Eksingedalen

Eksingedalen
Bergo og Bergavatnet i Eksingedalen
Land		Norge
Fylke		Vestland
Kommune		Vaksdal
Adm. senter		Dalekvam
Befolkning		160[1][a]
Annet		Veier 569Fylkesvei 569 Fv344Fylkesvei 344 Fv313Fylkesvei 313
Eksingedalen 60°46′53″N 5°52′30″Ø
Eksingedalen på Commons

Eksingedalen er et dalføre i Vaksdal kommune i Vestland, mellom Modalen og Voss kommuner. Dalen går 48 kilometer fra Eidslandet ved Eidsfjorden til øverste bebyggelse på Gullbrå (600 moh.), og har 160 innbyggere (Eidslandet ikke medregnet).

Eksingedalen, også kjent som Eksingadalen, kan ha fått navnet fra garden Ekse. Det er også mulig at navnet kommer av treet eik. Navnet Eksingedalen ble godkjent i 1956, men er en ikke anbefalt skrivemåte. Etter vedtak i Statens kartverk i 1987 ble skrivemåten Eksingedalen både godkjent og anbefalt. Ved vedtak i Statens kartverk i 2014, ble skrivemåten fastsatt til Eksingedalen.^{[trenger referanse]}

Flere steder i Eksingedalen er det to godkjente navn for samme sted. Skrivemåten Binningebø er også godkjent, men ikke anbefalt brukt. Binningabø er et eksempel på godkjent og anbefalt skrivemåte etter vedtak i Statens kartverk i 1987. Øksendalen er et eksempel der både kommunen og Statens vegvesen skriver Øksendalen, mens den eneste formen som er godkjent av Statens kartverk i 1987 er Yksendalen. Navnet Vetlejord ble godkjent og anbefalt i 1960, mens Veslejordi ble godkjent i 1987.^{[trenger referanse]}

Eksingedalen ligger nord i Vaksdal kommune i Vestland fylke. Dalføret er om lag 48 km langt, og strekker seg fra Eidslandet innerst i Eidsfjorden til Gullbrå (ca 600 moh). Dalføret leder inn mot Stølsheimen. Eksingedalen er trang og vill og den smale vegen går tett på elven Ekso.^[1] I enkelte partier er Eksingedalen opptil 500 meter bred mellom fjellene, ellers er dalen bare 200-300 meter bred. De små bygdene oppover Eksingedalen er nedenfra og oppover: Eidslandet, Eikefet, Eikemo, Høvik, Vetlejord, Nese, Flatekvål og Lavik. Mellom Lavik og Fosse er det to sidedaler med gårdsbruk og bosetting: Haugen, Fjellanger og Yksendalen. Videre opp selve Eksingedalen ligger Fosse, Binningebø, Bergo, Nesheim, Brakestad, Trefall, Ekse og Gullbrå. Det er om lag 160 innbyggere i Eksingedalen,^[1] på Eidslandet er det ca 100 innbyggere i tillegg.

Dalen har sidedaler som Myster, Tverrdalen og Sørdalen i de vestlige områdene, og Fagerdalen, Norddalen og Yksendalen i de nordlige områdene. I øvre Eksingedalen ved Gullbrå deler dalen seg i Sørdalen, Torvedalen og Grøndalen. De høgste fjelltoppene er Kvitanosi (1433 moh), Grøndalsfjellet (1375 moh), Skreieggi (1324 moh), Høgevarde (1297 moh) og Tindafjell (1251 moh).

Det er nå (2013) målestasjoner for nedbør på Nesheim (siden 1895) og Gullbrå, men Meteorologisk institutt har nedbørsmålingar for Lavik, Fjellanger, Nesheim og Gullbrå for ulike tidsperioder. Gjennomsnittlig årsnedbør i normalperioden (1931 – 1960) ligger på rundt 2100 mm. Den største registrerte årsnedbøren var 3443 mm i 1967, mens minste årsnedbør ble målt i 1915 med 1140 mm. De vestligeste delene av Eksingedalen ligger i den delen av Vestlandet der det faller mest nedbør. Ved Lavik er middel årsnedbør 2363 mm mens ved Gullbrå er 1773 mm. Kombinert med relative lave vintertemperaturer i de østligste delene, gir dette et betydelig og langvarig snødekke. Ved Nesheim er middels julitemperatur rundt 13,5 °C og januarmiddeltemperaturen -2,0 °C.^[2]

