Hopp til innhold

Document.no

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Document.no
TypeNettavis, organisasjon
Org.formAksjeselskap
Org.nummer893068392
InnholdNyheter, kommentarjournalistikk
Grunnlagt14. januar 2003[1]; 21 år siden
Grunnlegger(e)Hans Rustad[2]
Redaktør(er)Hans Rustad
Sjefredaktør(er)Hans Rustad
SpråkBokmål nynorsk
IdeologiNasjonalkonservatisme
Politisk posisjonYtre høyre
Lesertall707 065 (Jan 2020)[3]
Daglig lederHanne Tolg Parminter[4]
HovedkontorOslo
Nettsteddocument.no (no)[5]
document.news (en)
NasjonalbiblioteketDocument.no på Nasjonalbiblioteket

Document (Document.no), er en norsk nettavis som ble etablert i 2003 av Hans Rustad.[6] Rustad er ansvarlig redaktør og eier 37 % av aksjene i selskapet Document.no AS.[7] Hanne Tolg Parminter er daglig leder.[8]

Document beskriver seg selv som et ledende, konservativt, uavhengig og riksdekkende mediehus for nyheter, politiske analyser og kommentarer. Selskapet utgir i tillegg bøker i tråd med den redaksjonelle profilen gjennom Document forlag.[6]

Nettstedet har hovedvekt på norsk og europeisk politikk med fokus på utfordringer knyttet til innvandring og møte mellom islamske og andre kulturer. Document dekker internasjonal politikk og har egen spalte med gjesteskribenter fra inn- og utland. Nettstedet presenterer også stoff om litteratur, billedkunst, musikk og religion. Document har mediekritikk som viktig virkeområde blant annet ut fra en antakelse om at tradisjonelle medier er venstrevridde, konform og feig, og ikke fanger opp den folkelige konservative protestbevegelsen. Blant samtidige alternative medier på den norske høyresiden er Document sammen med Resett toneangivende og relativt profesjonelle. Disse to har fleste lesere, blir eller ble mest omtalt i tradisjonelle medier og mest sitert i sosiale medier. Rustad ble tatt opp i Norsk redaktørforening og Document i Mediebedriftenes landsforening, noe som var offentlig omdiskutert.[9]

Historikk

[rediger | rediger kilde]

Document.no startet 14. januar 2003 som en blogg av Hans Rustad, Gunnar Nyquist og journalisten Olav Anders Øvrebø.[10] Den gang handlet bloggen mest av alt om invasjonen av Irak og den tiltagende anti-amerikanismen i Norge. Ifølge Rustad ønsket de å skape et «korrektiv» i det norske medielandskapet, mot et «venstreideologisk hegemoni som har alliert seg med illiberale krefter».[11] Siden har Document.no beveget seg mot å være en nettavis, og beskrives som et «politisk nettmagasin»[12]

I 2008 fremmet regjeringen et forslag om ny blasfemiparagraf i Norge. Forslaget ble møtt med motstand fra flere hold, og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund Lars Gule og journalist på Document.no, Nina Hjerpset-Østlie, utarbeidet sammen et opprop mot forslaget.[13] Til slutt trakk regjeringen forslaget tilbake etter at det ble møtt med sterk motstand fra blant annet Norsk Presseforbund,[14] Human-Etisk forbund,[15] Den norske kirke,[16] samt flere medier.[17] Denne hendelsen omtales som første gang «bloggere» satte den politiske dagsorden i Norge.[18]

Document fikk global medieoppmerksomhet etter 22. juli 2011, da det ble kjent at Anders Behring Breivik var en hyppig bruker og leser.[19][20] Breivik deltok også på et åpent møte arrangert av Document.no, populært kalt «Documents Venner». Breivik var spesielt aktiv i 2009, men uttrykker i sitt manifest[21] frustrasjon over å bli avvist av redaktøren og mente at Document.no bare ville være en moderat «kulturkonservativ» tenketank og kuttet forbindelsene etter motstanden han møtte fra redaksjonen.[22] Rustad avviste på et møte i «Documents Venner» i 2009 Breivik fordi Rustad anså Breivik som useriøs og uten motforestillinger.[23][24] Rustad uttalte 23. juli 2011 at Breivik ikke fremsto som voldsforherligende i sine innlegg på Document.[25]

