Palau

Republic of Palau (engelsk) Beluu ęr a Belau (palauisk) Republikken Palau
Flagg
Nasjonalsang «Belau rekid» palauisk: Vårt Palau
Hovedstad		Ngerulmud
Offisielle språk		Engelsk Palauisk
- Regionalspråk		Japansk (på Angaur) Sonsorolsk (på Sonsorol) Tobisk (på Hatohobei)
Innbyggernavn		palauisk, palauer
Styreform		Enhetlig demokratisk republikk
- President		Surangel Whipps jr.
- Visepresident
Lovgivende forsamling		Nasjonalkongress
Uavhengig
- Compact of Free Association med USA		1. oktober 1994
Areal		458 km² (rangert som nr. 197)
Befolkning		21 265 (rangert som nr. 219)
- Bef.tetthet		46,43/km²
HDI		0,775 (Uttrykksfeil: Uventet =-operator)
Valuta		Amerikansk dollar (USD)
Tidssone		UTC+9
ISO 3166-kode		PW
Toppnivådomene		.pw
Landsnummer for telefon		+680

Republikken Palau (også skrevet Belau) er en øystat i Stillehavet, rundt 650 km øst for Filippinene. Den oppnådde selvstendighet fra USA i 1994. Landet hadde i 2013 en folkemengde på 17 800.

Landet dekker en flate på 444 km².^[1]

Den største øya i Palau er Babeldaob, som er en fjelløy, med landets høyeste punkt Mount Ngerchelchuus på 242 moh. På denne øya ligger ti av Palaus seksten delstater, blant dem den nye hovedstaden Melekeok, og Airai som er landets nest største delstat og som har landets eneste internasjonale flyplass. Airai har dessuten broforbindelse til øya og delstaten Koror.

De andre øyene i Palau er hovedsakelig korallatoller. Nord for Babeldaob ligger atollen Kayangel. Rett sør/sørvest for Babeldaob ligger Koror, den mest folkerike delstaten, som inntil 2006 var landets hovedstad. Rundt to tredeler av Palaus befolkning lever på Koror. Også øyene (og delstatene) Peleliu og Angaur ligger samlet som deler av ett og samme korallrev som Koror. De ubebodde Steinøyene ligger på vestsiden av denne atollen. To avsidesliggende øygrupper, kjent som Sørvestøyene, ligger langt sørvest for Palaus hovedøyer, delstaten Sonsorol med fire øyer mellom 340 og 400 km fra hovedøyene, og Hatohobei (lokalt omtalt som Tobi) med to øyer, 680 km unna. Så langt sørvest i havet er deres nærmeste naboer på øya Morotai i det østlige Indonesia bare 230 km unna. Alle Palaus øyer ligger nord for ekvator, den sørligste øya i delstaten Tobi ligger ca. 3 grader nordlig.

Palau har et tropisk klima året rundt, med en gjennomsnittstemperatur på 27 °C. Det kan regne når som helst på året; den årlige gjennomsnittsnedbøren er på 3800 mm. Det er i gjennomsnitt 82 % luftfuktighet, og selv om det regner mest mellom juli og oktober, er det likevel mye solskinn. Tyfoner er sjeldne, siden Palau ligger utenfor tyfonsonen.

Beregnet folkemengde for 2013 var 17 800.^[1]

Den største etniske folkegruppa er palauere (70 %) av melanesisk etnisitet. Mikronesiere, polynesiere, indoeuropeere, asiater (for det meste fra Filippinene) og europeere utgjør minoritetsgruppene.

De offisielle språkene er engelsk og palauisk, utenom tre stater (Sonsorol, Hatohobei og Angaur), der det lokale språket er offisielt i stedet for palauisk. I Angaur er også japansk offisielt.

Befolkninga er for det meste kristne.

