Herlandsfoss kraftverk

Herlandsfoss kraftverk
Land	Norge
Sted	Osterøy
Vassdrag	Herlandsvassdraget
Nedbørsfeltareal	69,5 kvadratkilometer
Magasin	Løtveitvatnet
Prod.start	1995
Eier	Eviny Fornybar
Operatør	Eviny Fornybar
	Tekniske data
Slukeevne	12 m³/s
Fallhøyde	138 meter
Effekt	13 megawatt (installert kapasitet)
Årsproduksjon	55 GWh
	; Herlandsfoss kraftverk; 60°34′56″N 5°32′34″Ø

Herlandsfoss kraftverk ligger over Fotlandsvågen ved Herlandsvassdraget i Osterøy kommune i Vestland. Vannkraftverket har Storavatnet som det største magasinet, og det overføres også vann fra Hesjedalsvassdraget. Nedslagsfeltet er på 69,5 km²; tilsiget er på 165 millioner m³. Kraftverket forsynes med vann gjennom en 1,7 km lang tunnel som har en fallhøyde på 138 m. Kraftverket er presentert i katalogen til Kulturminner i norsk kraftproduksjon, der en finner et utvalg med 27 kraftverk med nasjonal kulturminneverdi.

Historie

Dammen ved Storavatnet er en massivdam som gir en oppdemming på to meter. Dammen er 3,5 meter på det høyeste og 23 meter lang. Fra dammen går det en 400 meter lang overføringstunnel til inntaksmagasinet Løtveitsvatnet. Fordelingsbassenget er utsprengt i fjell. Herfra går det en 180 meter lang råsprengt (uforet) trykksjakt ned til kraftstasjonens høydenivå, hvor to parallelle rør på 200 meter fører vannet til kraftstasjonen. Fallhøyde er på 138 meter. Fra kraftstasjonen gikk vannet i en 65 meter lang tunnel ned til Herlandselva.

Hosanger, Haus og Hamre Kommunale Kraftverk

Kraftselskapet ble etablert av de tre kommunene Hamre, Haus og Hosanger 2. oktober 1916. Kraftverket hadde installert 4 francisturbiner fra Myrens Verksted, hver på 3 MW, koblet til 4 generatorer fra Oerlikon, hver på 3,2 MW. Det startet produksjonen i 1919. Kraftverket hadde linjenett både til eierkommunene, Nordhordland og Bergen. Som det første i Norge fikk anlegget en råsprengt trykksjakt og trykktunnel.^[5] Anlegget fikk oppstartsproblemer på grunn av lekkasjer fra trykktunnelen, der fjelloverdekningen var minst og vanntrykket (140 meter) var størst. Tunnelen ble først forsøkt utstøpt med betong. Da dette ikke var tilstrekkelig ble det nær overgangen mellom sjakt og tunnel støpt en betongpropp med et frittliggende rør som førte vannet fram til turbinene. Sjakten forble uforet.

Herlandsfoss Kommunale Kraftverk

Kraftverket skulle levere elektrisitet til gruvene på Nonås, Kristiansand Nikkelraffineringsverk på Litland og De Norske Saltverker (etablert 1918) på Gatland i Fotlandsvåg. Saltverket skulle med bruk av elektrisk kraft årlig utdampe 100 000 tonn koksalt fra sjøvann. Saltverket gikk konkurs i 1923. Da det etter hvert ble vanskelig å få solgt kraften fikk det interkommunale selskapet også økonomiske problemer. I 1925 ble selskapet oppløst og et nytt selskap ble etablert under navnet «Herlandsfoss Kommunale Kraftverk». På 1930-tallet ble det sammen med BKK inngått avtale med NSB om levering av strøm til Hardangerbanen (1935–1989).

Bergenshalvøens Kommunale Kraftselskap

Den gamle kraftverksbygningen brukes nå til museum.

En ny kraftstasjon ble bygget ved siden av det gamle verket i 1995. Bygget er tegnet av Anne Brith Ege.

Det nye kraftverket har installert en francisturbin med ytelse på 13 MW. Midlere årsproduksjon er på 55 GWh.

Eier er Eviny.

Referanser

^ ^a ^b ^c ^d https://www.nve.no/energiforsyning/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=144; NVEs vannkraftdatabase; besøksdato: 21. april 2020; utgiver: Norges vassdrags- og energidirektorat.
^ ^a ^b ^c ^d «Herlandsfoss kraftverk». Eviny. Besøkt 21. april 2020.
^ Norges vassdrags- og energidirektorat, NVEs vannkraftdatabase, www.nve.no, besøkt 21. april 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Eviny, «Herlandsfoss kraftverk», besøkt 21. april 2020^{[Hentet fra Wikidata]}
^ «Development of Unlined Pressure Shafts and Tunnels in Norway i Underground Space» (PDF). Pergamon Press Ltd. 1984. Arkivert fra originalen (PDF) 17. november 2015. Besøkt 12. august 2015.

Kilder

«NVE Atlas». Utbygd vannkraft. Norges vassdrags- og energidirektorat
NVE vannkraftdatabase
Eviny

Litteratur

Kulturminner i norsk kraftproduksjon – en evaluering av bevaringsverdige kraftverk (KINK). Norges vassdrags- og energidirektorat 2006. ISBN 82-410-0547-4

Eksterne lenker

Kulturhistorisk vegbok Hordaland
(no) «Herlandsfoss kraftverk». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.

[wikidata-c9f82ed4c9fa1b7563334285b6d199d8dd392ad3-v2-1] ttps://www.nve.no/energiforsyning/vannkraft/vannkraftdatabase/vannkraftverk/?id=144; NVEs vannkraftdatabase; besøksdato: 21. april 2020; utgiver: Norges vassdrags- og energidirektorat.

[wikidata-461281c3d321a1e1b62e838752993383969ea682-v2-2] «Herlandsfoss kraftverk». Eviny. Besøkt 21. april 2020.

[hash-c9f82ed4c9fa1b7563334285b6d199d8dd392ad3-3] Norges vassdrags- og energidirektorat, NVEs vannkraftdatabase, www.nve.no, besøkt 21. april 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-461281c3d321a1e1b62e838752993383969ea682-4] Eviny, «Herlandsfoss kraftverk», besøkt 21. april 2020^{[Hentet fra Wikidata]}

[5] «Development of Unlined Pressure Shafts and Tunnels in Norway i Underground Space» (PDF). Pergamon Press Ltd. 1984. Arkivert fra originalen (PDF) 17. november 2015. Besøkt 12. august 2015.

[1]