De forente Nederlandene
| Republiek der Zeven Verenigde Nederlanden De forente Nederlandene | |||||
| |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
 | |||||
| Hovedstad | Haag | ||||
| Språk | Nederlandsk | ||||
| Religion | Den nederlandske reformerte kirke, foruten jødedom, katolisisme og anabaptisme | ||||
| Styreform | Republikk | ||||
| Historisk periode | Tidlig nytid | ||||
| - Løsrivelse fra De spanske Nederlandene | 1581 | ||||
| - Freden i Münster, formell anerkjennelse | 1648 | ||||
| - Fransk invasjon | 1795 | ||||
| Valuta | Gylden | ||||
De forente Nederlandene (nederlandsk: Republiek der Zeven Verenigde Nederlanden eller Republiek der Zeven Verenigde Provinciën) var en europeisk republikk som oppstod i 1581 i forbindelse med åttiårskrigen, og tok slutt ved den franske invasjonen i 1795. I dag er dette historiske landet en del av Nederland. Republikken bestod av syv provinser, hver med egen regjering og høy grad av selvstendighet, og et antall «generalitetsland», som ble styrt direkte av generalstatene som hadde sitt sete i Haag og bestod av representanter fra hvert område.
Provinsene i De forente Nederlandene var grevskapet Holland, grevskapet Zeeland, dominium Utrecht, hertugdømmet Geldern, dominium Overijssel, Friesland og dominium Groningen. Drenthe hadde en egen regjering (nederlandsk: Statenvergadering), men hadde ikke stemmerett i Generalstatene.
Historie
[rediger | rediger kilde]Frem til 1500-tallet bestod Nederlandene (omtrent dagens Benelux) av en rekke hertugdømmer, grevskaper og høystift, de fleste under den tyske keiserens overhøyhet, og under habsburgsk styre. I 1568 ledet Vilhelm I av Oranien et opprør mot kong Filip av Spania, på grunn av kronens harde skattepolitikk, religiøse forfølgelser og forsøk på politiske reformer. Konflikten, som kalles åttiårskrigen, ble etterhvert del av tredveårskrigen og endte formelt med denne i 1648.
I 1579 gikk de nordlige provinsene sammen om Unionen i Utrecht, en politisk og militær allianse. I 1581 erklærte de sin uavhengighet fra den spanske kronen ved Avsvergelsesakten. Etter mislykkede forsøk på å tilby tronen til hertugen av Anjou, kongen av Frankrike og dronningen av England, ble unionen en republikk.
På 1600-tallet var Nederlandene Europas rikeste og høyest utviklede stat, med et verdensomspennende handelsimperium og Europas største handelsflåte. Den religiøse toleransen var relativt stor, og mange protestantiske og jødiske flyktninger fra andre deler av Europa slo seg ned i landet.[trenger referanse] Den nederlandske gullalderen så også store kunstnere som Rembrandt og Vermeer, tenkere som Spinoza og vitenskapsmenn som Anton van Leeuwenhoek og Christiaan Huygens.
Storhetstiden tok slutt med de mange krigene mot England og Frankrike, og fra begynnelsen av 1700-tallet kunne ikke lenger den nederlandske flåten måle seg med den engelske. I 1795 ble Nederlandene invadert av den revolusjonære franske republikk, og en marionettstat med navnet Den bataviske republikk ble opprettet. I 1813 ble landet uavhengig igjen, da som kongedømme.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Thorsten Holzhauser: Drei Fragen zum Staats- und Verfassungssystem der Vereinigten Niederlande im 17. und 18. Jahrhundert (URN: urn:nbn:de:0289-2011051832). In: Skriptum 1 (2011). ISSN 2192-4457. (Artikel unter Creative Commons-Lizenz verfügbar)
- Jonathan Israel: The Dutch Republic. Its Rise, Greatness, and Fall 1477–1806. Oxford 1995.
- Jan A. F. de Jongste: Ein Bündnis von sieben souveränen Provinzen: Die Republik der Vereinigten Niederlande. In: Thomas Fröschl (Hrsg.): Föderationsmodelle und Unionsstrukturen. Über Staatsverbindungen in der frühen Neuzeit vom 15. zum 18. Jahrhundert. Wien/München 1994 (= Wiener Beiträge zur Geschichte der Neuzeit, Bd. 21/1994), S. 127–141.
- Michael North: Geschichte der Niederlande. C.H. Beck, München 2008, ISBN 978-3-406-41878-5.
- J. L. Price: Holland and the Dutch Republic in the Seventeenth Century. The Politics of Particularism. Oxford 1994.
