Hopp til innhold

OBOS

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
OBOS
Offisielt navnOBOS BBL
Org.formBoligbyggelag
Org.nummer937052766
BransjeBoligbyggelag
Etablert19. august 1929
Forgjenger(e)Hetland Boligbyggelag, Fredrikstad og Omegn Boligbyggelag, Hamar og Omegn Boligbyggelag, Elverum og Omegn Boligbyggelag, Jæren Boligbyggelag, Ensliges Landsforbunds Boligbyggelag Oslo, StorBergen Boligbyggelag, Aker boligbyggelag, Tønsberg – Nøtterøy Boligbyggelag
DatterselskapOBOS Block Watne, OBOS Sverige, OBOS Kärnhem, OBOS Nya Hem, Hammersborg Inkasso AS, Megleroppgjør AS, OBOS-banken AS, OBOS Eiendomsforvaltning AS, OBOS Eiendomsmeglere AS, OBOS Eiendom AS, OBOS Nye Hjem AS, OBOS Opennet, OBOS Prosjekt AS, OBOS Utleieboliger AS, Oslogarasjene AS, Stema Rådgivning AS, Tandem AS
HovedkontorOslo
LandNorge
Antall ansatte2 363 (2023)
Omsetning16 678 mill. kroner (2023)
Resultat700 mill. kroner (2023)
Nettsted Offisielt nettsted (no)

OBOS BBL er en medlemsorganisasjon som er Norges største boligbyggelag. OBOS har om lag 250 000 boliger under forvaltning og over 600 000 medlemmer per april 2024. Konsernsjef siden 2015 er Daniel Kjørberg Siraj. Hovedkontoret ligger på Hammersborg torg 1 i Oslo.

Fra 2014 er offisielt navn OBOS BBL. Inntil 2014 var OBOS en forkortelse for Oslo Bolig- og Sparelag.[1]

OBOS' hovedmål etter vedtektene er å bygge boliger for medlemmene, og å skaffe medlemmene fordeler de ikke kan få på egen hånd. Viktige forretningsområder er boligutvikling, bank, forsikring, eiendomsmegling, forvaltning, rådgivning, næringseiendom og digitale tjenester. Dersom flere medlemmer ønsker å kjøpe samme bolig i et OBOS-tilknyttet borettslag, er det ansienniteten i OBOS som avgjør hvem som får tilslaget. Alle medlemmer mottar medlemst OBOS-bladet, som har kommet ut siden desember 1947. OBOS-bladet er i dag ett av Norges mest leste magasiner.[trenger referanse]

OBOS er medlem av Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).

Det første OBOS-borettslaget, Etterstad 1, bygget på Etterstad i Oslo i 1931.

OBOS ble stiftet 19. august 1929 som «Oslo og omegn bolig- og sparelag» (OOBS). Boligbyggelaget ble startet av bygningsarbeidernes leder i Oslo, Martin Strandli og arkitekt Jacob Christie Kielland, og organisasjonsmodellen var inspirert av den svenske modellen for kooperativ boligbygging, der et andelslag bygger boliger for sine hussøkende medlemmer. Hvert boligprosjekt organiseres som et selvstendig datterselskap som eies av de som bor der, mens moderselskapet står for en kontinuerlig boligbygging.

I 1935 endret laget navn til OBOS, samtidig som det ble etablert en avtale med Oslo kommune om at OBOS skulle være kommunens byggende organ. Avtalen ble forlenget i 1948 etter at Oslo og Aker kommuner ble slått sammen, samtidig som Aker boligbyggelag ble innlemmet i OBOS. Aker boligbyggelag begynte med blokkbebyggelse på Høybråten og småhusbebyggelse på Flaen, og rakk også å åpne «Amalienborg» ved Trondheimsveien i 1948 før fusjonen.

I løpet av 1930-åra bygget OBOS over 2 500 boliger. Det første borettslaget som stod ferdig var Etterstad 1 i 1931. Deretter kom nye til på Tøyen, langs Maridalsveien, på Sagene, på Ila og på Balkeby, i hovedsak blokker på fem etasjer med yttervegger av murstein, der de fleste leilighetene er toroms på vel 50 m².

