Erobringen av Bagdad (1917)

Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.

Erobringen av Bagdad
Konflikt: Felttoget i Mesopotamia, første verdenskrig
De britiske styrkene med general Maude rykker inn i Bagdad 11. mars 1917
Dato 8. - 11. mars 1917 Sted Ved Diyala sør for Bagdad i Mesopotamia, dagens Irak Resultat Britisk seier
Stridende parter
Det britiske imperiet * Storbritannia * Britisk India	Det osmanske rike
Kommandanter og ledere
Frederick Stanley Maude	Halil Kut
Styrker
50 000	25 000
Tap
Ukjent, men små	Mer enn 9 000 krigsfanger

Erobringen av Bagdad skjedde 11. mars 1917, da en styrke fra Det britiske imperiet rykket inn i byen etter å ha slått en osmansk forsvarslinje ved elven Diyala sør for byen dagen før.

Etter den britiske nederlaget ved beleiringen av Kut 29. april 1916, måtte den britiske styrken i Mesopotamia reorganiseres og generalløytnant Frederick Stanley Maude ble satt inn som ny øverstkommanderende etter generalmajor Charles Townshend som var i osmansk krigsfangenskap etter Kut. General Maude brukte resten av 1916 på å gjenoppbygge den britiske styrken. De fleste av de nye soldatene ble rekrutter i Britisk India og sendt sjøveien til Basra. Mens disse var under opptrening, fikk Maude bygget en feltjernbane fra Basra og videre nordover.

13. desember 1916 startet denne styrken på rundt 50 000 mann en fremrykning nordover. Foran dem sto en osmansk styrke på anslagsvis 25 000 mann under kommando av Halil Kut som hadde stått for avslutningen av beleiringen av Kut etter at den tyske rådgiveren Colmar von der Goltz døde av flekktyfus to uker tidligere.

Den britiske fremrykningen møtte osmansk motstand, men ble ikke slått tilbake på noen stadier. Maude ledet sine soldater i en forsiktig fremrykningen langs begge breddene av elven Tigris. De osmanske styrkene utfordret den britiske fremrykningen ved en befestning ved et punkt som ble kalt Khadairi-buktningen. Dette falt etter to ukers beleiring i perioden 6. - 19. januar 1917. Britene måtte deretter bekjempe et osmansk støttepunkt langs Shatt al-Hayy-kanalen, noe som tok ytterligere to uker, i perioden 25. januar til 4. februar. Et annet osmansk støttepunkt, kalt Dahra, falt 16. februar. Tilslutt gjenerobret britene Kut 24. februar 1917 i det som er kalt andre slaget om Kut. De osmanske styrkene under kommando av Kâzım Karabekir unngikk britenes skjebne da de ble beleiret her tidligere.

5. mars ble marsjen mot Bagdad gjenopptatt. Tre dager senere nådde styrkene punktet der hvor elvene Diyala og Tigris møtes i utkanten av Bagdad, sør for byen, hvor den osmanske kommandanten Halil Kut hadde valgt å etablere byens forsvarslinje. De osmanske styrkene stoppet de første britiske angrepene 9. mars. General Maude tok da og førte hoveddelen av sine styrker nordover i et forsøk på å omgå den osmanske forsvarslinjen og heller angripe byen direkte. Halil Kut svarte på denne manøvren med å ta hovedstyrken ut av sine defensive posisjoner og vende denne mot den britiske hovedstyrken på den andre siden av elven, og etterlot bare et regiment til å forsvare den opprinnelige forsvarslinjen. Denne regimenetet ble knust av et britisk overraskelsesangrep 10. mars. Dette gjorde Halil Kut usikker på sin styrke, og han beordret hele sin styrke til å etablere nøye forsvarslinjen nord for byen.

De osmanske myndighetene i byen beordret evakuering av denne kl 10.00 samme dag. Men britene reagerte rask, og utenfor osmanenes kontroll og fulgte tett etter de osmanske styrkene. Den følgende dagen kunne britene marsjere inn i Bagdad, uten å møte motstand.

De britiske styrkene ble tatt godt imot av den lokale befolkningen. Uken etter utstedte general Maude en proklamasjon, «Proclamation of Baghdad» som blant annet understreket at de britiske styrkene kom som frigjørere, og ikke som erobrerne eller som fiender.^[1] Rundt 9 000 osmanske soldater ble tatt til fange i forvirringen. Erobringen ble sikret gjennom den etterfølgende Samarra-offensiven i mars og april, hvor jernbanen fram til Samarra og selve byen, 130 km nord for Bagdad, ble inntatt.

• Bruce, A. (n.d.). 17 February – 11 March 1917 – The Capture of Baghdad. [Electronic Version]. An Illustrated Companion to the First World War.
• Duffy, M. (2002). Battles: The Capture of Baghdad, 1917. The First World War, besøkt 27. juli 2014
• Fromkin, D. (2001). A Peace to End All Peace: The Fall of the Ottoman Empire and the Creation of the Modern Middle East. New York: Henry Holt and Company. ISBN 0-8050-6884-8.
• Official Dispatch about the Operations Leading to the Fall of Baghdad, General Maude.
• Report about the capture of Baghdad, Manchester Guardian.