Hopp til innhold

Formel 1-sesongen 1962

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
FIA Formel 1-sesongen 1962
Forrige: 1961 Neste: 1963
Graham Hill vant verdensmesterskapet for førere i 1962. Her under Tysklands Grand Prix på Nürburgring.

Formel 1-sesongen 1962 var den trettende sesongen av FIAs Formel 1-verdensmesterskap. Sesongen startet 20. mai 1962 og ble avsluttet 29. desember etter ni løp. Graham Hill vant sitt første førermesterskap og konstruktørmesterskapet ble vunnet av BRM.

Oppsummering av sesongen

[rediger | rediger kilde]

Ferrari ble fullstendig overskygget i 1962, delvis som følge av interne omveltninger og delvis fordi de britiske teamene hadde gjort store framskritt. BRM lyktes endelig med Graham Hill, som vant førermesterskapet etter en kamp hele sesongen med Jim Clark i Team Lotus, som kjørte den revolusjonerende Lotus 25. Dan Gurney ga Porsche deres eneste Grand Prix-seier på Rouen, og Coopers seier i Monaco skulle bli teamets siste fram til 1966. Lola foretok det første av sine sporadiske framstøt innen Grand Prix-racing, og Jack Brabham dukket opp som konstruktør og scoret sine første poeng i sin egen bil. En alvorlig ulykke før sesongstart gjorde at Stirling Moss aldri kjørte et Grand Prix-løp igjen. Ricardo Rodriguez ble den yngste føreren til å ta mesterskapspoeng da han tok fjerdeplassen i Belgia, 20 år og 123 dager gammel. Rekorden skulle bli stående i 38 år til Jenson Button slo den i Brasils Grand Prix 2000, 20 år og 67 dager gammel.

Løpskalender og resultatsammendrag

[rediger | rediger kilde]
Runde Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Dekk Pole position Raskeste runde Rapport
1 Nederlands flagg Nederlands Grand Prix Zandvoort 20. mai Storbritannias flagg Graham Hill Storbritannias flagg BRM D Storbritannias flagg John Surtees New Zealands flagg Bruce McLaren Rapport
2 Monacos flagg Monacos Grand Prix Monaco 3. juni New Zealands flagg Bruce McLaren Storbritannias flagg Cooper-Climax D Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Jim Clark Rapport
3 Belgias flagg Belgias Grand Prix Spa-Francorchamps 17. juni Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Lotus-Climax D Storbritannias flagg Graham Hill Storbritannias flagg Jim Clark Rapport
4 Frankrikes flagg Frankrikes Grand Prix Rouen-Les-Essarts 8. juli USAs flagg Dan Gurney Vest-Tysklands flagg Porsche D Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Graham Hill Rapport
5 Storbritannias flagg Storbritannias Grand Prix Aintree 21. juli Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Lotus-Climax D Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Jim Clark Rapport
6 Vest-Tysklands flagg Tysklands Grand Prix Nürburgring 5. august Storbritannias flagg Graham Hill Storbritannias flagg BRM D USAs flagg Dan Gurney Storbritannias flagg Graham Hill Rapport
7 Italias flagg Italias Grand Prix Monza 16. september Storbritannias flagg Graham Hill Storbritannias flagg BRM D Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Graham Hill Rapport
8 USAs flagg USAs Grand Prix Watkins Glen 7. oktober Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Lotus-Climax D Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Jim Clark Rapport
9 Sør-Afrikas flagg Sør-Afrikas Grand Prix Prince George 29. desember Storbritannias flagg Graham Hill Storbritannias flagg BRM D Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Jim Clark Rapport

Konstruktører og førere

[rediger | rediger kilde]

Følgende konstruktører og førere konkurrerte i Formel 1-verdensmesterskapet i 1962.