Rustad kritiserte opprinnelig den såkalte Fjordman for å være for ekstrem blant annet i 2009. I løpet av 2013 sluttet Document.no og Rustad å holde denne distansen til Fjordman og tok ham inn i varmen igjen ifølge Simen Sætre.[26]

I januar 2013 sendte NRK Dagsrevyen en reportasje om en romkvinne dømt for menneskehandel der man utelot opplysninger om at kvinnen også ble dømt for medvirkning til voldtekt av sin egen datter som på tidspunktet var 11 år. Document var de første som påpekte utelatelsen.[17] NRK ble senere felt for dette i Pressens Faglige Utvalg PFU etter at kvinnens datter hadde klaget saken inn.[27]

I 2013 gav redaksjonen ut jubileumsskriftet Document for å markere tiårsjubileet for nettstedet.[28] Etter denne første utgivelsen har nye tidsskrifter kommet ut med omtrent ett års mellomrom.[29][30][31]

Antallet unike lesere per måned lå i april 2012 på over 50 000.[32] Nettstedet oppga i juni 2015 å ligge stabilt på omtrent 100 000 unike lesere,[33] og oppga nær 270 000 lesere for september 2016.[34]

Document.no har stor aktivitet i kommentarfeltene, og artiklene på nettstedet er blant de mest delte i Norge.[35] I en undersøkelse i 2019 kom Document.no ut som det mediet med minst tillit blant befolkningen i Norge, 5 % uttrykte tillit sammenlignet med 6 % for Facebook, 82 % for NRK og 61 % for TV2.[36]

Document søkte om pressestøtte i 2022, men søknaden ble avslått.[37][38]

Document ble i 2022 kåret som Gaselle-bedrift for fjerde år på rad med vekst på 184,88 %.[39][40]

Document ble i 2023 kåret til gaselle-bedrift hos Dagens Næringsliv[41] for femte år på rad og fikk pressestøtte for første gang.[42]

Politisk ståsted

[rediger | rediger kilde]

Politisk beskrives den redaksjonelle profilen som høyreorientert, nasjonalkonservativ, innvandrings- og islamkritisk.[43][44][45][46][47] Vinklingen er generelt mer positiv til amerikansk og israelsk utenrikspolitikk enn de dominerende norske medier.[48]

Historiker Øystein Sørensen mener det redaksjonelle stoffet på nettstedet ligger godt innenfor det politiske demokratiet, samtidig som han mener ekstremister har fått slippe til i kommentarfeltet.[45] Kommentatoren Bjørn Stærk uttalte i 2014 at det ikke er noe hos Document.no som tyder på nettstedet er rasistisk.[49]

Journalist Helge Øgrim har beskrevet nettstedt som «… et innvandringsfiendtlig forum som etter hvert har utviklet seg til et arnested for galopperende muslimfrykt, dystopiske forestillinger om sivilisasjonens og frihetens undergang og politiske vrangforestillinger … »[50]. En masteroppgave skrevet av Royer Solheim konkluderer med at «at konspirasjonsteorien om Eurabia gjennomsyrer den islamofobiske diskursen på nettstedet.»[51]. Document.no svarte på kritikken med artikkelen A Master’s Degree in Whitewashing Islam[52].

