Nomade

Nomader eller nomadisme (fra gresk: nomas (genitiv nomados), «person som lar kveg gresse»)^[1] er en betegnelse som beskriver folkegrupper eller dyr som regelmessig flytter fra sted til sted, til og fra områder, uten å ha et fast bosted. Slike grupper er blant annet jegere og samlere, pastorale nomader (som eier tamdyr), men også kjelepinker og handelsnomader.^[2][3] I løpet av 1900-tallet avtok befolkningen av nomadiske pastorale stammer sakte, og nådde anslagsvis 30–40 millioner nomader i verden fra 1995.^[4]

Nomadisk jakt og sanking – etter sesongbaserte tilgjengelige ville planter og vilt – er den desidert eldste menneskelige metoden for livsopphold.^[5] Pastoralister fostrer flokker med tamme husdyr, driver eller følger dem i mønstre som normalt unngår å tømme beitemarker utover deres evne til å komme seg og opprettholde vekst.^[6] Nomadisme er også en livsstil tilpasset infertile, ufruktbare regioner som steppe, tundra eller is og sand, der mobilitet er den mest effektive strategien for å utnytte knappe ressurser. For eksempel er mange grupper som bor på tundraen som driver reindrift og er delvis nomadiske, og forflytter seg dit de finner fôr for dyrene sine.

Noen ganger også beskrevet som «nomadiske» er forskjellige omreisende befolkninger som beveger seg blant tettbefolkede områder for å tilby spesialiserte tjenester (håndverk eller handel) til sine innbyggere – for eksempel eksterne konsulenter. Disse gruppene er kjent som peripatetiske nomader.^[7][8]

Det norske ordet nomade kommer fra mellomfranske nomade på 1500-tallet, fra latin nomas (genitiv nomadis), «vandrende grupper i Arabia», fra gammelgresk νομᾰ́ς, nomás, «streife, vandre, særskilt fra sted til sted for å finne beitemark», som er avledet fra det antikke greske νομός, nomós, «beite», bokstavelig «land tildelt». Den urindoeuropeiske roten er *nem-, «tildele, fordele; ta».^[9]

• Hovedartikkel: Jegere og samlere

En gang var vi alle nomadiske jegere og samlere som flyttet fra leirplass til leirplass etter vilt som kunne jaktes på og frukt, grønnsaker og røtter som kunne samles inn. Jakt og sanking beskriver tidlige folks levemåte og livsopphold. Etter utviklingen av landbruket ble de fleste jeger og samlere til sist enten fordrevet eller assimilert inn jordbruksbefolkningen. Bare noen få moderne samfunn, som pygméer og hadzafolket i Afrika, og noen små innfødte stammer i Amazonas regnskog som lever isolert og uten kontakt med resten av verden,^[10] er klassifisert som jeger og samlere. Noen av disse samfunnene supplerer, noen ganger i stor grad, sin næringssøkende aktivitet med jordbruk eller dyrehold.

En nomade er en person uten fast bolig eller hjem, som flytter fra sted til sted for å skaffe mat, for å finne beite for husdyr eller på annen måte tjene til livets opphold. De fleste nomadiske grupper følger et fast årlig eller sesongmessig mønster av bevegelser og bosetninger. Nomadefolk reiser tradisjonelt med dyr, kano eller til fots. Dyr er vanligvis kameler, hester og alpakka. I dag reiser noen nomader med motorkjøretøy. Noen nomader kan bo i hjem eller i midlertidige ly, selv om dette nødvendigvis vil være på midlertidig eller omreisende basis.

Man skiller gjerne mellom nomader som følger stammens beitedyr etter hvert som de skifter beiteplass, og nomader som flytter fra sted til sted for å selge varer. Husdyrhold basert på nomadisme er en levemåte som er spådd å dø. Gunnvor Berge argumenterte i sin doktoravhandling, basert både på historiske kilder og egne opphold i Nord-Mali, for at nomadismen langt fra er så «syk» som spådommene skulle tilsi. Nomader har alltid hatt problemer med å tilpasse seg statsgrenser, men i tørre områder der nedbøren er uforutsigelig og ressursene spredt og knappe, er det mye som tyder på at nomadene er mer levedyktige enn de afrikanske statene som oppsto ut av kolonitiden.^[11]

Nomader fortsetter å bevege seg av forskjellige grunner. Nomadefiskere beveger seg på jakt etter vilt, spiselige planter og vann. Eksempler på tradisjonelle nomadefolk er beduiner, berbere, og tuareger. Aboriginere i Australia, negritoer i Sørøst-Asia^[12] og sanfolket i den sørlige delen av Afrika er eksempler på folk som flytter tradisjonelt fra leir til leir for å jakte og samle ville planter. Noen stammer i Amerika fulgte denne livsstilen. Pastorale nomader, på den annen side, lever av å oppdra husdyr som kameler, storfe, geiter, hester, sauer eller yaker; disse nomadene reiser vanligvis på jakt etter beitemarker for flokkene sine. Fulanifolket og deres storfe i det afrikanske Sahelområdet reiser gjennom gressområdene i Niger i det vestlige Afrika. Noen nomadiske folk, spesielt gjetere, kan også flytte for å angripe bosatte samfunn eller for å unngå fiender. Nomadiske håndverkere og kjøpmenn reiser for å finne og betjene kunder. De omfatter blant annet Gadia Lohar, et nomadisk samfunn av smeder ( lohar) i India,^[13] romanifolket, det europeiske jenischefolket, de irske paveefolket og de norske skøyerne. Samene hadde nomadiske tradisjoner, eksempelvis fulgte samene i rørossamisk område reinflokken året rundt mellom de ulike årstidsbeitene. Reinen dannet grunnlaget for samefamilienes levemåte og beitetilgangen var bestemmende for hvor boplassene ble anlagt. Reinen ga mat og råvarer. Men i løpet av årene 1910–1935 ble samefamiliene i rundt Røros bofaste, noe som førte til store forandringer i levemåte, sosiale relasjoner, språk, materiell kultur og næring.^[14][15]

• 
  Nomadeleir nær Tingri i Tibet, 1993
• 
  Slangetemmer fra telugusamfunnet i Sri Lanka.
• 
  En skytisk rytter langs elven Ili, Ukokplatået, ca. 300 f.Kr..
• 
  En ung beduin tenner på et leirbål i Jordan.
• 
  Tuareger i Mali, 1974.

• (en) Nomads – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• «Nomad», The New International Encyclopædia 1905