Hopp til innhold

Gustave Flaubert

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gustave Flaubert
Født12. des. 1821[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Rouen[5][6][7]
Død8. mai 1880[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (58 år)
Croisset[6]
BeskjeftigelseRomanforfatter, skribent[8][9][10]
Utdannet vedInternational lycée François-Ier
Paris Law Faculty
Lycée Pierre-Corneille
Partner(e)Louise Colet
FarAchille Cléophas Flaubert
SøskenAchille Flaubert
NasjonalitetFrankrike
GravlagtCimetière monumental de Rouen
SpråkFransk
UtmerkelserRidder av Æreslegionen (1866)[11]
Grand prix des Meilleurs romans du demi-siècle (1952) (for verk: Madame Bovary)[12]
PeriodeRealisme
Viktige verkMadame Bovary, Salammbô, Bouvard et Pécuchet, Frédéric Moreau, The Temptation of Saint Anthony, Three Tales, Dictionary of Received Ideas, Q19150097
Signatur
Gustave Flauberts signatur
Gustave Flaubert på Commons
Statue av Flaubert i hjembyen Rouen.

Gustave Flaubert (født 12. desember 1821, død 8. mai 1880) var en fransk forfatter. Flaubert debuterte og fikk sitt litterære gjennombrudd med romanen Madame Bovary i 1856-1857. Forfatterskapet utfolder seg i blandingen mellom romantikk og realisme, og han anså at romanforfatterens første plikt var å forholde seg upartisk overfor det han skildrer, å finne det eneste adekvate ordet og det nøyaktige uttrykket, og hans romaner var således minst fem års møysommelig presisjonsarbeid.[13]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Flaubert vokste opp i Rouen som sønn av en sykehuslege, og viste tidlig litterære interesser og evner.[14] Han første litterære forsøk vitnet om påvirkning fra Prosper Mérimée og høyromantiske tema, og hans første større arbeid var det ambisiøse og visjonære La Tentation de saint Antoine (Sankt Antonius' fristelser), basert på Brueghels bilder. Dette ble siden liggende utrykt lenge, mens Flaubert begynte å skildre det hverdagslige og trivielle[14], først i gjennombruddsboken Madame Bovary fra 1857.

De siste tyve årene av livet levde han tilbaketrukket på familiens villa utenfor Rouen, hvorfra han holdt kontakt med kolleger gjennom aktiv brevskriving.[14]

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Flaubert var over 30 år gammel før han fant sin litterære stil. «En ulykksalig kjærlighet til det patetisk romantiske, til fargerike historiske emner, fikk ham til å bruke altfor mange år på umulige oppgaver, mest ærgjerrig og mest mislykket var La Tentation de saint Antoine som han arbeidet på i tretti år»[15], og som han forsøkte å gjøre til en «ny Faust»[14].

Flauberts modne forfatterskap preges av at forfatteren – som i Madame Bovary – forsøkte å skrive med språklig og litterær presisjon om et emne «som kjedet ham og bød ham imot»[14], slik fikk han frigjort sitt fokus til å handle om formen. Flaubert ble med dette «den første ekte forløper for noe sentralt i vårt århundres skrivekunst. Han var den første som distanserte seg så meget fra sitt stoff at skrivemåten ble det viktigste».[14]

Etter Madame Bovary skrev han Salammbô (1862), en historisk roman om Karthago etter den første punerkrigen. Mer i slekt med Madame Bovary er L'Éducation sentimentale (1869), som også er en «desillusjonert utviklingsroman» og dertil bygger på personlige erfaringer.[16] Romanen utspiller seg fra 1830 til 1852, og har et stort persongalleri og en bred miljøskildring[17]. Hovedpersonen er en «passiv og lett bevegelig drømmer med store ambisjoner som han ikke er i stand til å realisere»[17]

Novellesamlingen Tre fortellinger (1877) var den siste boken Flaubert fullførte mens han levde, og samlingen «er kanskje det reneste mesterverk han skapte i hele sitt liv, nettopp fordi det er det minst anspente og minst ambisiøse»[14]. De tre tekstene foregår i ulike tidsperioder; åpningsnovellen En enkel sjel foregår i forfatterens samtid og har «den samme ironiske tonen som i de andre 'nåtidsromanene' (Madame Bovary og Frédéric Moreau), men sterkt nedtonet. Det finnes en ømhet i forhold til hovedkarakteren som er unik i forfatterskapet».[18] Den posthume og uferdige Bouvard et Pécuchet (1881) skildrer to gamle kontorister som gjennom en uventet arv kjøper en gård og utvikler den med troskyldig vankyndighet.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Madame Bovary (1857). – Utgitt på norsk som:
    • Fru Bovary: Roman fra det Franske Provinsliv. Oversatt av Johanne Vogt Lie. (Kristiania: Cammermeyer, 1898)
    • Fru Bovary, oversatt av Peter Rokseth (Gyldendal, 1930). (Senere utgaver av samme oversettelse utgitt under tittelen Madame Bovary.)
    • Madame Bovary, oversatt av Geir Westheim (Samlerens bokklubb, 197?)
    • Madame Bovary: Fra livet i provinsen, oversatt av Birger Huse, Aschehoug, 2001. (Oversetteren ble tildelt Bastianprisen for dette arbeidet.)
    • Madame Bovary: Frå livet i provinsen, omsett til nynorsk av Margunn Vikingstad, Skald, 2017. (Omsetjaren vart nominert til Kritikerprisen.)
  • Salammbô (1862). – Utgitt på norsk som Salammbo. Oversatt av H. Røer. (Halvorsen & Larsen, 1945)
  • L'Éducation sentimentale (1869). – Utgitt på norsk som:
    • Frédéric Moreau: En ung mands historie. Oversatt av Hjalmar Christensen. (Aschehoug, 1900)
    • Hjertets skole. Oversatt av Eva Skodvin. (1946)
    • Frédéric Moreau: En ung manns historie. Oversatt av Axel Amlie. (Aschehoug, 1997)
  • La Tentation de saint Antoine (1874)
  • Trois contes: Un cœur simple, La Légende de Saint Julien l’Hospitalier, Hérodias (1877). – Utgitt på norsk som Tre fortellinger. Oversatt av Eiliv Eide. (Bokvennen, 2002)
  • Bouvard et Pécuchet (1881). – Utgitt på norsk som Bouvard og Pécuchet. Oversatt og med etterord av Arne Kjell Haugen. (Bokvennen, 1994)
  • Lettres à la municipalité de Rouen (1872)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b RKDartists, «Gustave Flaubert», RKD kunstner-ID 113292[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Archive of Fine Arts, abART person-ID 16404, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b BeWeb, BeWeB person-ID 1244, besøkt 14. februar 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 15630, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Флобер Гюстав, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ BeWeb, BeWeB person-ID 1244, Wikidata Q77541206, https://beweb.chiesacattolica.it 
  9. ^ Archive of Fine Arts, abART person-ID 16404, Wikidata Q10855166, http://www.artarchiv.cz/ 
  10. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/lit-hub/library 
  11. ^ www.amis-flaubert-maupassant.fr[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Le Monde, «Les douze meilleurs romans du XIXᵉ siècle ont été désignés aujourd'hui», side(r) 12, utgitt 25. november 1952[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Breitholtz, Lennart (1979): Epoker og diktere. Verdens litteraturhistorie, bind 2. Oslo. ISBN82-05-11663-6. s. 173
  14. ^ a b c d e f g Nykrog, Per (1972): «Romansk litteratur» i: Verdens litteraturhistorie; bind 9; Naturalismen. Redigert av Edvard Beyer mfl. Cappelen
  15. ^ Zetterholm, Tore (1986): Levende litteratur, fra Gilgamesj til Dylan. Bokklubben, ISBN 82-525-1283-6
  16. ^ Olsson, Bernt og Algulin, Ingemar (1990): Litteraturens historia i världen. Stockholm. Norstedts. ISBN 91-1-943422-7
  17. ^ a b Evensberget, Snorre (2000): Litterært leksikon. Stenersen. ISBN 82-7201-261-8
  18. ^ Thévenin, Claire (2002): «Hva er det med Flaubert? Bokkommentar om Gustave Flauberts Tre fortellinger og Klichéordbogen»[død lenke] i: Vinduet

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Brown, Frederick (2006): Flaubert: a Biography, Little, Brown; ISBN 0-316-11878-8
  • Hennequin, Émile: Quelques écrivains français Flaubert, Zola, Hugo, Goncourt, Huysmans, etc., tilgjengelig hos nettstedet Gutenberg som E-tekst N° 12289
  • Barnes, Julian (1984): Flaubert's Parrot, London: J. Cape; ISBN 0-330-28976-4
  • Steegmuller, Francis (1939): Flaubert and Madame Bovary: a Double Portrait, New York: Viking Press.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Gustave_Flaubert&oldid=24733155»