I etterkrigstiden fikk OBOS en viktig boligpolitisk rolle. Det ble satt i gang en storstilt boligbygging og byutvikling, der OBOS samarbeidet med Oslo kommune og Husbanken. I siste halvpart av 1940-åra bygget OBOS 3 500 boliger. Tre rom og kjøkken ble den nye standardleiligheten. På 1960-tallet ble boligene større og bedre utstyrt. Fire rom og kjøkken ble mer vanlige, og OBOS bygde både høyhus, lavblokker og rekkehus. Boligsektoren var regulert og subsidiert.

I 1950 startet utviklingen av Oslos første drabantbyLambertseter. I løpet av de neste tiårene ble det bygd tusenvis av boliger i nye bydeler utenfor den gamle bykjernen, nordover i Groruddalen og sørøstover rundt Oppsal, Manglerud, Lambertseter og til slutt Holmlia.

I 1975 bygget OBOS bolig nummer 50 000.

Samme året kom den ødeleggende Stovnerrapporten[2] om det dårlige oppvekstmiljøet i forstedene, og fremtvang den første Groruddalssatsingen med oppstart i 2007.

I tiden 1950–1976 stod OBOS for bygging av borettslag med sammenlagt 42 641 boenheter, tilsvarende 38 % av all boligbygging i Oslo i dette tidsrommet, i tillegg til borettslag reist av USBL eller frittstående selveierlag. Tildeling skjedde i tur og orden etter medlemsnummer, men tildeling etter sosiale hensyn foregikk parallelt, ettersom Oslo kommune kunne tilvise hver 4. bolig bygget av OBOS.[3]

I løpet av 1980-tallet ble boligmarkedet gradvis deregulert. Prisreguleringen på tomter ble opphevet, de statlige subsidiene til boligbygging redusert og OBOS-boligene etter hvert solgt til markedspris. OBOS gjorde «århundrets tomtehandel» på vegne av borettslagene, og kjøpte alle borettslagenes festetomter fra Oslo kommune i 1985.

Geografisk utbredelse

[rediger | rediger kilde]

De senere årene[når?] har OBOS fusjonert med andre boligbyggelag, som Tønsberg og Nøtterøy BBL, Fredrikstad og Omegn Boligbyggelag, Hetland Boligbyggelag, Jæren Boligbyggelag, Elverum og Omegn Boligbyggelag, og Hamar og Omegn Boligbyggelag. OBOS har nå[når?] avdelingskontorer i Fredrikstad, Hamar, Stavanger, Bryne, Tønsberg, Bergen og Trondheim i tillegg til Oslo.

Opprinnelig bygget OBOS boliger innenfor Oslo kommunes grenser, men i dag[når?] driver OBOS virksomhet i store deler av landet og i Sverige. OBOS er i dag[når?] en av Nordens største boligbyggere og boligforvaltere. I Sverige er hovedtyngden av det som bygges trehus som produseres på store fabrikker. Myresjøhus og Smålandsvillan er kjente merkevarer i Sverige som har noe av den samme historien som Block Watne i Norge.

Hetland Boligbyggelag (ble stiftet 6. november 1951 i daværende Hetland kommune) og i 2010 ble laget slått sammen med Oslo Bolig og Sparelag.[4] Ved sammenslåingen hadde Hetland BBL ca. 9500 medlemmer og forvaltet ca. 2500 boliger i 49 borettslag, sameier og andre selskap.

Hamar og Omegn Boligbyggelag (etablert 1. mars 1946) opererte i Hamar, Løten, Ringsaker og Stange. Ved årsskiftet 2005/2006 ble Moelv og Omegn Boligbyggelag innlemmet i Hamar og Omegn Boligbyggelag.[5] Boligbyggelaget har ca. 10 300 medlemmer og forvalter 5 400 boliger i 182 borettslag, sameier og andre selskap. I 2011 gikk dette boligbyggelaget inn i OBOS sammen med Elverum og Omegn Boligbyggelag AS .[6]

Fredrikstad og Omegn Boligbyggelag (FOBBL; etablert 1946) opererte i Kråkerøy, Onsøy, Rolvsøy, Råde, Hvaler, Sellebakk og Torp. Det meste av virksomheten var lokalisert til byområdet Fredrikstad. Boligbyggelaget hadde ca. 13 000 medlemmer og forvaltet 5 300 boliger i 179 borettslag, sameier og andre selskap. FOBBLs første borettslag ble bygget på Kongsten og var innflytningsklart i 1951. FOBBL fusjonerte 1. oktober 2011 med Oslo Bolig- og Sparelag.

