Skogbruk

Artikkelen inngår i serien om Skogbruk
Produkter
Skog • Tømmer • Sagbruk • Trelast • Treforedling • Papirmasse • Ved
Skog
Barskog • Gran • Furu • Bjørk • Gammelskog • Urskog • Bonitet • Hogstklasse
Skogsdrift
Hogst • Foryngelse • Bærekraftig skogbruk • Tømmerfløting • Skogsmaskin • Motorsag
Skogbruk i Norge
Norges skoger • Norges Skogeierforbund • Norskog • Det norske Skogselskap

Skogbruk er i snever forstand utnytting av skog til produksjon av tømmer (sagtømmer og massevirke), papir (massevirke), brensel og annet. Til skogbruksfaget hører også skogplanting eller annen foryngelse, og skogskjøtsel for å øke framtidig avkastning, så vel som skogsdrift og tømmertransport.

I vid forstand er også skogbruk all bruk av skog som jakt, fiske og friluftsliv og tilrettelagte opplevelser, så vel som andre økosystemtjenester fra skog som for eksempel klimapåvirkning, vannhusholdning, erosjonsvern, bevaring av biologisk mangfold og landskap.

Skogproduksjon (skogskjøtsel) handler om stell av skog fra foryngelse og fram til hovedhogsten. Dette omfatter foryngelsesfasen, ungskogfasen og produksjonsfasen som ender opp med hogst av gammelskogen. Hogsten er samtidig starten på et nytt skogomløp. De ulike fasene omhandler forskjellige tiltak: Foryngelsesfasen tar for seg foryngelse av skog, ungskogfasen og produksjonsfasen tar for seg bestandspleie. Ved omløpets slutt foretas hovedhogsten. I løpet av produksjonsfasen, og senest når hogst skal skje, må foryngelsesmåten planlegges slik at riktig hogstform velges.

Skogbrukets produkter er først og fremst alt som selve trestammen og trevirket i den kan brukes til. I dag blir tømmeret sortert til enten spesialtømmer, sagtømmer, massevirke eller energivirke alt etter hva slags kvalitet virket har. I Norge er det Norsk Virkesmåling ^[1] som foretar en nøytral kvalitetsbedømming på vegne av selger og kjøper av tømmer. Greiner og topper (GROT) kan også brukes til energiformål^[2] (bioenergi). Stammevirke brukes også mye til ved. Om stokken har spesielle kvaliteter, kan den sorteres som spesialtømmer som brukes til for eksempel kryssfinér, stolper eller lafting.

Sagtømmer er den del av treet som sendes til et sagbruk for videre bearbeiding til planker og bord. Resten av stokken kalles massevirke og blir videre behandlet mekanisk eller kjemisk. Ved mekanisk behandling blir tømmeret brukt til å lage for eksempel fiber- eller sponplater. Ved kjemisk behandling produseres blant annet cellulose til papirindustrien.

Det er en økende bruk av treprodukter som bindemiddel ^[3]. Lignin blir brukt i blant annet betong, asfalt, maling og iskrem. Vanillin, som gir smak til blant annet vaniljeis og vaniljesukker, er også utvunnet fra lignin. Videre kan det fremstilles tekstiler som viskose og kullsyre til brus fra cellulose. I Norge skjer dette i hovedsak hos Borregaard^[4] som er verdens lendende aktør innen ligninbaserte binde- og dispergeringsmidler og et av verdens mest avanserte bioraffinerier.

Å drive en skogbruksnæring medfører naturinngrep med konsekvenser, enten det er gjennom åpne eller lukkede hogstformer. Det har konsekvenser for biologisk mangfold og for klima, både i stor og liten skala. Artssammensetningen endrer seg, arter som har levd i skygge under trær, vil ofte bli erstattet av arter som tåler mer lys. Som et eksempel vil ei halvskyggeplante som blåbær erstattes av den mer lyskrevende smyla. Når skog plantes og denne vokser til, vil smyla bli erstattet av blåbær igjen. Hogst vil påvirke lokalklimaet ved at refleksjon av solenergi (albedo) er større fra en hogstflate enn fra tett skog. I forbindelse med globale klimaendringer ses skog og klima i sammenheng. Gjennom fotosyntesen tar trær opp CO₂ og bidrar på den måten til å redusere mengden CO₂ i atmosfæren. Skogen påvirker altså både lokalt og globalt klima, og er en viktig faktor for naturmiljøet.

Skog i vekst tar gjennom fotosyntesen opp CO₂ (karbondioksid) fra luften, binder det og avgir oksygen. Karbonet forblir bundet i trevirket til trærne dør og råtner, eller til treprodukter brennes eller råtner. Da frigjøres det og går tilbake til atmosfæren. Trevirke inneholder karbon tilsvarende ca. 700 kg CO₂ pr. kubikkmeter^[5]. Når skogen slutter å vokse, stopper nettobindingen og når skogen er i nedbrytningsfasen, frigjøres CO₂ (og metan) frem til ny skog er etablert på arealet.

Norges skoger kan deles inn på flere måter. Skogbruket i Norge definerer to skogtyper^[6]; temperert lauvskog, og boreal barskog som primært er en barskog med innslag av lauvskog. Disse to typene blir igjen inndelt i vegetasjonstyper^[7] som gir et mer presist bilde av den aktuelle skogen basert på de arter som finnes på stedet.