Jernbane i Georgia

Jernbanen i Georgia drives av det nasjonale, statseide jernbaneselskapet Georgian Railway LLC (georgisk: Sakartwelos Rkinigsa). Georgia ligger godt plassert på den korteste ruten mellom Europa og Sentral-Asia, og er en viktig jernbanearterie som forbinder Svartehavet og Det kaspiske hav.^[1] Georgias hovedbane er bygd etter standard russisk sporvidde (1 520 mm), og er fullstendig elektrifisert.^[2] Den har en samlet lengde på 1 329,9 km, og består av 1 422 broer, 32 tunneler, 22 stasjoner for passasjertrafikk og 114 stasjoner for godstrafikk.^[2]

Den første jernbanen, som gikk mellom Poti og Kvirila (dagens Zestaponi), ble bygget i 1865 og var i drift fra 1871.^[1] Det første passasjertoget kjørte den 10. oktober 1872 fra Poti til Tbilisi sentralstasjon.^[1]

Fra denne hovedbanen ble jernbanenettet utvidet med forbindelsene Rioni-Kutaisi (1877), Rioni-Tqibuli (1887) og Zestaponi-Tsjiatura (1895). Banen mellom hovedstaden Tbilisi og Baku ble operativ i 1883, og gjorde det mulig å transportere aserbajdsjansk olje gjennom havnen i Batumi. I 1899 ble det opprettet en jernbaneforbindelse mellom Georgia og Armenia.^[1] Banen mellom Khasjuri og Bordzjomi ble bygget i 1894, og den smalsporede linjen fra Bordzjomi til Bakuriani var operativ fra 1902, til fordel for høy nivås skientusiaster i området. Sidesporet på Kakheti-banen var ferdig anlagt i 1915.^[1]

Den andre storstilte utbyggingen av jernbanen i Georgia fant sted som følge av rask industrialisering og behovet for bedre distribusjon av landbruksprodukter, inkludert te, sitrus og vin. Dette resulterte i byggingen av sidespor til banene: Natanebi-Ozurgeti (1924), Brotseula-Tsqaltubo (1934), Senaki-Ingiri-Gali (1930), Gali-Otjamtjira-Sukhumi (1938) og Gori-Tskhinvali (1940). Byggingen av Sukhumi-Adler, som gjorde det mulig å forbinde Georgias jernbane med det russiske jernbanenettet, begynte under andre verdenskrig og var i full drift fra 1949.^[1]

Den nye strekningen mellom Marabda og Akhalkalaki åpnet 31. desember 1986.^[1] For tiden er det planer om å reparere og oppgradere denne banen og forlenge den til å krysse den tyrkiske grensen mot Kars, og dermed gjenopprette en direkte trasé mellom Kars, Baku og Tbilisi. (Mellom 1899 og 1993 var det mulig å reise mellom Kars og Tbilisi via Gyumri (Alexandropol, Leninakan), men denne traséen ble hindret med stengingen av den tyrkisk-armenske grensen.)

På grunn av den tøffe topologien i Georgia med kupert terreng, har jernbaneingeniører ofte møtt noen vanskelige utfordringer. I 1890 ble treskinnesporene i Tsipa-tunnelen anlagt, noe som tillot raskere passasje for øst-vest-trafikk.^[1] Den 16. august 1932 kjørte det første elektriske toget for første gang i Sovjetunionen, nærmere bestemt i Surami-passet. General Electric Company produserte de første åtte elektriske lokomotivene av klasse S for driften, etterfulgt av ytterligere klasse 21 S-lokomotiver bygget av Kolomna og Dinamo fabrikk mellom 1932 og 1934. I løpet av november 1967 hadde det georgiske jernbanenettet blitt fullstendig elektrifisert, inkludert den smalsporede banen mellom Bordzjomi og Bakuriani.^[1]

Etter andre verdenskrig, nærmere bestemt fra 1946, kom sovjetiske hæringeniører med muligheten for å tilknytte de to landenes jernbanenettverk sammen. Georgias jernbane fikk moderne kommunikasjonssystem, automatisering og helautomatiske blokksystemer (Automatic Block Signal, ABS). Denne utviklingen ble fulgt av innføring av radiokommunikasjonssystemer for togførere, konduktører og andre togansatte, og denne prosessen ble fullført først i 1949.^[1]

Etter Sovjetunionens oppløsning tok den georgiske regjeringen kontroll over mange av de viktigste eiendelene i det nye landet, og en aggressiv privatiseringskampanje ble satt i gang. Eiendelene til den georgiske jernbanen ble tatt over av et helt nytt, fullstendig statseid selskap, The Georgian Railway LLC, som drives under offentlig rett av Enterprise Management Agency, som igjen er en del av ministeriet for økonomisk utvikling. Selskapet er ansvarlig for både styringen og vedlikeholdet av jernbaneinfrastruktur, samt all drift av passasjer- og godstjenester. Laget som utgjør ledelsen består av: Forsamlingen av partnere (The Assembly of Partners), representantskapet (Supervisory Board) og styret (Board of Directors).^[2]

Etter krigen i Sør-Ossetia 2008 gikk styrker fra Russlands hær inn i Georgia og påførte skade på viktig georgisk infrastruktur. Dette inkluderte en jernbanebro i nærheten av den vestgeorgiske byen Kaspi^[3] og utlegging av miner på hovedbanen vest for Gori, noe som førte til at et oljetog avsporet og gikk fullstendig i flammer.^[4]

Banene i Abkhasia og Sør-Ossetia er ikke under Georgian Railway LLC's kontroll. Banene fra Nikozi til Tskhinvali (5 km) og fra Otjamtjira til Inguri-elven er ikke i bruk. Jernbanestrekningene fra Psou til Otjamtjira og fra Otjamtjira til Tqvartjeli regnes som en del av den abkhasiske jernbanen.

Georgia har jernbaneforbindelse til følgende land:

• Samme sporvidde – 1 520 mm
  • Russland - finnes forbindelse via utbryterrepublikken Abkhasia, men denne har vært stengt siden krigen i Abkhasia (1992-1993)
  • Aserbajdsjan - finnes forbindelse (Tbilisi-Baku-banen), en ny, normalsporet (1 435 mm)forbindelse er foreslått
  • Armenia - finnes forbindelse (Tbilisi-Gyumri–Jerevan-banen)
  • Tyrkia - en normalsporet linje mellom Akhalkalaki og Kars er under utbygging, og denne vil forbindes med Georgias jernbanenettverk (med sporvidde på 1 520 mm) i Akhalkalaki^[5]

• Transport i Georgia

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Rail transport in Georgia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Hjemmesiden til Georgian Railway