Heibørstespinner

Heibørstespinner
Nomenklatur
Calliteara fascelina (Dicallomera fascelina) Linnaeus, 1758
Populærnavn
Heibørstespinner
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Leddyr
Klasse		Insekter
Orden		Sommerfugler
Familie		Praktfly
Slekt		Calliteara
Økologi
Habitat:		på land, larver på mange forskjellige busker, trær og urter
Utbredelse:		i Norge nord til Nordland Europa Asia

Heibørstespinner (Calliteara fascelina) er en sommerfugl i gruppen børstespinnere (Lymantriidae). De grå, voksne spinnerne ser man sjelden, derimot oftere de karakteristiske larvene, som blant annet er vanlige på kystlynghei.

En middelsstor (vingespenn 34 – 53 mm), kraftig, grå spinner. Hannens antenner er fjærformede, hunnens trådformede. Kroppen er kort og tykk, ensfarget grå bortsett fra et par små, gulaktige flekker på den bakre delen av brystet. Bakkroppen ender i en tett dusk av middels lange hår hos begge kjønn. Forvingen er avrundet trekantet, lyst brunlig grå med to, oftest ufullstendige, rødbrune tverrbånd. Bakvingen er ensfarget lysgrå. Larven er rødlig brun til mørkegrå, kledt med kvaster av ganske lange, lysegrå børster. I begge ender er det tufser av lange, framover- eller bakoverrettede, mørke børster. På ryggen sitter det fem tette dusker ("barberkoster") av korte, stive hår som er hvite på sidene, svarte i midten. Puppen er brunsvart, kort og trinn, tett kledt med lange, filtaktige, rødbrune hår.

Denne arten finnes på åpne områder, særlig på lynghei men også på myrer og tørre områder, for eksempel Stora Alvaret på Öland. Den finnes også i fjellet. Det er sjelden man treffer på de voksne sommerfuglene, som flyr om natten i juni – august, derimot finner man gjerne larvene, som er ganske karakteristiske med sine "barberkoster" på ryggen. Hannene, men ikke hunnene, kommer gjerne til lys. Etter paringen legger hunnen 150 – 200 egg i grupper på noen titalls. Disse dekkes med hår fra hunnens bakkroppsspiss (såkalt analull), og klekkes etter omtrent 10 dager. Larvene kan leve på mange forskjellige småtrær og busker, særlig vier-arter (Salix spp.) og bjørk (Betula spp.), men også urter som for eksempel murer (Potentilla spp.), markjordbær (Fragaria vesca) og løvetann (Taraxacum spp.). De vokser ganske sent på ettersommeren og er rundt en centimeter lange når de spinner seg inn i en løs kokong for å overvintre. Etter overvintring vokser de raskere, og er utvokste i juni. Mange av larvene blir angrepet av parasitter. Larven spinner seg inn i en kokong på bakken, og forvandler seg til en hårete puppe, som klekkes etter to – tre uker.

Heibørstespinner finnes i Europa fra Den iberiske halvøy og Storbritannia østover gjennom Russland til Mongolia og Stillehavet i Øst-Sibir. I Norge forekommer den nord til Nordland.

• Aarvik, Leif, Berggren, Kai, Hansen, Lars Ove. 2000. Norges Sommerfugler. Catalogus Lepidopterorum Norvegiae. Norsk entomologisk forening. 192 sider.
• Hydén, N., Jilg, K. & Östman, T. 2006. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Ädelspinnare-tofsspinnare. Lepidoptera: Lasiocampidae-Lymantriidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-59-2
• Nettsiden Svenska Fjärilar, med bildegalleri: [1]
• Nettsiden Norges sommerfugler: [2]

• (en) heibørstespinner i Global Biodiversity Information Facility
• (en) Kategori:Dicallomera fascelina – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Calliteara fascelina – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons