Palermosteinen

Palermosteinen er ett av sju bevarte fragmenter fra en stele kjent som de kongelige annaler til det gamle rike i oldtidens Egypt. Stelen inneholder en liste over kongene i Egypt fra første dynasti og fram til de tidligste delene av femte dynasti, og noterte betydningsfulle hendelser hvert år for deres regjeringstid. Steinen ble antagelig gjort i løpet av det femte dynasti (omtrentlig 2392-2283 f.Kr.).^[1] Palermosteinen er oppbevart i Antonio Salinas' regionale arkeologiske museum i byen Palermo i Italia, og derfra har den fått sitt navn.

Begrepet «Palermosteinen» er tidvis benyttet for å henvise til alle de bevarte fragmentene til de kongelige annaler, inkludert de som blir oppbevart i Kairo og i London. Fragmentene er også tidvis beskrevet kollektivt som «Kairosteinen med annalene»,^[1] skjønt begrepet «Kairosteinen» er også benyttet for å bety de fragmenter av de kongelige annaler som nå er i Kairo.

Palermosteinen og andre fragmenter fra de kongelige annaler bevarer hva som sannsynligvis er den eldste historiske tekst som har blitt bevart fra oldtidens Egypt og utgjør en nøkkelkilde for egyptisk historie i det gamle rike.

Beskrivelse

Stelen med de kongelige annaler, som Palermosteinen utgjør en del av, kan opprinnelig ha vært omtrent 60 cm høy og 2,1 meter bred. Fragmentene utgjorde en kompakt, hard, svart stein, antagelig en form for basalt.

Palermosteinen i seg selv er en uregelmessig skjoldformet fragment, 43,5 cm høy, 25 cm bred og 6,5 cm tykk (maksimale dimensjoner).

Inskripsjonen på dens front (recto) består av 6 horisontale bånd eller registre med hieroglyfisk tekst som går fra høyre til venstre. Det første register lister navnene på de førdynastiske kongene i Nedre Egypt (identifisert ved at de bærer den røde krone). Andre og påfølgende registre inneholder deler av kongelige annaler for faraoer fra første til fjerde dynastier, og lister de fremste hendelsene for hver år i styret til hver konge, arrangert kronologisk. Det andre registeret på Palermosteinen begynner med oppslag for siste del for en konge av første dynasti, hvis navn ikke er bevart, men som generelt er antatt å være Narmer eller Hor-Aha.^[2] Resten av andre register utgjør de første ni årlige oppslagene for denne kongens etterfølger, som igjen er ikke navngitt på fragmentet, men er antatt å være enten Hor-Aha eller hans etterfølger Djer. Det gjenværende av inskripsjonen på denne siden fortsetter med kongelige annaler ned til kongene i fjerde dynasti.

Teksten fortsetter på motsatt side (verso) av Palermosteinen, katalogiserer hendelser i løpet av regjeringstidene til faraoene ned til Neferirkare Kakai, tredje hersker av femte dynasti.^[3] Fra de bevarte fragmentene er det uklart om de kongelige annaler opprinnelig fortsatte videre fra dette tidspunktet. Om en konge er navngitt, er navnet også nedtegnet for hans mor, slik som Betrest, mor av farao Semerkhet fra første dynasti og Meresankh I, mor til farao Seneferu fra fjerde dynasti.

Informasjonen nedtegnet i de kongelige annaler (slik som bevart på Palermosteinen) inkluderer målinger av høyden på den årlige vannstanden i Nilen (se Nilometer), oversvømmelser, detaljer om festivaler (slik som Sed-festivalene), skattlegging, skulpturer, bygninger, og krigføring.^[4]

Arkeologisk historie

Den opprinnelige lokaliseringen for stelen er ukjent og ingen av de bevarte fragmentene har sikre arkeologiske opphav. Et fragment som i dag er Kairo er sagt å ha vært funnet ved et arkeologisk sted i Memfis, mens de tre andre fragmenter som er i Kairo skal ha blitt funnet i Midtre Egypt. Intet særskilt sted for Palermosteinen har blitt foreslått.

Palermosteinen ble kjøpt av en advokat fra Sicilia, Ferdinand Guidano, i 1859 og den har vært i Palermo siden 1866. Den 19. oktober 1877 ble den presentert i Palermos arkeologiske museum av Guidanofamilien og den har vært der siden.

Det er fem fragmenter av de kongelige annaler i Det egyptiske museet i Kairo, fire av dem ble anskaffet mellom 1895 og 1914. Det femte ble kjøpt på antikvitetsmarkedet i 1963. Et mindre fragment er i Petrie Museum of Egyptian Archaeology ved University College London, og utgjør en del av samlingen til arkeologen William Flinders Petrie (kjøpt av ham i 1914).

Betydningen av Palermosteinen ble ikke anerkjent før den ble besøkt av franske arkeologer i 1895. Den første fullstendige publiseringen og oversettelsen ble gjort i 1902 av Heinrich Schäfer.