I de lavereliggende områdene er grunnen grunnfjell, dominert av granitt og kvartsitt. Kambro-siluriske fyllitter har innenfor vassdraget sin største utbredelse i fjellområdene, spesielt øst for Gullbrå. Fyllittbeltet krysser dalen mellom Norddalen og Gullbrå.^[2]

Elven Ekso er dominerende i hele Eksingedalen. I hovedelven mellom Gullbrå og fjorden er det 17 fosser, etter NVEs definisjon av foss: «En foss er en del av elven der vannet har et tilnærmet loddrett fall. Med tilnærmet loddrett fall menes et fall som er brattere enn 30 grader eller omkring 2 meters fall per meter horisontal lengde.»^[3] De 17 fossene fra Gullbrå til Eidslandet:

1.Høsefossen 2.Gullbråfossen 3.Trodlafossen 4.Bergafossen 5.Fossfossen 6.Storeglupen 7.Vetleglupen 8.Flatekvålfossen 9.Florsfossen 10.Stavleiefossen 11.Gunnhildfossen 12.Pøylefossen 13.Krakåsfossen 14.Idlefossen 15.Høsefossen 16.Raufossen 17.Eidsfossen

Eksingedalsvassdraget er rikt på brunaure (fjellaure). Etter regulering på 1960-tallet ble vannføringen redusert til det halve slik at fisken fikk dårligere tilgang på næring og ikke vokste seg så stor som før.^{[trenger referanse]}

Nesheimvatnet Naturreservar ble opprettet av Miljødepartementet i 1995, med en egen forskrift som gir detaljerte grenser for hva som er vernet og hvordan fastboende og turister skal ta hensyn til fredningsområdet.^[4]

Reservatet ligger på Nesheim og omfatter totalt 112 dekar, rundt en tredjedel av elve- og våtmarksområdet på Nesheim. Formålet er å frede et høytliggende typeområde, med god bestand av hekkende gressender. Fylkesmannen i Hordaland har ansvar for forvaltningen av naturreservata.

Før 1840 var det vanskelig å ta seg frem med hest fra øverst til nederst i dalen, da fjellhamrer flere steder stengte for passasjen langs elva. I 1820-1830 ble det bygget kløvveg fra Eide til Høvik og flere av bøndene begynte da å bruke Eidslandet som havn, i stedet for å gå over fjellet til Mo i Modalen.^[5] Fra rundt 1840 ble arbeidet med å få til en sammenhengende kløvveg (reitleveg), og det ble bygget høye murer og store steintrapper flere steder. Deler av Reitlevegen ligger nå under den moderne kjørevegen.^[6]

Fylkesvei 313 over Nesheimsfjellet forbinder dalen med Evanger. I 1976 fikk Eksingedalen veg til Modalen da det ble bygget tunnel på fylkesvei 569. I 1996 ble den forbindelsen forlenget til E16 ved Romarheim.^[7]

Modalen-Eksingedalen Billag A/S (MEB) trafikkerer området.

Fra de eldste tider hørte midtre del av dalen sammen med Modalen, trolig på grunn av topografi og vanskelig samferdsel - nedenfor Høvik er dalføret så trangt og bratt at bøndene ovenfor heller gikk over fjellet til Mo. Også ved Yksendalsbotnen er dalføret trangt og tidligere uframkommelig, slik at gårdene øverst i dalen helt fra mellomalderen soknet til Evanger og Voss.^[8] Frem til kommunereformen i 1964 hørte nedre del av dalen til Bruvik kommune, midtre del (Høvik-Yksendalen) til Modalen kommune og øverste del til Evanger kommune. Det var da 151 innbyggere i dalen (Eidslandet ikke medregnet).^[9]

Samtidig med Stortingsvalget i 2009 ble det holdt folkeavstemning i Modalen og Vaksdal kommuner over om Eidslandet og Eksingedalen skulle overføres fra Vaksdal til Modalen kommune. I begge kommunene var det flertall for at Eidslandet og Eksingedalen skulle høre til deres kommune. I Vaksdal var det rundt 74 % som stemde mot grensereguleringen,^[10] mens det i Modalen var 67 % som stemte for grenseregulering.^[11] Fylkesmannen i Hordaland, Svein Alsaker, anbefalte i oktober 2009 at kommunegrensen ikke skulle endres.^[12]

I Eksingedalen er det 18 støler knyttet til gårdsbruk i dalen: Gullbråholmen, Eksestølen, Trefallsstølen, Brakestad- og Øvstestølen, Nesheimstølen, Bergostølen, Binningsbøstølen, Fossestølen, Yksendalsstølen, Haugastølen, Fjellangerstølen, Lavikstølen, Flatekvålstølen, Nesstølen, Vetlejordstølen, Høvikstølen, Eikemostølen og Eikefetstølen.

