De Tomaso

Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet.

De Tomaso Modena SpA er en italiensk bilprodusent, kanskje mest kjent for sportsbilen Pantera. Selskapet ble stiftet av argentineren Alejandro de Tomaso i 1959, og ble nedlagt i 2004. Opprinnelig bygget selskapet prototyper og løpsbiler, blant andre en Formel 1-bil for Frank Williams-teamet i 1970. I 2014 ble merket kjøpt opp av Hong Kong-baserte Ideal Team Ventures, og i 2019 kom modellen DeTomaso P72 på markedet, en sportsbil med retro-design.^[1]

De Tomasos første gatemodell var Vallelunga, introdusert i 1963. Denne midtmotoriserte sportsbilen var utstyrt med en Ford Cortina-motor som leverte 104 hk, og hadde en toppfart på 215 kilometer i timen. Bilen var utstyrt med chassis i aluminium, noe som senere skulle bli De Tomasos tekniske varemerke. Modellen hadde karosseri av glassfiber.

Den første De Tomaso-modellen som ble produsert i et større antall var Mangusta, som ble introdusert i 1966. Dette var også den første bilen som ble utviklet i et samarbeid med Ford, et selskap som hadde stor innflytelse på De Tomaso i denne perioden. Med Mangusta gikk De Tomaso over fra europeiske til amerikanske Ford-motorer, og denne fikk en 4.7-liters V8-motor og karosseri fra Ghia, en italiensk karosserimaker som også var eid av Alejandro de Tomaso. Mangusta var konkurrent til datidens modeller fra Ferrari og Lamborghini, og kunne kalles en ekte italiensk superbil. Omkring 400 eksemplarer ble bygget før produksjonen ble stoppet i 1971.

Mangusta ble etterfulgt av Pantera i 1971. Dette var modellen som skulle gjøre De Tomaso kjent, og var utstyrt med en 5.7-liters Ford V8-motor og karosseri designet av Tom Tjaarda hos Ghia. Gjennom en avtale med Ford solgte De Tomaso Pantera i USA gjennom Fords Lincoln- og Mercury-forhandlere. Mellom 1971 og 1973 ble 6 128 eksemplarer av Pantera produsert i Modena, og ble dermed merkets mest produserte modell noensinne. Oljekrisen i 1973 sørget for at Ford trakk seg ut av avtalen mot slutten av 1973, og dermed var det slutt på salget av Pantera i USA. Etter dette ble Pantera kun produsert i svært lave antall, under 100 eksemplarer i året, for det meste håndbyggede.

I 1980 ble GT5-modellen introdusert. Denne hadde bedre bremser, et mer påkostet interiør, større dekk og et endret karosseri i glassfiber. Produksjonen av GT5 med brede skjermer, og den liknende, smalskjermede GTS-modellen, fortsatte frem til 1985, da GT5-S erstattet GT5. Til tross for at fabrikken har holdt antall produserte biler hemmelig antas det at mindre enn 252 GT5-utgaver forlot samlebåndet. GT5-S var utstyrt med hele støtfangere i stedet for GT5s delte, samt et mindre luftinntak i fronten. Bokstaven «S» i navnet stod for «stål». Bortsett fra dette var GT5-S identisk som GT5. Det antas at mindre enn 183 eksemplarer av GT5-S ble bygget. Samtidig fortsatte produksjonen av GTS-utgaven frem til sent på 1980-tallet. I 1990 ble den nye Pantera 90 Si-utgaven lansert, med en facelift av Marcello Gandini, et nytt understell og ny motor. Kun 38 eksemplarer ble solgt før Pantera gikk ut av produksjon i 1993 for å gjøre plass til den radikale De Tomaso Guarà.

Guarà er De Tomasos siste produksjonsbil, som var i produksjon fra 1993 til 2004, da selskapet ble nedlagt. Den var tilgjengelig i coupé- og cabrioletutgaver og er basert på en løpsbil fra Maserati. Modellen er utstyrt med deler fra Ford og BMW, karosseri i karbonfiber og er, i likhet med alle De Tomaso-modeller med unntak av Pantera, produsert i et svært lite antall.