Ved folketellinga i 2005 var 49,4 % av befolkninga katolikker, mens 25,6 % var protestanter. 8,7 % tilhørte modekngei, basert på tradisjonell tro. 5,3 % var sjuendedagsadventister, 1,1 % var Jehovas vitner og 0,7 % var mormoner. 8,1 % tilhørte andre religioner.^[2]

Palau ble først bosatt for rundt 4000 år siden, sannsynligvis av immigranter fra det som i dag er Indonesia. Britiske handelsmenn begynte å komme til øya på 1700-tallet, fulgt av økende spansk innflytelse på 1800-tallet. Etter å ha blitt beseiret i den spansk-amerikanske krigen, solgte Spania Palau og resten av øygruppen Karolinene til Tyskland i 1899. Kontrollen gikk til Japan i 1914, og så til USA under oppsyn av FN i 1947, som del av tilsynsområdet i Stillehavet.

Fire av mandatdistriktene formet en mikronesisk stat i 1979, men Palau og Marshalløyene nektet å delta. Palau, den vestlige delen av Karolinene, gikk heller for selvstendighet i 1978. I 1981 fikk de en grunnlov, og ble til Republikken Palau, og i 1982 signerte de en avtale med USA som gjorde at de ble en selvstendig nasjon fra 1. oktober 1994.

Palau er en demokratisk republikk med direkte valgte utøvende og lovgivende grener. Presidentvalg finner sted hvert fjerde år, og president og visepresident blir valgt uavhengig av hverandre. Palaus nasjonalkongress består av to kamre – Senatet og House of Delegates. Senatet har ni medlemmer, valgt på nasjonalt nivå. House of Delegates har 16 medlemmer, en fra hver av Palaus stater. Hver stat velger også en egen guvernør og lovgivende forsamling.

Det juridiske systemet består av Supreme Court, National Court, Court of Common Pleas og Land Court. Supreme Court har rettssaker og appellative divisjoner, og overvåkes av Chief Justice.

Det har vært rolig i flere år nå, men på 80-tallet var det mye politisk vold i Palau. Republikkens første president, Haruo I. Remeliik, ble myrdet i 1985, og statsministeren ble funnet skyldig i drapet. Landets tredje president, Lazurus Salii, begikk selvmord i 1988 på grunn av korrupsjonsanklager. Saliis personlige assistent hadde da vært fengslet i flere måneder allerede, etter å ha blitt dømt for å ha avfyrt skudd i hjemmet til formannen i House of Delegates.

Presidenten er i tillegg til å være regjeringssjef, også statsoverhode. Det finnes ingen politiske partier i Palau.

Palau er inndelt i seksten administrative områder, kalt delstater. Bortsett fra de to–tre største / folkerikeste delstatene, er de øvrige delstatene meget små; landskapene innbyr ofte til spredte bosetninger. Det er disse bosetningene med «ubebodd omland» som utgjør delstatene. Fem av delstatene er 10 km² eller mindre, den aller største bare 65 km², og halvparten av delstatene har mindre enn 400 innbyggere hver.

De 16 delstatene er:

Palau er blant en håndfull land som fortsatt anerkjenner Taiwan, ikke kommunistregimet i Beijing, som Kinas rettmessige myndighet.^[3]

I juni 2009 ble det kjent at øyas myndigheter hadde sagt ja til å ta imot 17 uighurske fanger fra Guantánamo etter en forespørsel fra President Obama. Palau har som motytelse fått et løfte om 200 millioner dollar i utviklingshjelp fra USA.^[3]

Palaus økonomi består for det meste av turisme, etterfulgt av jordbruk og fiske. Regjeringa er den største arbeidsgiveren, men landet er sterkt avhengig av finansiell støtte fra USA gjennom Compact of Free Association. I finansåret 2000/2001 kom det 50 000 turister og forretningsfolk til landet. Befolkninga har en nettoinntekt som er dobbelt så høy som på Filippinene og i det meste av Mikronesia. De langsiktige utsiktene for turistsektoren har blitt bedret av økende luftfart i Stillehavet, den økende rikdommen til østasiatiske land, og utlendingers villighet til å finansiere infrastrukturutvikling.

I juli 2004 ble Palau Micronesia Air lansert, med ruter fra Palau til Yap, Guam, Mikronesia, Saipan, Australia og Filippinene.

Verdensarvsteder

Oppføringer på UNESCOs verdensarvliste (World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.

• Rock Islands sørlige lagune

• Offisielt nettsted
• (en) Palau – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Belau / Palau – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Statistikk og andre data om Palau i FN-sambandets nettsted Globalis.no