Det har trolig ferdes folk i Eksingedalen fra isen trakk seg tilbake (ca 9000 år f.Kr.). Jeger- og sankerfolket i steinalderen fulgte rein og hjort og det har trolig vært gode jaktforhold.^{[trenger referanse]} Den nærliggende Skipshelleren var tidvis bebodd i steinalderen og det er gjort mange funn fra steinalder der. Når det gjelder fastboende i yngre steinalder/tidlig jordbrukstid, er det lite med fornminner eller arkeologisk funn fra denne tidsepoken.^{[trenger referanse]}

Pollenanalyser viser at det omkring begynnelsen av vår tidsregning var en sterk jordbruksekspansjon med avskoging og beiterydding. Disse undersøkelsene gjør det sannsynlig at bosetningen på Flatekvål tok til i det siste tusenåret før vår tidsregning. Lavik og Flatekvål synes å være jevngamle når det gjelder naturvilkår.^[13]

De eldste skriftlige kildene som nevner gårdene i Eksingedalen, spesielt Fjellanger, er fra 1200-tallet. Ridderen Ivar Lodinsson fra Gloppen solgte Fjellanger til Munkeliv kloster i Bergen. Etter hans død gikk enka Gudren til sak og krevde gården tilbake, Munkeliv måtte gi fra seg gården i 1303. Gården Eide er nevnt i Munkeliv klosters jordebok fra 1463.^[5]

Svartedauden herjet også i Eksingedalen og det skal bare ha vært fire jenter som overlevde pesten.^{[trenger referanse]} Alle gårdene ble liggende øde og de ble ikke tatt i bruk på lang tid. Skattelistene fra 1520 nevner ikke gårder oppe i Eksingedalen. Lavik og Flatekvål lå trolig øde til slutten av 1500-tallet. I 1590 dukker de to opp i jordebok for bispegodset der det står at gårdsbruken var tatt opp igjen. Landskattlistene fra 1612 viser at gårdene Vetlejord, Nese, Flatekvål, Lavik, Fjellanger og Yksendalen betalte skatt. Eksingedalen lå øde i over to hundre år, men de samme gårdsgrensene fra før Svartedauden ble fulgt da gårdene ble ryddet på nytt. Gårdene Eide og Myster ved fjorden ble trolig ikke lagt øde.^[5]

I årene 1695/96 var det epidemi i landet og hungersnød på grunn av svikt i kornhøsten. Folketallet gikk da merkbart ned. «Av fire fødslar vart tre born, to vaksne og ein gammal.»^[14] Folketalet tok seg ikke opp før utpå andre halvdel av 1700-tallet.

Flere unge menn fra Eksingedalen deltok i krigene mot Sverige i 1808-1809 og i 1814.

Folketall i selve Eksingedalen (strandstedet Eide/Eidslandet ikke medregnet):

År	Folketall[8]
1520	0
1563	0
1603	10
1645	48
1667	78
1701	80
1769	125
1801	160

Ved gården Høvik er det en gravhaug med en ubrent mannsgrav. Her ble det funnet en øks, en sigd, et bissel og en skaftgryte av kleber. Det ble også funnet fire halsringer av sølv under harving. Halsringene lå i en myr og kan ha vært offergave eller deponi til senere bruk.

På Nese, en gård 17 km ovenfor Eidslandet, kan det ha vært tre gravhauger, men disse er ikke synlige nå.

På Flatekvål har det vært fem gravhauger, en liten røys og to graver under flat mark. Her er det gjort mange funn, blant annet et toegget sverd, spydspiss, brynje og økseblad.

Ved Lavik skal det ha vært minst fem gravhauger. Av fornminner funnet her, kan en nevne sverd, spyd, øks, leirkrukke og kvernsteiner. Det er òg funnet tufter fra et langhus.

På Fjellanger skal det ha vært funnet et stykke av et sverd og et økseblad med lang egg. Det skal òg ha vært funnet en flintøks og en grønsteinsøks.

