Kong Lear

Kong Lear
orig. King Lear
Forfatter(e)		William Shakespeare
Språk		Engelsk
Tilblivelse		1606
Sjanger		Skuespill
Utgitt		1605
Forlag		Gyldendal Norsk Forlag Aschehoug forlag
Oversetter(e)		Edvard Hoem (1981) Arthur O. Sandved(1995) Med flere (se egen seksjon under)
Sider		241
Kong Lear på Commons

Kong Lear (engelsk King Lear) er et skuespill av William Shakespeare. Det er sammen med Hamlet, Romeo & Julie, Othello og MacBeth regnet blant Shakespeares aller største tragedier, og dermed verdenslitteraturens største teaterstykker overhodet. Det er antatt skrevet i 1605, og er basert på sagnet om kong Leir som blir svindlet av sine døtre etter han har fordelt arven til de to som snakker best om ham. Slik tar sagnet opp problemet med at man ikke alltid skal høre på hva folk sier, og man skal ikke la seg forlede av ros, men Shakespeare gir historien en kunstnerisk form som løfter den til å omhandle langt mer enn dette.

Det et av Shakespeares mest sammensatte og komplekse stykker. Der Hamlet har én klar hovedrolle og én klar konflikt som driver hele stykket, har Kong Lear opptil 8 roller som gjennomgår en utvikling og har en karaktertegning som kjennetegner en hovedrolle. Likevel er det Kong Lear og hans tragedie som utgjør hovedhandlingen i stykket, og den får etterhvert sublime proporsjoner med store spørsmål om hva mennesket er og hvordan det skal utholde sin skjebne. Kong Lear mister forstanden i møte med sin, men kan likevel ikke unnslippe å være menneske og være konge. Dette er en skjebne han deler med Hamlet.

Av de fire store tragediene til Shakespeare har Kong Lear og Hamlet flest felles trekk. Othello skiller seg ut ved at hele tragedien er iscenesatt av en enkel karakter – Iago – og baserer seg på en løgn. MacBeth skiller seg ut ved sin voldsherlighet, og ved å ha en hovedrolle (MacBeth) som ikke er noe godt menneske, og som er drevet av slette motiver som maktbegjær og grådighet. Kong Lear er selv skyld i sin tragedie, men han er selv uvitende inntil det er for sent og som kong Oidipus blind for konsekvensene. På denne måten oppfyller tragedien kriteriene for katarsis fra Aristoteles poetikk.

Kong Lear av Britannia har bestemt å dele landet sitt mellom sine tre døtre Gonerill, Regan og Cordelia, på en slik måte at han ikke mister makten over landet. Til dette krever han troskapsløfte fra dem. «Gonerill og Regan» gir det han ber om, men hans yngste og den datteren han liker best kan ikke gi ham det. Av intet kommer intet sier han og deler landet mellom de to andre døtrene og forviser Cordelia til kongen av Gallia. Men det han ikke visste var at han gjorde en uhyre stor feil ved denne beslutningen.

Tragedien om Konge Lear er lagt til en fjern førkristen tid, der grensen mellom myte og historie er vanskelig å skille. Med Kong Lear videreutvikler han de samme temaene som i «Macbeth», men på en mørkere måte.

• Lear, konge av Britannia
• Gonerill, datter av Lear
• Regan, datter av Lear
• Cordelia, datter av Lear
• Kongen av Gallia (Frankrike)
• Hertugen av Burgund
• Hertugen av Albany (Alba), gift med Gonerill
• Hertugen av Cornwall, gift med Regan
• Jarlen av Gloucester
• Edgar, hans eldste sønn
• Edmond, hans uekte sønn
• Jarlen av Kent
• Curan, en hoffmann
• En herre
• Oswald, Gonerills forvalter
• En gammel mann, Gloucesters leilending
• En kaptein
• En herold
• En narr, i Lears tjeneste
• Riddere, herrer, soldater, pasjer, budbærere, tjenere.

Skuespillet blir ofte tolket i samsvar med skuespillet «Macbeth», som ble skrevet et år etter Kong Lear. Begge disse skuespillene tar for seg maktgalskap, ærgjerrighet, hovmot, stolthet, brutalitet og smerte. Mens «Macbeth» går dypere inn i det onde mennesket, der begjæret og forræderi sloss mot moralen og etikken, dreier Kong Lear seg om samfunnet, der begjær og forræderi styrer samfunnet og hva som blir oppnådd i samfunnet. For alle samfunnsborgere vil oppnå den samme posisjonen som den ledende personen, mens den ledende personen vil beholde dette og gjør alt for å beholde sin posisjon.

Av den grunn er skuespillet brennaktuelt og blir av litteraturhistorikeren A.C. Bradley i boka «Shakespearean Tragedy» fra 1904 betegnet som det viktigste Shakespeare-skuespill i moderne tid.

• Sofokles: Kong Oidipus (427 f.Kr.).
• Geoffrey av Monmouths Historia Regum Britanniae (De britiske kongenes historie) (1136), fortellingen om kong Leir
• John Higgins: A Mirror for Magistrates (1574).
• Sir Philip Sidney: Countess of Pembroke's Arcadia (1580–90).
• Michel de Montaigne: Essayer (1580).
• Raphael Holinshed: The Chronicles of England, Scotlande, and Irelande (1587).
• William Warner: Albion's England (1589).
• Edmund Spenser: The Faerie Queene (1590).
• Elizabethan: The true Chronical History of King Leir and his three daughters, Gonorill, Ragan and Cordella (1594).
• Samuel Harsnett: A Declaration of egregious Popish Impostures (1603).
• John Marston: The Malcontent (1604).
• Sir Philip Sidney: The London Prodigal (1605).
• William Camden: Remaines Concerning Britaine (1606).

• 1971: Peter Brook, King Lear. Paul Scofield som Kong Lear.^[1]
• 1985: Akira Kurosawa, Ran. Tatsuya Nakadai som Lord Hidetora Ichimonji (Kong Lear).^[2]
• 1999: Brian Blessed, King Lear. Brian Blessed som Kong Lear.^[3]

Norge

• 1937: Nationaltheatret. Egil Eide som Kong Lear. Regi: Johanne Dybwad.
• 1985: Fjernsynsteatret. Miniserie. Knut Wigert som Kong Lear. Regi: Per Bronken
• 1989: Nationaltheatret. Espen Skjønberg som Kong Lear. Regi: Stein Winge.
• 2007: Trøndelag Teater. Svein Tindberg som Kong Lear. Regi: Kjetil Bang-Hansen.^[4]
• 2014: Den Nationale Scene. Bjørn Willberg Andersen som Kong Lear. Regi: Tim Carroll

England

• 2007: Courtyard Theatre. Ian McKellen som Kong Lear. Regi: Trevor Nunn.^[5]

• 1924: Somes forlag, oversatt av Gunnar Reiss-Andersen (første utgave).
• 1978: Gyldendal, oversatt av Peder W. Cappelen, ISBN 8205108897
• 1981: Forlaget Oktober, gjendiktet av Edvard Hoem (på nynorsk), ISBN 8205132321.
• 1995: Aschehoug, gjendiktet av Arthur O. Sandved (på bokmål), ISBN 8203200915.