Ålesund Boligbyggelag (etablert 27. november 1945) opererte i Ålesund og nabokommunene. I 2015 ble de fusjonert inn i OBOS.[7] Boligbyggelaget hadde ca. 7 600 medlemmer og forvaltet 2 600 boliger i 82 borettslag, sameier og andre selskap. Ålesund Boligbyggelag er en del av Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).

Tønsberg-Nøtterøy Boligbyggelag (stiftet 4. april 1946) opererte i Tønsberg, Re, Sandefjord og Færder kommuner. Laget var et resultat av en fusjon i 2003 mellom Tønsberg og Omegn Boligbyggelag og Nøtterøy Boligbyggelag. I 2010 fusjonerte Tønsberg-Nøtterøy Boligbyggelag med OBOS[8] i Oslo. Boligbyggelaget hadde 14 600 medlemmer og forvaltet 5 100 boliger i 449 borettslag, sameier og andre selskap (2006).

Næringseiendommer

[rediger | rediger kilde]

OBOS er også engasjert i annen virksomhet enn ren boligbygging.

I 1952 etablerte foretaket OBOS Forretningsbygg, som fra 1. april 2019 endret navn til OBOS Eiendom.[9] OBOS Eiendom har seks underenheter registrert i Brønnøysundregistrene per april 2024.[10] Selskapet eier kjøpesentre i Oslo, samt en rekke kontorbygg og hoteller. De er også involvert i en rekke utviklingsprosjekter av nye områder i både Oslo, Bergen og Stavanger.

Konsernledelse

[rediger | rediger kilde]

Konsernsjef Daniel Kjørberg Siraj tiltrådte 1. oktober 2015. Han etterfulgte Martin Mæland, som hadde ledet foretaket siden 1983.[11]

I 2023 fikk OBOS-konsernet et resultat før skatt på 700 millioner kroner.[trenger referanse]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ OBOS-Bladet, 1/2014 side 13
  2. ^ Even Kjølleberg: «Norges mest utskjelte dal», NRK 5. mars 2013
  3. ^ Per Eggum Mauseth: «OBOS i overgangsalderen», Byggekunst nr 4/1979
  4. ^ NBBL: Årsstatistikk 2010[død lenke]
  5. ^ NBBL: Årsstatistikk 2005[død lenke]
  6. ^ «En del av OBOS Innlandet». Østlendingen (på norsk). 4. oktober 2011. Besøkt 2. juni 2024. «Under et ekstraordinært årsmøte i går ble det vedtatt å fusjonere EOBBL med HOBBL og OBOS til OBOS Innlandet.» 
  7. ^ Reite, Terje (22. april 2015). «OBOS og Åbo slår seg sammen». NRK. Besøkt 1. juni 2024. 
  8. ^ NBBL: Årsstatistikk 2010[død lenke]
  9. ^ «OBOS Forretningsbygg skifter navn til OBOS Eiendom». OBOS.no. OBOS. 1. april 2019. Besøkt 30. april 2024. «OBOS’ tradisjoner med å bygge og forvalte kjøpesenter og kontorlokaler går helt tilbake til 1952, da OBOS Forretningsbygg ble etablert. Siden den gang har vi utvidet vår portefølje med større prosjekter og nyskapende byutvikling.» 
  10. ^ «Nøkkelopplysninger fra Enhetsregisteret : OBOS Eiendom AS». w2.brreg.no. Besøkt 30. april 2024. 
  11. ^ Byggeindustrien (23. juni 2015). «Daniel K. Siraj blir konsernsjef i OBOS». www.bygg.no (på norsk). Besøkt 30. april 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]