I Yksendalen er det gjort mange funn. M.a. et tveegget slagsverd, bronsespenne, overhjalt og sverdknapp av bronse og en stridsøks.

En del av mannskapet i Bjørn West holdt til på stølene i Eksingedalen i siste del av andre verdenskrigen.^[15]

I Eksingedalen er det to kirker, Eksingedalen kirke på Flatekvål og Nesheim kirke på Nesheim, i tillegg Eidslandet kapell. I mellomalderen var det trolig ikke kirke oppe i selve Eksingedalen og folket soknet enten til Modalen eller Evanger. Lang kirkevei, særlig med likkiste til begravelse, gjorde at det ble satt opp et eget kapell på Flatekvål engang før 1666.^[8] Nesheim fikk egen kirke i 1907, men kirkegården er fra århundret før.^[16]

I 1939 ble det første kraftverket, Flakollsfossen, satt i drift. Verket forsynte gårdene omkring med strøm. Vannressursene i Eksingedalsvassdraget blir nå utnyttet i to store kraftverk, og fire-fem småkraftverk. Vann overføres fra Eksingedalsvassdraget til Evanger kraftverk i Voss kommune. Våren 1966 fikk BKK konsesjon til å regulere i Eksingedalsvassdraget (187 km²), og løyve til å bygge Evanger kraftverk. Teigdalsvassdraget (med et nedbørsfelt på 63 km²) blir utnyttet i samme system.^[8] Hovedinntaket til Evanger kraftverk er Askjelldalsvatnet 750 moh. Vannet blir overført i en 34 km lang tunnel til Evanger. Fram til midten av 1980-tallet var dette verdens lengste vanntunnel til et kraftverk. Fra Askjelldalen til Evanger har tunnelen en rekke inntak fra bekker og mindre magasin. Hovedmagasinet for Evanger kraftverk er Holskardvatnet i Vik kommune (Sogn og Fjordane). Fra Holskardet blir vannet om vinteren tappet over i Askjelldalsvatnet, før det går videre i tunnelsystemet til Evanger. Evanger kraftverk produserer hvert år omkring 1.200 GWh, noe som tilsvarer om lag 50 prosent av strømforbruket i Bergen by. Det er landets tiende største kraftverk. Utbyggingen av Evanger kraftverk tok ca. 20 år, og ble avsluttet på midten av 1980-tallet.^[17] Anleggsveien mellom Evanger og Eksingedalen ble etter utbyggingen åpnet for vanlig trafikk slik at Eksingedalen fikk bedre forbindelse med Evanger og Voss.^[8]

Nede i vassdraget har BKK Myster kraftverk. Dette er et elvekraftverk som utnytter fallet fra Nesevatnet på 250 moh. til Myster ved Eidsfjorden. Byggestart for kraftverket var i 1983, og hele anlegget sto ferdig i 1987. Årsproduksjonen er om lag 300 GWh.^[17] Det er også bygd fire småkraftverk i Eksingedalen, to på Flatekvål og to i Fjellanger-/Fagerdalsområdet. Kraftverka på Flatekvål er et minikraftverk i Botnaelva på 3,5 GWh (ferdig 2006) og et minikraftverk i Sørdalselva på 4 GWh (2007). På Fjellanger er det et minikraftverk på 3,5 GWh (2006) og i Fagerdalen 3,5 GWh (2007). Alle disse fire har avløp til Ekso og påvirker derfor ikke den samlede vannføringen.

Vannføringen i vassdraget er i perioder sterkt redusert som følge av regulering og det er bygget ca 30 terskler for å kompensere for lite vannføring. Tresklene er ikke spesifisert i konsesjonen fra 1966.

• Andreas Lavik, lekmannspredikant, politiker og redaktør (1854-1918)^[18]
• Dore Lavik, skuespiller og teaterleder (1863-1908)^[19]
• Jon Eikemo, skuespiller
• Nils Lavik, første stortingsrepresentanten for Kristelig Folkeparti
• Asbjørn Eide, jurist og menneskerettsekspert
• Olav Jonsson, leder for Strilaopprøret i 1765, dømd til døden, men siden løslatt.

• http://www.nina.no/archive/nina/PppBasePdf/oppdragsmelding/250.pdf
• https://web.archive.org/web/20140223234520/http://loype.kulturminneaaret2009.no/kulturminneloyper/reitlevegen-gjennom-eksingedalen

• Eksingedalens offisielle hjemmeside