Christopher Bruun
| Christopher Bruun | |||
|---|---|---|---|
 Foto: Anders Beer Wilse | |||
| Født | 23. sep. 1839[1] Christiania | ||
| Død | 17. juli 1920[1] (80 år) Gausdal | ||
| Beskjeftigelse | Prest, redaktør | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Far | Johan Peter Bruun[2] | ||
| Parti | Venstre Moderate Venstre | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund | ||
Christopher Arnt Bruun (født 23. september 1839 i Kristiania, død 17. juli 1920) var prest i Den norske kirke. På side 16 i Vegard Slettens bok Christopher Bruun : einsleg stridsmann gis det uttrykk for at han kan ha vært modellen for Henrik Ibsens rollefigur Brand, og skal ha vært preget av en innbitt fasthet samtidig som han stadig ble grepet av tvil.
Bruun var akademikersønn fra Kristiania, men moren ble tidlig enke og måtte flytte til Hedemarken med tre små barn.
Allerede som elleveåring opplevde han en moralsk vekkelse, da en kamerat begikk en lettsindig[klargjør] handling. Han reiste som ung mann til Roma, og hans kristne tro ble styrket da han ble grepet av historien om de første kristne i byen.[trenger referanse]
Under krigen mellom Danmark og Preussen/Østerrike lot han seg verve som menig soldat, og han uttrykte stor skuffelse over de som ikke fulgte ham i dette.[trenger referanse]
Senere ble han en ledende skikkelse i folkehøgskolebevegelsen, han grunnla selv en folkehøgskole sammen med andre i 1867. Den lå i Sel i Gudbrandsdalen, men ble senere flyttet til Vonheim i Gausdal ikke langt unna Aulestad der Bjørnstjerne Bjørnson bodde. De to kom først godt overens, men etter en opphetet diskusjon om helvete falt de ut av det med hverandre.[trenger referanse]
Bruun ble redaktør i tidsskriftene For frisindet Christendom og For Kirke og Kultur, som han brukte til å spre sine meninger.[trenger referanse] Han var blant annet dypt rystet over at en notorisk utro konge var kirkens overhode, og kalte dette en «himmelropende uhyrlighet». I 1905 stod han på svenskekongens parti, og reiste til Danmark for å få trykt Til det norske Folk, et opprop mot unionsoppløsningen, fordi ingen i Norge ville utgi det. Vegard Sletten forteller på side 430 i Christopher Bruun : einsleg stridsmann at «1000 eksemplar vart sende på omvegar til Christiania og for det meste delte ut kring i husa. Litt vart og selt i Christiania og i København.».
Gjennom ekteskapet med Kari Skar (1851–1924) var han bestefar til Vegard Sletten og ble svoger til Matias Skard og Johannes Skar, samt onkel til Bjarne, Eiliv, Olav og Sigmund Skard.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Chr. Bruun. Folkelige Grundtanker. Hamar 1878.
- Foredrag i Oftedalssagen : holdt i Bethania 7de December 1891 (Stavanger, 1891)
- Tre Foredrag for de Vakte (Kra., 1891)
- Om Freds- og Forsvarssagen (Chra., 1895)
- Om Jesus som menneske (Kra., 1898)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Christopher Arndt Bruun, Norsk biografisk leksikon ID Christopher_Bruun, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ nbl.snl.no, besøkt 29. desember 2018[Hentet fra Wikidata]