Hopp til innhold

Lars Bentsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lars Bentsen
Født21. feb. 1838[1]Rediger på Wikidata
Birkenes
Død17. mars 1919[2]Rediger på Wikidata (81 år)
Eidsberg
BeskjeftigelsePolitiker, bonde, rektor Rediger på Wikidata
PartiVenstre
NasjonalitetNorge
Medlem avRene Venstre
Stortingsrepresentant
1877–1888 og 1895–1900
ValgkretsNordre Trondhjems amt

Lars Martinius Bentsen (født 21. februar 1838Birkeland i Aust-Agder, død 17. mars 1919 i Eidsberg i Østfold) var en norsk skolebestyrer, gårdbruker og politiker (V). Han drev folkehøyskole og stort gårdsbruk i Stjørdal og var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt (Nord-Trøndelag) 1877–1888 og 1895–1900.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp på Birkeland som sønn av gårdbruker Bent Gundersen og hustru Gunhild Osmundsdatter. Han giftet seg i 1869 med Kamma Thyra Severine Fleischer, datter av kjøpmann Fredrik Ludvig Fleischer i Fredrikstad. Etter Holt seminar underviste han ved allmueskoler i Østre Aker og Fjære og ved Fredrikstad borgerskole. Han ble også utdannet reserveoffiser.[3][4][5]

I Aker kom han i berøring med den grundtvigske bevegelsen, især gjennom Olaus Arvesen og Christopher Bruun. I 1867 dro han på studiereise til København, egentlig for å forberede seg på å overta svigerfarens forretning. Bentsen ble imidlertid så sterkt grepet av grundtvigianerne at han avtalte med H.K. Foosnæs, som han møtte på Christen Kolds folkehøyskole, å opprette den første folkehøyskolen i det nordenfjelske Norge. Fra 1868 holdt de folkehøyskole på Ree og senere Østre Husby i Stjørdal. Foosnæs flyttet tilbake til Beitstad i 1872, og Bentsen drev folkehøyskolen alene frem til 1876.[3][6] I 1869 kjøpte Bentsen den hittil vanskjøttede gården Kvithammer av apoteker Hirsch.[5] Bentsen ble også en av foregangsmennene i jordbruket i Stjørdal på 1800-tallet, etablerte gårdsmeieri, tok i bruk gressfrø, og var blant de første til å ta i bruk nytt utstyr, som potetopptaker.[7] Mellom 1887 og 1893 forpaktet han bort gården i Stjørdal og drev møllebruk i Vestre Moland.[3][4]

Bentsen var blant de velhavende i Stjørdal, men stod bondestanden nært.[8] Bentsen var medlem av Nedre Stjørdal herredsstyre 1872–1882, fra 1874 som medlem av formannskapet.[3][4] I sin tid i Vestre Moland var han også medlem av herredsstyret og formannskapet samt formann i skolestyret. Han var medlem av skolelovskommisjonen som gjorde forarbeidet for folkeskoleloven av 1889.[4]

Bentsen var stortingsmann for Nordre Trondhjems amt 1877–1888 og 1895–1897, og møtte fast for statsråd Peter Holst fra februar 1898 og ut 1900.[4] Bentsen arbeidet mest med skolesaker i Stortingets kirkekomité. Han tilhørte «det rene Venstre» og støttespillerne til Johan Sverdrup. Han var blant «de tretti tyranner» som i 1880 drev frem det såkalte 9. juni-vedtaket, som endelig stadfestet statsrådenes møteplikt i Stortinget. Bentsen var kompromissløs i statsrådssaken, og ble derfor holdt utenfor riksretten i 1883. Han var også blant de seks venstremennene som stemte imot kompromisset som tillot Sverdrups regjeringsdannelse i 1884.[3]

I 1898 ble han bestyrer ved Kristiania offentlige blindeskole på Huseby, og solgte Kvithammer til Johan Reinert Vikan året etter.[5] I 1902 kjøpte han storgården Sulerud i Eidsberg, som sønnen Thorvald Bentsen drev frem til han fikk skjøte på den i 1912.[3][4][5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 1 : Biografier A-K, side(r) 67[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Stortinget og statsrådet : 1915–1945. B. 1 : Biografier, side(r) 8[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f Koht, Halvdan (1923). «Bentsen, Lars Martinius». Norsk biografisk leksikon. Bd. 1: Aabel–Bjørnson (1 utg.). Oslo: Aschehoug. 
  4. ^ a b c d e f Lindstøl, Tallak (1914). Stortinget og statsraadet 1814–1914. Bd. 1, d. 1: Biografier A–K. Kristiania. s. 67–68. 
  5. ^ a b c d Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Bd. 2, d. 1: Stjørdal herad. Stjørdal. 1950. s. 175–176. 
  6. ^ Leirfall, Jon (1972). Stjørdalsboka, bd. 1, d. 3: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal. s. 411–412. 
  7. ^ Leirfall, Jon (1972). Stjørdalsboka, bd. 1, d. 3: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal. s. 92, 116, 122, 170. 
  8. ^ Leirfall, Jon (1972). Stjørdalsboka, bd. 1, d. 3: Liv og lagnad i Stjørdalsbygdene. Stjørdal. s. 237. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]