Hopp til innhold

Hans Rustad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hans Rustad
Født13. des. 1950Rediger på Wikidata (74 år)
Nannestad[1]
BeskjeftigelseJournalist, redaktør Rediger på Wikidata
Utdannet vedJessheim videregående skole[1]
SøskenUnni Rustad[2]
NasjonalitetNorge
Medlem avNorsk Redaktørforening (2018–)[3]

Hans Rustad (født 13. desember 1950) er en norsk journalist, forlegger og foredragsholder. Han er mest kjent som grunnlegger og redaktør av nettavisen Document.no.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Rustad har politisk bakgrunn som medlem i Sosialistisk Ungdomsforbund, men kom senere til å bryte med dette politiske ståstedet.[4][5] Bernt Olufsen har hevdet at Rustad var tilknyttet Arbeidernes kommunistparti,[6] men Rustad har selv avkreftet denne tilknytningen.[7]

I 1985 leverte Rustad sin hovedfagsoppgave i historie ved Universitetet i Oslo om utførelsen av og responsen på Holocaust.[8][9][10] I 1990 startet han opp sitt eget forlag, Document forlag. Utover 1990-årene investerte[klargjør] Rustad gjennom forlaget bøker om Holocaustminnet, deriblant Walter Laqueur, Primo Levi og Jean Améry.[11][12] Han arbeidet som redaksjonsassistent i VG og journalist i Morgenbladet og NTB til han gikk av med førtidspensjon i 2003.[4] Etter at han sluttet i NTB startet han Document.no sammen med journalisten Olav Anders Øvrebø.[13][14][15]

Document forlag og Document.no

[rediger | rediger kilde]

Ifølge Rustad handler Document om å skape et «korrektiv» mot venstrehegemoniet i det norske medielandskapet, som også har alliert seg med illiberale krefter.[16]

I 1990-årene utga Document forlag flere bøker relatert til Holocaust, hvorav de mest kjente er Primo Levis Hvis dette er et menneske[17] og Walter Laqueurs Det ufattelige var sant,[18] men også poesi[19][20] og romaner.[21][22]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b www.document.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.m24.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Roger Aarli-Grøndalen, «En fikk ja, den andre fikk nei. Hadde det samme skjedd i dag?», verkets språk bokmål, utgitt 9. juni 2023, besøkt 18. oktober 2024[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Tor-Bjørn Nordgaard (21.12.2010). «- En ikke-representativ elite domminerer nyhetsbildet». Norge idag. Arkivert fra originalen 9. november 2012. Besøkt 25.05.2012. 
  5. ^ Her er en statusrapport fra norsk kulturkamp i Morgenbladet
  6. ^ Olufsen, Bernt (13. januar 2022). «Verstingen blant oss». Medier24. Besøkt 4. mars 2023. «Den 71-årige redaktøren av Document.no må sies å være en mann med betydelig sans for ytterliggående synspunkter. Han har vandret fra en ungdom i Arbeidernes Kommunistparti (AKP) til det nokså ekstreme og ultrakonservative ytre høyre.» 
  7. ^ Development, PodBean. «Skogpod 24. mars 2023: Det svake kjønn | Document.no». documentno.podbean.com (på engelsk). Besøkt 24. mars 2023. 
  8. ^ Rustad, Hans (1. januar 1985). «The holocaust: execution & response : an appraisal». HRustad. Besøkt 2. mars 2017. 
  9. ^ Rustad, Hans (27. januar 2014). «Lex Auschwitz». Document. Besøkt 1. mars 2017. 
  10. ^ medisraelforfred (15. mai 2016). «Hans Rustad: Israel og vestlig identitet». Besøkt 1. mars 2017. 
  11. ^ «Våpenstillstanden – Document Forlag». www.documentforlag.no. Besøkt 2. mars 2017. 
  12. ^ «Jean Améry - Ved forstandens grenser.». ivarbakke.blogspot.no. 6. mai 2011. Besøkt 2. mars 2017. «I Tyskland er Jean Améry et kjent forfatternavn, i Norge har han lenge savnet forlegger. Men i 1994 kom "Ved forstandens grenser" på Document forlag. Den ble forbigått i taushet og fikk bare én anmeldelse i dagspressen.» 
  13. ^ Nyquist, Gunnar (27. januar 2007). «Klassekampen-intervju». Document. Besøkt 1. mars 2017. 
  14. ^ Øvrebø, Olav Anders (2007). «Journalistikken etter publiseringsmonopolet». www.oov.no. Besøkt 3. mars 2017. 
  15. ^ Rustad, Hans (18. oktober 2016). «Red.: Document-suksessen fortsetter: 270.000 unike IP-adresser i september». Document. Besøkt 1. mars 2017. 
  16. ^ «Vil ta friheten i forsvar». Klassekampen. 6. mai 2006. Besøkt 1. mars 2017. «Hans Rustad bruker fire timer hver dag på bloggen sin for å balansere det han mener er venstresidas hegemoni i norske medier.» 
  17. ^ «Hvis dette er et menneske av Primo Levi (Innbundet) - Biografier og memoarer». www.tanum.no (på norsk). Tanum nettbokhandel. Arkivert fra originalen 3. mars 2017. Besøkt 2. mars 2017. 
  18. ^ Det ufattelige var sant (på norsk). Deichman.no. 
  19. ^ «Czeslav Milosz: Poesien som vitne». www.documentforlag.no. Document Forlag. Besøkt 2. mars 2017. «Milosz fikk i 1980 Nobelprisen i litteratur. Om denne boken, som er forelesninger han holdt ved Harvard i 1981-82, sier han; «Jeg har kalt denne boken Poesien som Vitne, fordi vi ikke er vitne til den – den er vitne til oss». Boken inneholder i alt 6 kapitler om litteratur, kultur og historie (---)» 
  20. ^ «Samuel Beckett: Skodespel II». www.documentforlag.no. Document Forlag. Besøkt 2. mars 2017. «Boka inneheld blant anna: «Spel utan ord» 1 og 2, «Teater» 1 og 2, «Skisse for Radio» 1 og 2, samt «Film», «Spøkelses-trio» og «Katastrofe». Alle skodespela er omsett til norsk ved Bjørn Endreson.» 
  21. ^ «Jean Raspail: De helliges leir». www.documentforlag.no. Document Forlag. Besøkt 2. mars 2017. «De helliges leir er Jean Raspails i særklasse mest kjente verk. Romanen har solgt godt over 500 000 eksemplarer siden den utkom i 1973. Raspails profetiske skildring av masseinnvandringen til Europa er uten sidestykke. Måten forfatteren makter å fange dagens situasjon i Vest-Europa hvor passivitet og maktesløshet råder, gir et dypt og uutslettelig inntrykk på leseren. Mye mer enn en roman om dem – innvandrerne – er den en roman om oss.» 
  22. ^ «Mikhail Bulgakov: Mesteren og Margarita». www.documentforlag.no. Document Forlag. Besøkt 2. mars 2017. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Hans_Rustad&oldid=24602515»