Jamnakulturen

Jamnakulturen (fra russisk/ukrainsk: яма, «grop», også nevnt som Gropgravkulturen eller Okergravkultur) er en sivilisasjonskultur fra sen kobberalder og tidlig bronsealder i området mellom elvene Bug i Ukraina og Dnestr i Romania på den pontisk-kaspiske steppe i løpet av 3500-tallet og 2200-tallet f.Kr. Kulturen var overveiende nomadisk, men en del jordbruk ble drevet i nærheten av elver og ved noen få bygdeborger.

Hva som er karakteristisk for denne kulturen er at folket begravde sine døde i en gropgrav dekket av en haug (kurgan/tumuli) og hvor liket ble plassert i en makelig stilling med bøyde knær. Kroppene ble dekket med oker. Flere graver har blitt funnet i disse haugene, ofte som senere gravlegginger.

Det ble gitt dyreoffer med i graven fra kuer, griser, sauer, geiter og hester, et trekk som er knyttet til både urindoeuropeere (PIE) og urindoiranere.^[1]

Den tidligste levninger i Øst-Europa av en vogn eller kjerre med hjul er blitt funnet i gravhaugen «Storozhova mohyla» i Dnipropetrovsk, Ukraina, utgravd av A.I. Trenozhkin, og er blitt knyttet til Jamnakulturen.

Den nylig oppdagede offergraven i Luhansk, eller templene som også har blitt kalt for «ukrainske pyramider», har blitt karakterisert som en helligdom på en høyde hvor mennesker muligens ble ofret.

Jamnakulturen er identifisert med de sene urindoeuropeere i Kurgan-hypotesen til arkeologen Marija Gimbutas, og betraktes således som en kandidat for opprinnelsessted («urhjem») for det indoeuropeiske språket, sammen med foregående Sredny Stog-kulturen.

Jamnakulturen er blitt antatt å ha sitt opphav i sentrum av Volga-baserte Khvalynsk-kulturen og Sredny Stog-kulturen som var basert sentralt ved elven Dnepr. I dens vestlige retning ble kulturen avløst av katakombekulturen; i øst av Poltavka-kulturen og Srubna-kulturen.

Fra samlingen til museet Eremitasjen i St. Petersburg

• Mallory, J. P. (1997): «Yamna Culture» i: Encyclopedia of Indo-European Culture, Fitzroy Dearborn.