Sindre Bangstad, som forsker på ekstremisme, beskriver nettstedet som islamofobt[53] og «[gjennomsyret] av konspirasjonsteorien om at Europa er på vei mot å bli en islamsk koloni»[54] og er nevnt som «… norske høyreekstreme nettstedet … «ekstremistiske nettsteder» … verdikonservative bloggen Document.no (Stormark 2012:239-248)» i en rapport utgitt av Politihøgskolen og Justis- og beredskapsdepartementet i 2020.[55]

Carline Tromp i Klassekampen plasserer Document på ytre høyre side eller som alt-right på den politiske høyre-venstre-skalaen, og hevder at nettstedet sprer «skrekkbilder og konspirasjoner om islamisering».[56] Professor Mette Andersson mener at hets av migrasjonsforskere er vanlig på Document.no og at en del migrasjonsforskere derfor ikke ønsker å delta i debatt der.[57] Nettsiden er blitt beskyldt for å sympatisere med identitærbevegelsen.[58][59] Document er gått inn for repatriering av innvandrere. Rustad har nevnt at han tror på teorien om «den store befolkningsutskiftingen».[60][61] Øyvind Strømmen mente i 2013 at Document.no mangler redaksjonell vurderingsevne og er klart mer ensidige enn andre norske medier.[62]

Document har viderformidlet informasjon fra New York Times at FBI hadde informanter blant den gruppen som stormet den amerikanske Kongressen i januar 2021.[63] Document har også ment at bevisene på valgsvindel under presidentvalget i USA 2020, som angivelig fratok den sittende republikanske presidenten Donald Trump seieren, er massive. Dette står de ved selv om alle rettssaker har bevist det motsatte.[64]

