Meyerløkka

Meyerløkka er et strøk i Bydel St. Hanshaugen. Meyerløkka har navn etter en tidligere løkke på Bymarken. Eiendommen ble samlet av kjøpmann og rittmester Jacob Peter Meyer mellom 1807 og 1856 ved oppkjøp av flere eldre løkker. Meyerløkka omfattet i Jacob Meyers tid mesteparten av området mellom Pilestredet, Holbergs gate, Stensberggata og Ullevålsveien, nesten ned til Keysers gate. Det tidligere Rikshospitalet opptok en stor del av løkka, et område som nå kalles Pilestredet park og er etablert som eget strøk.

Utgangspunktet for Meyerløkka var løkka Stensberg, hvor kjøpmann Adam Steen oppførte et landsted på slutten av 1700-tallet, nær hjørnet av Ullevålsveien og Stensberggata. Etter hans død i 1807 overtok Jacob Meyer, som kjøpte flere andre løkker i strøket, blant andre Ilaløkka (ikke å forveksle med Ilaløkken på Ila), Nattmannshaugen, Bakkehuset og noen mindre løkker langs Pilestredet. På tomten etter Stensbergløkka (Ullevålsveien 23) oppførte Meyer en stor hovedbygning og uthus med staller for sine travhester. Løkka var kjent for sin velpleide park og for det store aspargesbedet som strakte seg fra Ullevålsveien til Pilestredet. Leiegården Pilestredet 30 (bedre kjent som Blitz-huset) ligger på aspargesbedet.

I 1856 gikk eiendommen i arv til hans barn. Datteren Gitta Keyser arvet Stensbergløkka, som nå fikk navnet Keyserløkka (ikke å forveksle med den andre Keyserløkka i Bydel Grünerløkka). Hovedhuset her ble flyttet til Løchenveien 18b på Bygdøy da Rikshospitalet ble utvidet i 1950. Sønnen Thorvald Meyer arvet de nedre delene av løkka og begynte i 1860 utparsellering i kompaniskap med svogeren Thomas Heftye etter en reguleringsplan utarbeidet av stadskonduktør Georg Andreas Bull i 1859. Hovedgrepet i planen var forlengelsen av St. Olavs gate fra Pilestredet til Ullevålsveien med den femkantede stjerneplassen St. Olavs plass. Eierne ønsket et høyt sosialt nivå i strøket og solgte derfor tomter med klausul mot å bygge arbeiderboliger eller anlegge støyende og illeluktende bedrifter. Den første kjøperen var arkitekt Bull, som oppførte sitt eget hus på St. Olavs plass 1, hvor bygningen for Edderkoppen teater senere ble reist.

Strøket ble ellers fylt med leiegårder i tre og fire etasjer (murbyen). Den første ble oppført på Wessels gate 15 i 1865 av den meget aktive eiendomsutvikler- og spekulant Olaus Johnsen, som i 1870-årene var byggherre for en lang rekke andre leiegårder på Meyerløkka. Leiegården fra Wessels gate 15 ble i 1999 av OBOS gitt til Norsk Folkemuseum og er gjenreist i museets «Gamleby» med leiligheter som skal illustrere urban boskikk gjennom 150 år. Olaus Johnsen oppførte og bodde selv i annen etasje i leiegården på St. Olavs plass 2. Denne gården ble senere kjøpt av Rikshospitalet, som her anla sitt apotekutsalg.

En del av det som nå kalles Meyerløkka var den tilstøtende eiendommen Brandts løkke, med adresse Ullevålsveien 5. Den omfattet arealene som tilsvarer gårdene på begge sider av St. Olavs gate, men ikke helt ned til plassen. Kunstindustrimuseet ble senere reist på Brandts løkke. Det siste stykket av St. Olavs gate fra plassen til Ullevålsveien ble opparbeidet privat av Olaus Johnsen fra 1871 etter avtale med Christiania kommune, som fikk overta gategrunnen vederlagsfritt.

Den første byggeperioden på Meyerløkka ebbet ut omkring 1875 da det meste var utbygget med leiegårder i tre etasjer. I mellomtiden overtok Rikshospitalet en stor del av Meyerløkka, hovedsakelig arealene fra løkka Bakkehuset, og begynte en stort anlagt utbygging som kom til å avgrense boligområdet på øvre del mot nordvest, langs Nordahl Bruns gate, Langes gate og Frimanns gate. Den siste byggeperiode i 1890-årene fylte et tomrom midt i området med høyere leiegårder langs Bidenkaps gate. Oslo katedralskole oppførte sin nåværende skolebygning på Ullevålsveien 31 på Meyerløkka i 1902 etter tegninger av arkitekt Carl Michalsen.

• Berg, Arno: «Meyerløkka med omgivelser», St. Hallvard 1948, s. 6-33
• Buch, Carl Egil: Et leiegårdsmiljø. Magistergradsavhandling i etnologi, UiO, Oslo 1971
• Holden, Finn: «Byløkker i Oslo», Andresen & Butenschøn AS, Oslo 2007. ISBN 978-82-7694-215-6
• Jespersen, Minna: «Meyerløkken», St. Hallvard 1933, s. 126-132
• Juhasz, Lajos: «St. Olavs gate», Byminner nr. 1, 1966, s. 2-17

• Fornyelse av fire kvartaler på Meyerløkka. Eiendoms- og byfornyelsesetatens hjemmeside, 28. juli 2010. Om byfornyelsen av Meyerløkka som ble avsluttet i juli 2010. (avlest 1. august 2010) (Arkivert fra originalen 20. desember 2012)