Nederlandene

Nederlandene (nederlandsk: De Lage Landen eller de Nederlanden; fransk: les Pays Bas) er en historisk betegnelse i geografisk betydning av begrepet på området i nordvestlige Europa som i dag omfatter særskilt statene Nederland og Belgia. Tidvis regnes også Luxembourg til Nederlandene. Inkludert er også de lavtliggende deltaet til elvene Rhinen, Maas, Schelde, Ems hvor mye av landet er ved eller under havnivået.^[1][2] Dette brede området i vestlige Europa strekker seg løselig fra det franske departementet Nord ved dens sørvestlige punkt og til tyske Øst-Friesland ved dets nordligste punkt.

Under Romerriket var regionen en militarisert grense og kontaktpunkt mellom Roma og Germania. Med sammenbruddet av Romerriket på midten av 400-tallet ble Nederlandene et område hvor det utviklet seg uavhengige handelssentre som ble betydningsfulle i Europa på 1100-tallet. Navnet oppstod på 1200-tallet, og betegnet da også deler av nordlige Frankrike. I nyere tid bruktes det også av og til om kongeriket Nederlandene (nederlandsk «Koninkrijk der Nederlanden») alene. På enkelte eldre middelalderkart kalles området Niederdeutschland.

• Arblaster, Paul (2006): A History of the Low Countries. Palgrave Essential Histories Series New York: Palgrave Macmillan, ISBN 1-4039-4828-3.
• Blom, J.C.H.; Lamberts, E., red. (1999): History of the Low Countries

• (en) Low Countries – kategori av bilder, video eller lyd på Commons