Hopp til innhold

Krishna (elv)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Krishna
LandIndias flagg India
DelstaterMaharashtra, Karnataka, Andhra Pradesh
Lengde1 300 km
Nedbørfelt258 948 km²
StartMahabaleshwar
  – Høyde1 337 moh.
MunningBengalbukta
Krishna
Krishna renner i øst-vest retning i Sør- og midt-India. Andre store elver i India er også tatt med.
Kart
Krishna
17°55′28″N 73°39′36″Ø
Krishna på Commons
Krishna i Vijayawada (2007)

Krishna (marathi: कृष्णा नदी, kannada: ಕೃಷ್ಣಾ ನದಿ, telugu: కృష్ణా నది) er en av de lengste elvene i India med sin lengde på ca. 1 300 km. Den har sitt utspring nær Mahabaleswar i Maharashtra, hvorfra den løper gjennom Sangli og ut i et stort delta i Bengalbukta ved Masulipatnam i Andhra Pradesh. Krishna gir vann til et bredt belte irrigasjonskanaler, og er seilbar kun i deltaområdet.

Den tradisjonelle kilden for elven er en stråle fra munnen av en statue av en ku i det gamle tempelet Mahadev i Mahabaleshwar.

Over elven er det bygget to store demninger: en ved Srisailam, som heter Srisailam-demningen, og den andre ved Nagarjuna Hill, som har navnet Nagarjuna Sagar-demningen. Sistnevnte regnes for å være den største jorddemningen i verden med et vannreservoar som dekker dusinvis av kvadratkilometer.

Elveløp

[rediger | rediger kilde]

Krishna springer ut ved Mahabaleshwar i Maharasthra i vest og møter Bengalbukta ved Hamasaladeevi i Andhra Pradesh på østkysten. Den renner også gjennom delstaten Karnataka. Deltaet til elven er en av de mest fruktbare regionene i India og var hjemmet til de gamle Satavahana- og Ikshvakudynastiene og deres solkonger. Vijayawada er den største byen langs Krishna-elven.

Økologisk sett er dette blant verdens mest katastrofale elver, ettersom den forårsaker enorm jorderosjon i monsunperioden. Elven har stor og rasende vannføring, ofte har den en dybde på mer enn 23 m (75 ft). Ironisk sett er det et uttrykk i marathi (språket som brukes i Maharasthra) som sier "sunt vaahate Krishnamaai", noe som kan oversettes til «stille renner Krishna». I overført betydning brukes også dette uttrykket til å beskrive hvordan en person bør være, like stille som Krishna-elven. Men i virkeligheten fører Krishna til at store mengder jord eroderer i perioden juni-august hvert år. I denne perioden tar Krishna fruktbar jord fra Maharashtra, Karnataka og vestlige deler av Andhra Pradesh, og frakter jorda med seg til deltaregionen.

Nedslagsfelt

[rediger | rediger kilde]

Krishnas nedslagsfelt strekker seg over et område på 258 948 km², noe som utgjør nærmere 8 % av Indias totale landareal. Feltet ligger i delstatene Andhra Pradesh (113 271 km²), Karnataka (76 252 km²) og Maharashtra (69 425 km²).

Krishna har sitt utspring i det Vestlige Ghats ved en høyde på rundt 1 337 moh., nord for Mahabaleshwar og ca. 64 km fra Arabiahavet. Deretter renner den ca. 1 300 km før den munner ut i Bengalbukta. Sideelvene som går i ett med Krishna er Ghataprabha, Malaprabha, Bhima, Tungabhadra og Musi.

Mesteparten av nedslagsfeltet utgjør kupert og bølgete land, bortsett fra den vestlige grensen som har blitt til av en ubrutt linje av Det Vestlige Ghats' fjellrekker. De viktigste jordtypene som finnes i dette området er svartjord, rød jord, lateritter, alluvium, blandet jord, saltholdig jord og alkalijord.

Det har blitt vurdert å ha en årlig vannoverflate på 78,1 km³ i gjennomsnitt i Krishnas nedslagsfelt. Av dette er 58,0 km³ vann brukbart. Nyttbar område i nedslagsfeltet utgjør ca. 203 000 km², med andre ord 10,4 % av Indias totale brukbare landområder.

Sideelver

[rediger | rediger kilde]

Krishnas viktigste sideelv er Tungabhadra, som blir formet av Tunga-elven og Bhadra-elven, begge med utspring i det Vestlige Ghats. Andre sideelver inkluderer Koyna, Bhima (og dens sideelver som f.eks. Kundali, som er kilde for den øvre delen av Bhima), Malaprabha, Ghataprabha, Yerla, Warna, Dindi, Musi og Dudhganga.

Elvene Koyna, Vasna, Panchganga, Dudhganga, Ghataprabha, Malaprabha og Tungabhadra går sammen med Krishna fra høyre side, mens Yerla, Musi, Maneru og Bhima renner sammen med Krishna fra den venstre siden. Tre sideelver møter Krishna ved Sangli. Warana-elven møter Krishna nær Haripur i Sangli-distriktet. Dette møtestedet er også kjent som Sangameshwar. Panchganga møter Krishna i Narsobawadi ved Sangli. Dette området er veldig hellig for hinduer. Det blir sagt at Lord Dattatraya tilbragte noen dager i Audumber på bredden av Krishna.

Sideelvene til Krishna inkluderer:

Vannkraft

[rediger | rediger kilde]

På grunn av elvens store lengde og vannføring, er det konstruert mange demninger på elven:

Templer og hellige steder

[rediger | rediger kilde]

Templer som Dattadeva-templet, som er veldig hellig blant folket i Maharashtra, ligger på bredden av Krishna i Narasoba Waadi. Sangameshwar Shiva-templet i Haripur og Ramling-templet er også lokalisert på bredden av Krishna, i nærheten av Sangli.

Kjente pilegrimssteder som Audumber og Narsoba Waadi ligger på bredden av Krishna-elven, nær Sangli i delstaten Maharashtra. Kudalasangama ligger i nærheten av Bagalkot i Karnataka. Srisailam har et gammelt tempel for guden Shiva. Den internasjonale Kalachakrafestivalen ble feiret med Dalai Lamas tilstedeværelse i Amarvati, hovedstaden i det imperiale Satavahana-dynastiet som regjerte i Sør-India i 400 år og et sete for den buddhistiske lærdommen. Vijayawada på elvens venstre bredde har et kjent tempel liggende på Indrakeeladri-fjellet, dedikert til hindugudinnen Kanaka Durga.

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Krishna_(elv)&oldid=17848511»