Locrinus av britene

Locrinus var den andre mytiske konge av britene, ifølge Geoffrey av Monmouth. Han var eldste sønn av Brutus trojaneren. Alle opplysninger om ham er av mytisk karakter, og det finnes ikke historisk eller arkeologisk belegg for at han virkelig har levd.

Etter farens død ble riket delt mellom de tre brødrene Locrinus, Kamber og Albanactus. Locrinus blir, som den eldste, regnet som den neste konge av britene. Han styrte i Loegria, hvis grenser omtrent tilsvarer grensene til dagens England. Der hersket han i ti år, som for det meste var fredelige.

Albanactus ble drept av Humber huneren, og Locrinus hevnet dette ved å alliere seg med sin andre bror, Kamber, og kjempe mot Humber ved en elv. Humber druknet, og ga sitt navn til elven Humber (nå en fjord). Locrinus delte opp krigsbyttet, og beholdt selv gull og sølv som han fant på fiendens skip, samt Estrildis, datteren til germanernes konge. Dette forarget Corineus, som hadde vært alliert med Brutus. Han hadde arrangert et ekteskap mellom sin datter, Gwendolen, og Locrinus, som det nå så ut til ikke å bli noe av. Locrinus gav seg, og giftet seg med Gwendolen. Men han elsket fortsatt Estrildis, som han holdt innestengt i en grotte under Trinovantum i syv år.

Han fikk datteren Habril med Estrildis, og sønnen Maddan med Gwendolen. Kort tid etter Maddans fødsel ble han sendt til sin morfar Corineus. Etter at Corineus døde skilte Locrinus seg fra Gwendolen, og tok Estrildis til hustru.

Gwendolen fant seg ikke dette, og samlet en hær i Cornwall for å avsette Locrinus. De møttes ved elven Stour, og Locrinus falt i slaget. Gwendolen hersket deretter i 15 år før Madden tok over.