Hans Rustad legger selv vekt på nettstedets opplysningsagenda og bidrag til den demokratiske prosessen innenfor legale og rasjonelle former.[trenger referanse] Rustad legger vekt på kristendommen i kombinasjon med gresk-romersk kulturarv.[trenger referanse] Ifølge Berntzens masteroppgave har Document.no en del til felles med ideene fra Human Rights Service samt deler av Fremskrittspartiet.[65]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ document.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ https://document.no/om-oss.
  3. ^ Rustad, Hans (3. februar 2020). «Document-rekord - bryter 700.000 -grensen». Document. Besøkt 16. juni 2024. 
  4. ^ Proff, www.proff.no, besøkt 29. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Facebook brukernavn Document.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b jandoc. «Om oss». Document. Besøkt 19. mars 2023. 
  7. ^ «Document.No AS - Aksjonærer i Norge.». proff.no (på norsk). Besøkt 27. april 2024. 
  8. ^ «Document.no AS - Oslo - Roller og kunngjøringer». www.proff.no. Besøkt 19. mars 2023. 
  9. ^ Ihlebæk, Karoline Andrea; Figenschou, Tine Ustad (15. november 2022). «Innenfor eller utenfor? Høyrevridde alternative medier og forhandling om grenser i den journalistiske institusjonen». Tidsskrift for samfunnsforskning. 4 (på norsk). 63: 241–259. ISSN 0040-716X. doi:10.18261/tfs.63.4.1. Besøkt 30. april 2024. 
  10. ^ Øvrebø, Olav Anders. «Olav Anders Øvrebø: Journalistikken etter publiseringsmonopolet». www.oov.no. Besøkt 5. mars 2017. 
  11. ^ «Vil ta friheten i forsvar». Klassekampen. Besøkt 5. mars 2017. 
  12. ^ Document omtales som «politisk nettmagasin» i Journalisten.no
  13. ^ Opprop mot regjeringens vern av religion - Fri Tanke
  14. ^ Frykter forbud mot religionskritikk i Norge - Fri tanke
  15. ^ Regjeringen vil verne religioner mot kritikk - Fri Tanke
  16. ^ Mellomkirkelig råd imot ny blasfemilov[død lenke] - Dagsavisen
  17. ^ a b Æres den .. Arkivert 4. desember 2013 hos Wayback Machine. - Minervanett
  18. ^ Dagbladet, 4. februar 2009, lest 16. oktober 2015
  19. ^ Karlsen, Faltin; Jørgensen, Kristine (2014). «Mediepanikk eller medieskepsis? – En analyse av dataspilldebatten etter 22. juli». Norsk medietidsskrift. 01 (på norsk). 21: 42–61. ISSN 0805-9535. Besøkt 13. september 2020. «Det har blant annet vært innstramninger i mange nettaviser med tettere moderering av innhold og en kraftig økning i overvåkning og oppmerksomhet rundt tidligere marginale nettsteder som Document.no og Gatesofvienna.blogspot.com og bloggere som Fjordman (Peder Are -Nøstvold Jensen).» 
  20. ^ Suspect admired bloggers who believe Europe is drowning in Muslims - CNN
  21. ^ «Dagbok – november 2009», side 1416
  22. ^ Shoaib Sultan, «Organisert islamhat i dag» i Motgift. Akademisk respons på den nye høyreekstremismen, Flamme Forlag og Forlaget Manifest, Oslo 2012. Side 355.
  23. ^ Gardell, M. (2013). Anders Behring Breiviks politiska hemvist och motivbild. Sakkunnigrapport inför rättegången i Oslo, 4 juni 2012. Arkiv. Tidskrift för samhällsanalys, (2), 185-215.
  24. ^ Enebakk, V. (2012). Fjordmans radikalisering. I Sørensen, Øystein, Bernt Hagtvedt og Bjørn Arne Steinde (eds.) Høyreekstremisme: Ideer og bevegelser i Europa. Oslo: Dreyer.
  25. ^ Gjerstad, Leif (23. juli 2011). «– Ikke politisk ekstrem». journalisten.no (på norsk). Besøkt 13. september 2020. «– Nei. Det er mange høyreekstreme som prøver å få innpass på Document.no, med stor aggresjon mot jøder og muslimer. Slik var ikke Behring Breivik. Han uttrykte seg aldri vulgært eller uhøvisk, men ga inntrykk av å være en belest person som var opptatt av politisk ideologi. Han var åpenbart spesiell, men det var ingenting i det han skrev som fikk noen varselklokker til å ringe, svarer Rustad.» 
  26. ^ Sætre, Simen (10. mars 2014). «Renvaskelsen av Fjordman». Samtiden. 4 (på norsk). 122: 54–72. ISSN 0036-3928. doi:10.18261/ISSN1890-0690-2013-04-05. Besøkt 27. april 2024. 
  27. ^ «PFU-sak 029/13» Arkivert 13. oktober 2013 hos Wayback Machine.
