Jacob de Petersen

Jacob de Petersen
Født		26. sep. 1622 Rendsburg
Død		26. okt. 1704[1] (82 år) Heiligenberg[2]
Beskjeftigelse		Kammerherre
Nasjonalitet		Kongeriket Danmark
Våpenskjold
Jacob de Petersen på Commons

Jacob Baron og Pfalzgreve de Petersen (Rendsburg, 26. september 1622–Leusden, 26. oktober 1704) var kammerherre for kong Frederik III av Danmark og Norge. Han var Pfalzgreve (Comes Palatinus), riksbaron til Det tysk-romerske rike, og herre til Engelenburg, Aschat og Heiligenberg.^[3]

Jacob De Petersens forfedre var fra Rendsburg, og han regnes som stamfar til de riksbaronene De Petersen som emigrerte til Nederland. Jakob de Petersen var kammerherre hos kong Frederik III av Danmark og Norge. Etter interne politiske stridigheter med den innflytelsesrike Christoffer von Gabel måtte han forlate Danmark-Norge, og ble deretter utnevnt av hertugen av Braunschweig-Lüneburg til å være hans resident i Nederland i 1664.

Den 22. april 1669 giftet Jakob de Petersen seg i Sloten med Catharina Bickers (1642 Amsterdam–1678 Utrecht), sannsynligvis enke etter sin første ektemann Christian Ditlev Testmann (16. nov. 1635 Rendsburg-), datter av Jacob Bickers (1612–1676), herre til Engelenburg, og Alida Bickers (1628–1702) «vrouwe van Engelenburg, datter av Andries Bickers (14. sept. 1586 Amsterdam–24. juni 1652 sst.), herre til Engelenborg (-burg), og Trijn (Chatarina) Jansdatter Gausneb Tengnagel (1595 Amsterdam–okt. 1652). Gjennom dette ekteskapet ble han også i familie med den Joachim Irgens, som var gift med Cornelia Bickers (1629–1708), som nemlig også var datter av Andries Bickers. De Petersen og hans kone hadde syv barn, som alle vokste opp i Utrecht. I 1676 ble ham og hans etterkommere utnevnt til riksbaroner av keiser Leopold I. Som høyeste verdighet ble han tildelt den keiserlige palatin og verdigheten til en Pfalzgreve.^[4]

Da Joachim Irgens døde i 1675, var boet etter ham konkurs, og hans enke Cornelia Bickers kom i prosesser med en rekke kreditorer.

Lagmann Gjert Lange, som hadde vært forvalter for Irgensgodset, hadde fått pant i alle eiendommene i Nord-Troms, i alt ca. 120 gårdsnummer og 80 til 90 finnerydninger. Lange satt med godset som pant i årene 1686–1705. Ved en høyesterettsdom i 1705 fikk Cornelia Bickers rådighet over godset igjen ved å løse ut Lange, og summen ble visstnok stilt til rådighet av Jacob de Petersen. De Petersen hadde også meldt sine krav i boet ved å vise til et pantebrev av 1677, men hans arvinger ble eiere av Tromsøgodset først i 1713. En Hans Graa forvaltet denne delen av godset omkring 1680, deretter Andreas Tønder i årene 1690–1710, og etter ham kom Carsten Andersen Bernhoft. Michael Hvid forvaltet deretter baron de Petersens gods fra 1716 fram til salget i 1751.

Også på Helgeland ble Jacob de Petersen eier av en del gods etter Joachim Irgens, i alt ca. 80 gårdsnummer. Dessuten fulgte det med en hel del tiende, leding, lappeskatt, jektereising, samt sikt og sakefall. Fogd Peder Christophersen Broch var en tid forvalter for denne delen av baron de Petersens gods. Fra 1711 ble godset forpaktet av Jørgen Sverdrup, og etter hans død 1732 overtok hans sønner, først Anders og deretter Peter Jakob, forpaktningen inntil godset ble solgt i 1751.

Baronen selv hadde visstnok ikke tenkt å bli godseier i Nord-Norge. Han satte aldri sin fot på norsk jord, og skaffet seg merkelig nok heller aldri noe skjøte over eiendommene. Den eldste sønnen hadde samme navn som faren, og representerte arvingene i boet etter faren. I 1751 kjøpte Trondheimsborgeren Johan Christian Hvid, sønn av Michael Hvid, baron de Petersens gods i Nord-Troms og på Helgeland ved et høytidelig dokument undertegnet i Amsterdam.

• Coldevin, Axel: Jordegods og storgårder i Nord-Norge. Trondheim, 1943.
• Hauglid, Anders Ole: Balsfjorden og Malangens historie – fram til 1830-åra. 1981.
• Opmerkingen over de geslachten behandeld in Nederland's Adelsboek. 1949 (PDF; 8,8 MB).