Irena Veisaitė
Irena Veisaitė | |||
---|---|---|---|
Født | 9. feb. 1928 Kaunas | ||
Død | 11. des. 2020[1] (92 år) Vilnius | ||
Beskjeftigelse | Universitetslærer, skribent, litteraturviter, teaterviter, teaterkritiker, litterat | ||
Utdannet ved | Statsuniversitetet i Moskva Statsuniversitetet i St. Petersburg | ||
Ektefelle | Grigori Kromanov | ||
Nasjonalitet | Litauen | ||
Utmerkelser | Goethemedaljen (2012)[2] Stort fortjenstkors av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2020)[3] | ||
Irena Veisaitė (født 9. januar 1928 i Kaunas i Litauen, død 11. desember 2020 i Vilnius i Litauen) var en litauisk teaterviter, intellektuell og menneskerettighetsaktivist.
Hun hadde i tenårene overlevd holocaust. Under den tyske okkupasjon var hun innesperret i ghettoen i Kaunas. I 1953 avsluttet hun diplomstudiet i germanistikk ved Lomonosov-universitetet i Moskva. I 1963 tok hun til doktorgraden ved Det statlige unversitet i Leningrad med et arbeide om Heinrich Heines senere lyrikk.
Fra 1953 til 1997 underviste hun ved Den pedagogiske høyskole i Vilnius.
I 2012 ble hun hedret med Goethemedaljen for sine bidrag til kulturutveksling mellom Tyskland og Litauen. Hun var president i Open Society in Lithuania Foundation.
Holocaust-overlevende Veisaitė døde 11. desember 2020 i Kaunas av covid-19 i en alder av 92 år.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ www.vle.lt[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.goethe.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.bundespraesident.de, besøkt 2. oktober 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Mirė koronavirusu sirgusi literatūrologė, teatrologė Irena Veisaitė