Kontroverser

Et fragment fra de kongelige annaler i Petrie Museum i London, og som har en del av Khasekhemwy-registeret og ved bunnen et tegn fra Sneferu-registeret.

Det har vært stridigheter angående dateringen av Palermosteinen og de kongelige annaler som den nedtegner. Argumenter har strukket seg fra om inskripsjonen ble gjort direkte i en omgang, eller om de ble lagt til over tid, og således om de ble gjort i den epoken som den beskriver (det vil si fra ingen senere tid enn det femte dynasti). Det har vært argumentert at stelen ble gjort langt senere, kanskje i 25. dynasti (747-656 f.Kr.). Det synes klart fra innholdet av inskripsjonen at det ikke ble skåret inn eller kort etter perioden de beskriver, de er direkte basert på en original fra det gamle rike.^[5]

Det har også vært en dl kontroverser om alle de bevarte fragmentene er en del av den samme stelen eller om de kommer fra ulike kopier. Det har blitt foreslått i denne sammenhengen at ikke alle fragmentene som nå blir oppbevart i Kairo er ekte.^[5]

Teksten er vanskelig å tyde grunnet både tilstanden til inskripsjonen (som varierer meget) og grunnet dens alder. Om teksten er en senere kopi, framfor en original fra femte dynasti, da er det også muligheter at feil har krøpet inn i løpet av kopieringsprosessen.

Betydning

Palermosteinen og andre tilknyttede fragmenter fra de kongelige annaler er meget betydningsfull kilde til historien til det gamle rike og ved at den eksempelvis bevarer navnene på medlemmene av de kongelige familier i løpet av de første fem dynastiene som ikke er nedtegnet i andre kilder.

De egyptiske kongelistene fra det nye rike, slik som Turinopapyrusen (1200-tallet f.Kr.; epoken til Ramses II) og Abydoslisten (epoken til farao Seti I, 1294–1279 f.Kr.), identifiserer den ellers legendariske Menes (antagelig Narmer) som den første farao i det første dynasti (3100 eller 3000 f.Kr.), og har også gitt ham æren for å ha forent Egypt. Imidlertid navngir øverste register på de kongelige annaler navnene på en del førdynastiske herskere i Øvre og Nedre Egypt, formodentlig viser til en tid fra før Egypt ble forent. Identifiseringen av disse kongene med historiske personer har derimot forblitt et emne for stor forskerdebatt.

Den egyptiske oldtidshistorikeren Manetho kan ha benyttet informasjon tilsvarende til den fullstendige kongelige annaler på stelen for å konstruere sin kronologi av de tidlige dynastier i Egypt, utgjør del av hans Aegyptiaka («Egypts historie»), skrevet i løpet av 200-tallet f.Kr., skjønt overlevde kongelister mest nært beslektet med hans verk (som bevart av senere antikke og senere forfattere) er Turinpapyrusen.

Referanser

^ ^a ^b Dodson, Aidan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt, Thames & Hudson, ISBN 0-500-05128-3. s. 62.
^ Lloyd, Alan B. (1988): Commentary on Herodotus, 99-132 s. 8.
^ O'Neill, John P. (1999): Egyptian Art in the Age of the Pyramids. Yale University Press. The Metropolitan Museum of Art. ISBN 0-87099-907-9. s. 349
^ Shaw, Ian (2003): The Oxford History of Ancient Egypt, Oxford University Press. ISBN 0-19-280458-8. s. 5.
^ ^a ^b Wilkinson, Tony A. H. (2000): Royal Annals of Ancient Egypt, New York: Columbia University Press. ISBN 0-7103-0667-9, s. 23ff.

Litteratur

Breasted, J.H. (1906): Ancient Records of Egypt, bind I, seksjonene 76-167. Chicago: University of Chicago Press. Delvis og nå udatert engelsk oversettelse av teksten
St. John, Michael (1999): The Palermo Stone : An Arithmetical View. London: University Bookshop Publications.ISBN0-9536-8650-7
Wilkinson, Tony A. H. (2000): Royal Annals of Ancient Egypt. New York: Columbia University Press. ISBN 0-7103-0667-9.

Eksterne lenker

[Dodson-1] Dodson, Aidan (2004): The Complete Royal Families of Ancient Egypt, Thames & Hudson, ISBN 0-500-05128-3. s. 62.

[2] Lloyd, Alan B. (1988): Commentary on Herodotus, 99-132 s. 8.

[3] O'Neill, John P. (1999): Egyptian Art in the Age of the Pyramids. Yale University Press. The Metropolitan Museum of Art. ISBN 0-87099-907-9. s. 349

[4] Shaw, Ian (2003): The Oxford History of Ancient Egypt, Oxford University Press. ISBN 0-19-280458-8. s. 5.

[Wilkinson-5] Wilkinson, Tony A. H. (2000): Royal Annals of Ancient Egypt, New York: Columbia University Press. ISBN 0-7103-0667-9, s. 23ff.

[1]