  28. ^ Hans Rustad, red. (2013). Document Tidsskrift 1 - 10 års jubileumsnummer. Document Forlag. ISBN 978-82-7519-200-2. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. 
  29. ^ Hans Rustad, red. (2014). Document Tidsskrift 2 - Grunnlovsjubileet. Document Forlag. ISBN 978-82-7519-202-6. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. 
  30. ^ Hans Rustad, red. (2015). Document Tidsskrift 3 - Brorskapet. Document Forlag. ISBN 978-82-7519-203-3. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. 
  31. ^ Hans Rustad, red. (2015). Document Tidsskrift 4 - Aldri mer 2015. Document Forlag. ISBN 978-82-7519-207-1. Arkivert fra originalen 22. desember 2015. 
  32. ^ Red.: Status og 53 000 lesere i april - Document.no
  33. ^ «179 000 Document-lesere». 
  34. ^ «Red.: Document-suksessen fortsetter: 270.000 unike IP-adresser i september». Document. 18. oktober 2016. Besøkt 18. oktober 2016. 
  35. ^ Wold, Thomas (2020). «Har du delt nyhetene i dag?». Norsk medietidsskrift. 01 (på norsk). 27: 1–19. ISSN 0805-9535. doi:10.18261/ISSN.0805-9535-2020-01-04. Besøkt 13. september 2020. «Dermed kan nyhetsdeling brukes til å bringe smalere mediers agenda ut til et bredere publikum, noe som kan se ut til å være tilfelle med høyreorienterte alternative medier. Resett, Document og Rights.no har stor aktivitet i kommentarfeltene og en høy andel leserinnlegg. Mens de fleste artiklene fra ordinære nettaviser får få eller ingen delinger på sosiale medier (Bro & Wallberg, 2014), viser tall fra Storyboard at den nevnte trioen har et høyt snitt på antall delinger per artikkel.» 
  36. ^ NTB (29. oktober 2019). «Åtte av ti har tillit til norske medier». journalisten.no. Besøkt 13. september 2020. 
  37. ^ Resett, Document og Filter får avslag på søknad om pressestøtte
  38. ^ DN (13. oktober 2022). «Møt bedriftene som vokser mest i Norge og lær av deres erfaringer». www.dn.no. Besøkt 29. desember 2022. 
  39. ^ Rustad, Hans (24. desember 2019). «Document er en Gaselle-bedrift». Document. Besøkt 29. desember 2022. 
  40. ^ DN (13. oktober 2022). «Møt bedriftene som vokser mest i Norge og lær av deres erfaringer». www.dn.no. Besøkt 29. desember 2022. 
  41. ^ DN (1. oktober 2023). «Gaselle: Document.no, en av Norges raskest voksende og lønnsomme bedrifter». www.dn.no. Besøkt 27. april 2024. 
  42. ^ Aarli-Grøndalen, Roger; Greger, Mats (7. november 2023). «Pressestøtten er klar – se årets vinnere og tapere». www.journalisten.no. Besøkt 27. april 2024. 
  43. ^ Døving, Cora Alexa (20. februar 2020). «8.». “Muslims Are…”. The Shifting Boundaries of Prejudice. Antisemitism and Islamophobia in Contemporary Norway (på norsk). Scandinavian University Press. ISBN 978-82-15-03468-3. «The most active among the more established anti-Muslim organisations are Stop Islamisation of Norway, Human Rights Service and Document.no.» 
  44. ^ Kristensen, Guro Korsnes (2009). «Tobarnskull møter stua full? Innvandreres fødselstall i norsk offentlig diskurs». Tidsskrift for kjønnsforskning. 04 (på norsk). 33: 276–294. ISSN 1891-1781. Besøkt 13. september 2020. 
  45. ^ a b nrk.no Nettmøte med Øystein Sørensen 01.06.2012
  46. ^ Furseth, Inger (2019). «Den norske kirke for «nordmenn»?». Kirke og Kultur. 03 (på norsk). 123: 280–290. ISSN 1504-3002. doi:10.18261/issn.1504-3002-2019-03-08. Besøkt 13. september 2020. 
  47. ^ Gunnar Thorenfelt (4. februar 2009). «Bloggere senket regjeringens blasfemiforslag». Dagbladet. 
  48. ^ Stærk, Bjørn (2012). «Krigsbloggerne som alternative mediestemmer». Internasjonal Politikk. 01 (på norsk). 70: 122–132. ISSN 1891-1757. Besøkt 13. september 2020. 
  49. ^ «Outsider i Aftenposten». journalisten.no (på norsk). 26. januar 2014. Besøkt 13. september 2020. «Ingenting av det Document selv skriver tyder på at de er rasister, mener Bjørn Stærk.» 
  50. ^ «Retter krass kritikk mot nettsted». www.aftenposten.no (på norsk). Arkivert fra originalen 13. september 2020. Besøkt 13. september 2020. «Redaktør Helge Øgrim i Journalisten er sterkt kritisk til Rustads nettsted og mener at det med sin redaksjonelle linje er uansvarlige. –Document.no er et innvandringsfiendtlig forum som etter hvert har utviklet seg til et arnested for galopperende muslimfrykt, dystopiske forestillinger om sivilisasjonens og frihetens undergang og politiske vrangforestillinger om hvordan politikere og medier sammensverger seg for å gjøre dette mulig, skriver Øgrim i en kommentar.» 
