Thuleulykken

Thuleulykken er betegnelsen for en flystyrt som fant sted 21. januar 1968 i nærheten av Thule Air Base i Grønland. Flyet som styrtet var en amerikansk B-52 Stratofortress bombefly med fire kjernefysiske våpen ombord.

Flyet var på flyvning over Baffin Bay, som en del av programmet Operasjon Chrome Dome, da det utbrøt brann i flyets kabin. Flyet søkte mot Thule Air Base for å foreta en nødlanding, men besetningen måtte oppgi nødplanen. Brannen førte til at flyets besetning måtte forlate flyet før det kunne foretas en nødlanding. Seks besetningsmedlemmer hadde katapultseter og kom ut av flyet, men det syvende besetningsmedlemmet var ikke utstyrt med et slikt sete, og omkom i forbindelse med forsøket på å komme ut av det nedstyrtende flyet. Etter at besetningen hadde forlatt flyet, fortsatte flyet å falle ned inntil det traff havisen ved North Star Bay.

Ved styrtet eksploderte hydrogenbombenes innhold av konvensjonelt sprengstoff, noe som førte til spredning av flyvrakets deler over et større område. Hydrogenbombenes innhold av radioaktivt materiale ble også spredt på samme måte, men uten å utløse en kjernefysisk eksplosjon. Den kraftige varmeutviklingen ved eksplosjonen og forbrenningen av flyets brennstofs førte til at havisen smeltet, og større mengder vrakdeler sank ned på havets bunn eller ble dratt utover i ishavet.

Umiddelbart etter ulykken ble det fra amerikansk og dansk side iverksatt et større opprydningsarbeid, benevnt ”Project Crested Ice”. På tross av den mørke arktiske vinteren med temperaturer ned mot minus 40 °C (og midlertidig -60 °C) var det et vesentlig behov for å gjennomføre opprydningen raskt før isen smeltet den kommende våren, ettersom vrakdeler og radioaktivt materiale ville ha forsvunnet i havet. Det ble opprettet en base ved navn Camp Hunziker i nærheten av ulykkesområdet.

Dansk og amerikansk personell arbeidet heretter med å innsamle vrakdeler og radioaktivt forurenset is.

Hendelsen utløste etterfølgende debatt om de risikoene som Grønland var utsatt for i forbindelse med landets plassering og Thule Basens betydning for de amerikanske flyvningene under Operation Chrome Dome. Likeledes fikk hendelsen stor betydning for dansk innenrikspolitikk, ettersom den danske regjeringen offisielt ikke tillot amerikanske atomvåpen på dansk territorium. I tillegg ble det av de danske Thule-arbeiderne under den såkalte Thule-saken senere reist krav om erstatning, siden Thule-arbeiderne gjorde det gjeldende at de ikke var blitt tilstrekkelig informert om farene ved arbeidet, og at mange hadde utviklet sykdommer som følge av radioaktiv bestråling.

I 1990-årene oppstod det en teori om at det var en ”manglende 4. bombe” som aldri ble funnet. Imidlertid har denne teorien i 2009 blitt avvist av Dansk Institut for Internationale Studier (DIIS) i en rapport om spørsmålet^[1]

• Svend Aage Christensen: Marskalstaven. Der er ikke nogen bombe, der var ikke nogen bombe, og de ledte ikke efter nogen bombe (København: DIIS, 2009) – Les i fulltekst^{[død lenke]}