Overflatebølge

En overflatebølge er en mekanisk bølge som forplanter jeg i grenseflaten mellom to forskjellige medier, vanligvis mellom to væsker med forskjellig tetthet. En overflatebølge kan også være en elektromagnetisk bølge styrt av en refraksjonsindeksgradient. Innen radio er en jordbølge en overflatebølge som forplanter seg nær jordoverflaten.^[1]

I seismologi kan man komme borti flere forskjellige overflatebølger. Overflatebølger i denne sammenhengen blir ofte kallet L-bølger eller rayleigh-bølger. En seismisk bølge er en bølge som forplanter seg gjennom jorden, ofte som følge et jordskjelv eller en eksplosjon. L-bølger har transvers bevegelse (bevegelsen er vinkelrett til retningen de flytter seg i, som lysbølger), mens rayleighbølger kan være både longitudinale (flytter seg parallelt til bevegelsesretningen, som lydbølgjer) eller transverse. Seismiske bølger blir studert av seismologer og målt av en seismograf eller et seismometer. Overflatebølger kan dekke store frekvensområder, og det er bølgeperiodene på over 10 sekunder eller mer som vanligvis gjør størst skade. Overflatebølger kan reise flere ganger rundt jorden under de største jordskjelvene.

«Overflatebølge» kan også skildre bølger over et hav. Eksempel er bølge ride flaten mellom vann og luft (havbølgjer) eller krusningar i sanden nær flaten mellom vann og luft. Et annet eksempel er indre bølger, som kan forplante seg mellom to vannmasser med forskjellig tetthet.

Jordbølge viser til forplanting av radiobølger ved eller nær jordoverflaten. Disse overflatebølgene blir også kalte nortonbølgjer, zenneckbølgjer, sommerfeldbølgjer eller glidende bølger.

• Seismisk bølge
• Rombølge
• Havbølge, indre bølge, dispersjon og monsterbølge
• Tyngdebølge