Rud Hud Hudibras

Rud Hud Hudibras (walisisk: Run baladr bras) var en mytisk konge av britene, og det finnes ingen historiske bevis for hans mulige eksistens. Hans fortelling kommer fra Geoffrey av Monmouths Historia Regum Britanniae (De britiske kongenes historie), skrevet omkring 1136. Her gjengis han som sønn av kong Leil og var selv konge under en borgerkrig.

I løpet av de siste årene av Leils styre, ble britenes kongedømme ustabilt og det brøt ut indre krig. Rud Hud Hudibras ble konge etter sin fars død og styrte i 39 år. Han avsluttet borgerkrigen og innførte fred i riket. I løpet av sin tid grunnla han Kaerreint som anglerne senere kalte for Canterbury. Han skal også ha grunnlagt Kaerguenit (Winchester) og festningen Paladur (Shaftesbury). Han ble etterfulgt av sin sønn Bladud.

Geoffrey hevdet også at han styrte på samme tid som Kapys var konge i Alba Longa, og Haggai, Amos, Joel, og Asarja var profeter i Israel. Dette er et grep som Geoffrey tidvis benyttet for å gi sine fantasier et troverdig preg ved fra tid til annen gripe til kryssreferanser til påståtte samtidige hendelser i andre deler av verden, da særlig til romersk historie og mytologi (disse to emnene flyter ofte over i hverandre), og til Det gamle testamente.^[1] Kapys er en etterkommer av Aineias, en helt fra Troja, som slo seg ned i Italia, og Alba Longa er en faktisk by i Latium i det sentrale Italia, rundt 20 km sørøst for Roma. Ingen av disse figurene var samtidige, eksempelvis skal Amos ha fungert som profet under kong Ussia av Juda og Jeroboam II av Israel, det vil si rundt 760 f.Kr., mens Haggai var virksom rundt 520 f.Kr.

Grunnet navnet har det har vært gjort forsøk å finne et walisisk opphav til Rud Hud Hudibras, kanskje til og med under et annet navn. Av de kongefortellingene som Gregory har skrevet er Rud Hud Hudibras' blant de korteste.