansen (2000). «Det slaviske triangelet : en studie av Russlands utenriks- og sikkerhetspolitikk i forhold til Hviterussland og Ukraina». Forsvarets forskningsintitutt. s. 54. Besøkt 7. oktober 2022. 
Autoritetsdata