Tidlig på 2000-tallet var to andre bilmodeller under planlegging, men begge ble forkastet. En toseters cabriolet designet av Marcello Gandini, Biguá ble utviklet fra en konseptbil fra 1996, som igjen hadde blitt utviklet i samarbeid med Qvale, et amerikansk selskap som lenge hadde importert europeiske sportsbiler til USA. Så snart de første Biguà, da omdøpt til Mangusta, begynte å rulle av samlebåndet tok samarbeidet mellom De Tomaso og Qvale slutt, og Qvale tok over produksjonen og gav bilen navnet Qvale Mangusta. Produksjonen ble kortlivet, og Qvales italienske fabrikk ble kjøpt av MG Rover i 2003. Samtidig jobbet De Tomaso med et prosjekt om bygging av terrengbiler i en ny fabrikk sammen med det russiske selskapet UAZ, men også dette strandet. Avtalen ble signert i april 2002 med en plan om å bygge 10 000 biler i året innen 2006, men ingen biler ble bygget og De Tomaso gikk under konkursbehandling i juni 2004. Guarà var fortsatt tilgjengelig for salg i enkelte markeder i 2005 og 2006, men ingen biler ble bygget etter 2004.

Til tross for at De Tomaso er mest kjent for sportsbiler med høye ytelser produserte selskapet også luksuscoupéer og sedanmodeller på 1970- og 1980-tallet, om enn i små antall.

Deauville, som ble lansert i 1971, var De Tomasos forsøk på en konkurrent til datidens sedanmodeller fra Jaguar og Mercedes-Benz. Bilen hadde den samme motoren som Pantera, men her frontmontert, og et karosseri designet av Ghia med fire dører som minnet svært om Jaguar XJ6. Til tross for at modellen offisielt var i produksjon fra 1971 til 1985 ble kun omkring 300 eksemplarer bygget, inkludert ett eneste stasjonsvogneksemplar bygget for Alejandro de Tomasos kone, Isabelle Haskell.

I 1972 ble en coupémodell basert på Deauville lansert, Longchamp. Mekanisk sett er Longchamp identisk med Deauville, den har et noe kortere Deauville-chassis og den samme V8-motoren fra Ford.

I 1976 tok Alejandro de Tomaso, med hjelp fra italienske myndigheter, over styringen i Maserati etter at eieren Citroën (igjen nylig overtatt av Peugeot) uttalte at de ikke lenger ville støtte selskapet, som gikk med store tap. Den første «nye» Maserati i De Tomasos eierskap var Kyalami, egentlig en oppdatert Longchamp med Ford-motoren erstattet av en Maserati-bygget 4.2-liters V8. De to bilene, som utvendig var svært like bortsett fra grill og lykter, var i produksjon frem til 1983, da Maserati Kyalami ble erstattet av den helt nye Maserati Biturbo, som var introdusert to år tidligere. Longchamp forble i produksjon frem til 1989. Kun 395 Longchamp Coupé og 14 cabrioletutgaver ble bygget.

De Tomaso gikk konkurs i 2004. Flere ganger gikk det rykter om at selskapet skulle starte opp på nytt, uten at dette skjedde.

I februar 2011 presenterte De Tomaso en ny konseptbil ved navnet SLC Concept. Selskapet sa at de har intensjoner om å serieprodusere bilen fra 2012. Det ble opplyst at bilen ville bli avduket på bilmessen i Genève mars 2011.

• Vallelunga
• Mangusta
• Pantera
• Deauville
• Longchamp
• Guarà
• Biguà

(Forklaring)

• Alejandro de Tomaso
• Qvale
• Ghia

• (en) Offisielt nettsted
• (en) De Tomaso – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• Artikkel om De Tomaso på Bilnorge.no
• Artikkel om ny De Tomaso (SLC) på MotorGuiden.no