  51. ^ Normannsen, Sølvi Waterloo (4. september 2017). «Han fikk A på master om hatretorikk og islamofobi». universitetsavisa.no (på norsk). Arkivert fra originalen 12. september 2020. Besøkt 12. september 2020. «Royer Solheim har studert debatten på det islamkritiske nettstedet document.no, og mener den gjennomsyres av konspirasjonsteorien om at Europa er på vei mot å bli en islamsk koloni.» 
  52. ^ Rustad, Hans (14. september 2017). «A Master's Degree in Whitewashing Islam». Document (på norsk). Arkivert fra originalen 13. september 2020. Besøkt 13. september 2020. «A Master’s Degree in Whitewashing Islam Av: Bruce Bawer 14. september 2017, 17:03 … I have yet to read a bigoted word by a contributor to Document.no, and I routinely find the site to be more reliable on the facts than the state-owned TV and radio stations or any of the big private (but, in many cases, state-supported) dailies.» 
  53. ^ Bangstad, Sindre (2011). «Islamofobi, rasisme og religionskritikk». Kirke og Kultur. 04 (på norsk). 115: 247–266. ISSN 1504-3002. Besøkt 13. september 2020. 
  54. ^ Sindre Bangstad, Anders Breivik and the Rise of Islamophobia, Zed Books, 2014, ISBN 9781783600083
  55. ^ Inger Marie Sunde (2013). «Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme på internett» (PDF). Politihøgskolen Forskningsavdelingen. Arkivert (PDF) fra originalen 13. september 2020. Besøkt 13. september 2020. «Det norske høyreekstreme nettstedet document.no synes å … reservere uttrykket «ekstremistiske nettsteder» for interessebaserte fora som formidler ekstremistisk innhold, og personlige fora som brukes av ideologer og andre opinionsledere for å spre ekstremistiske meninger. Nøkkelnodene og distributørene faller i denne kategorien. På høyresiden er document.no, Stormfront og Gates of Vienna eksempler på slike fora. På jihadistsiden kan det vises til Profetens Ummah og islam.net … den norske verdikonservative bloggen Document.no (Stormark 2012:239-248).» 
  56. ^ Tromp, Carline (2018). «Trollene som ikke sprakk. Et forsøk på kart og kompass til alt-right». Nytt Norsk Tidsskrift. 02 (på norsk). 35: 178–189. ISSN 1504-3053. doi:10.18261/issn.1504-3053-2018-02-07. Besøkt 13. september 2020. 
  57. ^ «Kapittel 6: Politisering | Kampen om vitenskapeligheten». Books (på norsk). doi:10.18261/9788215030036-2018-08. Besøkt 19. februar 2022. 
  58. ^ «Document.no og Resett promoterer og normaliserer nynazistiske konspirasjonsteorier». Utrop (på engelsk). Besøkt 15. januar 2022. 
  59. ^ Marthinsen, Erling (18. september 2021). «Unge danske patrioter med ny aksjon: «Bygg fort Europa!»». Document. Besøkt 15. januar 2022. 
  60. ^ Skaug, Christian (31. desember 2018). «Hvordan repatriere tusenvis som ikke skulle vært her». Document. Besøkt 15. januar 2022. 
  61. ^ Kristiansen, Tore (14. august 2021). «Dramatisk befolkningsutvikling i USA: Hvite i ferd med å bli en minoritet». Document. Besøkt 15. januar 2022. 
  62. ^ Strømmen, Øyvind (23. desember 2013). «Document på det jevne». www.aftenposten.no. Besøkt 13. september 2020. «Det forteller ikke at redaksjonsmedlemmene er rasister. Det forteller imidlertid om tidvis manglende gangsyn i møte med ytterliggående tankegods.» 
  63. ^ Rustad, Hans (28. september 2021). «FBI på innsiden av 6. januar». Document. Besøkt 15. januar 2022. 
  64. ^ Rustad, Hans (28. desember 2020). «Bevisene på valgsvindel i USA er massive, for den som vil se». Document. Besøkt 15. januar 2022. 
  65. ^ Berntzen, L. E. (2011). Den eksistensielle trusselen. En sosiologisk studie av politisk motstand mot islam, muslimsk kultur og innvandring til Norge. Mastergradsoppgave i sosiologi. Bergen: Sosiologisk Institutt, Universitetet i Bergen.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Document.no&oldid=24722890»