Gutulia nasjonalpark
| Gutulia nasjonalpark | |||
|---|---|---|---|
 Gutulisjøen ligger på sørsiden av nasjonalparken | |||
| Land | Norge | ||
| Ligger i | Engerdal kommune | ||
| Område | Hedmark | ||
| Nærmeste bosetning | Engerdal | ||
| Areal | 23 kvadratkilometer[1] | ||
| Opprettet | 1968, utvidet 2004 | ||
 Gutulia nasjonalpark 62°01′00″N 12°10′00″Ø | |||
Gutulia nasjonalpark er en norsk nasjonalpark som ligger i et lite urskogområde nordøst i Innlandet; ved svenskegrensa og nær Femundsmarka nasjonalpark. Parken ble opprettet i 1968, for «å bevare et i det vesentlige urørt skog-, myr- og fjellområde, bevare det naturlige biologiske mangfoldet med et egenartet plante- og dyreliv, og å verne om kulturminner»[2] og den dekker et område på 23 km².
Nasjonalparken ligger i Engerdal kommune; og den ligger bare 5 km fra Femundsmarka nasjonalpark. Den ble opprettet den 20. desember 1968 og var da cirka 18 km². Den 10. september 2004 ble parken utvidet, slik at det verna arealet nå utgjør 22,563 km².[3] Etter at den lille Ormtjernkampen nasjonalpark ble utvidet til Langsua nasjonalpark den 11. mars 2011, er Gutulia Norges minste nasjonalpark.
Geografi, landskap, geologi
[rediger | rediger kilde]Parken er i et typisk østnorsk, høytliggende (615–949 moh) skogsområde rundt fjellet Gutulivola (949 moh), øst for Gutulisjøen og sør for riksvei 221.
Valsjøen
[rediger | rediger kilde]Det gode fiskevannet Valsjøen ligger i et myrområde øst for vola. Begge sjøene har utløp østover mot Sverige. Jordbunnen består for det meste av næringsfattig sandstein.
Flora og fauna
[rediger | rediger kilde]Liene rundt Gutulivola er preget av åpen furuskog, mens lavere deler av parken er preget av tett granskog, med stort innslag av døde og nedfalne trær. Botanisk sett er området artsfattig, med rikest variasjon langs elver og bekker inne i granskogen. Skogen har sporadiske forekomster av de fleste skogsdyrene: elg, rådyr, rødrev, mår, mink, bever og oter. Tamrein beiter her, og de store rovdyrene streifer i området. De vanligste fugleartene er typiske fjellskogarter som bjørkefink, trepiplerke og løvsanger.
Kulturminner
[rediger | rediger kilde]Det var setring fra tre gårder i området rundt Gutuliasetra ved parkens sørvestre grense i perioden fra 1750 til 1949. Tretten hus fra denne perioden er bevart, og landskapet og floraen rundt setrene har fortsatt preg av kulturlandskap.
Området er berørt av tradisjonell samisk reindrift, med dokumentert bruk fra 1600-tallet.
Det er få eller ingen spor av skogbruk i området.
Forvaltning og bruk av området
[rediger | rediger kilde]De første forslagene om å frede Gutulia, på grunn av den storvokste furuskogen, ble lansert i 1916. Parken er lite tilrettelagt for turisme, og er uten merkede stier. Det er imidlertid merket 3 km sti fra parkeringsplass sørvest for Gutulisjøen og inn til Gutulisetrene. Et av husene her er åpent for overnatting.
Naturen i Gutulia har siden 1990 blitt overvåket gjennom forskningsprogrammet Terrestrisk naturovervåking. Prosjektet overvåker tilførsel og virkninger av langtransporterte forurensninger på ulike naturtyper og organismer.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Gutulia nasjonalpark». Naturbase. Miljødirektoratet.
- ^ Lovdata.no: Verneforskriften
- ^ (no) Gutulia nasjonalpark i Miljødirektoratets nettsted Naturbase
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Per Roger Lauritzen, Ole Vangen. Femundsmarka og Gutulia. Gyldendal, 2007 (Norges nasjonalparker; 2) ISBN 978-82-05-37631-1
- Roald Evensen. «Gutulisetra – et kulturlandskap i fredet urskog» I: Den norske turistforenings årbok; 1987
- Gunnar Borgos, Reidar Elven mfl. Femundsmarka, Gutulia. Luther, 1972 (Norges nasjonalparker ; 4) ISBN 82-531-4047-9
- Kjell Hauge. «Gutulia» I: Den norske turistforenings årbok 1969.
- Thorvald Kierulf. Gutulia. Oslo, 1963. 27 s. (Småskrifter utgitt av Østlandske naturvernforening ; Nr 4)