Team Konstruktør Chassis Motor Dekk Førere Runder
Italias flagg Scuderia Ferrari SpA SEFAC Ferrari 156 Ferrari 178 1,5 V6 D USAs flagg Phil Hill 1–3, 5–7
Italias flagg Giancarlo Baghetti 1, 3, 6–7
Mexicos flagg Ricardo Rodríguez 1–3, 6–7
Italias flagg Lorenzo Bandini 2, 6–7
Belgias flagg Willy Mairesse 2–3, 7
Storbritannias flagg Team Lotus Lotus-Climax 25
24
Climax FWMV 1,5 V8 D Storbritannias flagg Jim Clark Alle
Storbritannias flagg Trevor Taylor Alle
Storbritannias flagg Cooper Car Company Cooper-Climax T60
T55
Climax FWMV 1,5 V8
Climax FPF 1,5 L4
D New Zealands flagg Bruce McLaren Alle
Sør-Afrikas flagg Tony Maggs Alle
USAs flagg Timmy Mayer 8
Storbritannias flagg Brabham Racing Organisation Lotus-Climax 24 Climax FWMV 1,5 V8 D Australias flagg Jack Brabham 1–5
Brabham-Climax BT3 6, 8–9
Storbritannias flagg UDT Laystall Racing Team Lotus-Climax 24
18/21
Climax FWMV 1,5 V8
Climax FPF 1,5 L4
D Storbritannias flagg Innes Ireland 1–5, 7–9
USAs flagg Masten Gregory 1, 5
Lotus-BRM 24 BRM P56 1,5 V8 USAs flagg Masten Gregory 2–4, 7–8
Vest-Tysklands flagg Porsche System Engineering Porsche 804
718
Porsche 753 1,5 F8
Porsche 547/6 1,5 F4
D Sveriges flagg Jo Bonnier 1–2, 4–8
USAs flagg Dan Gurney 1–2, 5–8
USAs flagg Phil Hill 8
Nederlands flagg Ecurie Maarsbergen Porsche 718
787
Porsche 547/6 1,5 F4 D Nederlands flagg Carel Godin de Beaufort Alle
Nederlands flagg Ben Pon 1
Emeryson-Climax 61 Climax FPF 1,5 L4 Vest-Tysklands flagg Wolfgang Seidel 1
Storbritannias flagg Owen Racing Organisation BRM P57
P48/57
BRM P56 1,5 V8 D Storbritannias flagg Graham Hill Alle
USAs flagg Richie Ginther Alle
Storbritannias flagg Bowmaker-Yeoman Racing Team Lola-Climax Mk 4 Climax FWMV 1,5 V8 D Storbritannias flagg John Surtees Alle
Storbritannias flagg Roy Salvadori 1–2, 4–9
Storbritannias flagg Ecurie Galloise Cooper-Climax T53 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannias flagg Jackie Lewis 1–2, 4–6
Storbritannias flagg R.R.C. Walker Racing Team Lotus-Climax 24 Climax FWMV 1,5 V8 D Frankrikes flagg Maurice Trintignant 2–4, 6–8
Italias flagg Scuderia SSS Republica di Venezia Lotus-Climax 18/21
24
Climax FPF 1,5 L4 D Italias flagg Nino Vaccarella 2, 7
Porsche 718 Porsche 547/3 1,5 F4 6
Sveits’ flagg  Ecurie Nationale Suisse Lotus-Climax 21 Climax FPF 1,5 L4 D Sveits’ flagg  Jo Siffert 2
Storbritannias flagg Emeryson Cars Lotus-Climax 18 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannias flagg John Campbell-Jones 3
Emeryson-Climax 61 USAs flagg Tony Settember 5, 7
Belgias flagg Equipe Nationale Belge Lotus-Climax 18/21 Climax FPF 1,5 L4 D Belgias flagg Lucien Bianchi 3, 6
Sveits’ flagg  Ecurie Filipinetti Lotus-Climax 21 Climax FPF 1,5 L4 D Sveits’ flagg  Jo Siffert 3, 6
Lotus-BRM 24 BRM P56 1,5 V8 4, 7
Sveits’ flagg  Heinz Schiller 6
Porsche 718 Porsche 547/3 1,5 F4 Sveits’ flagg  Heini Walter 6
Vest-Tysklands flagg Autosport Team Wolfgang Seidel Lotus-BRM 24 BRM P56 1,5 V8 D USAs flagg Dan Gurney 3
Vest-Tysklands flagg Wolfgang Seidel 5–6
Vest-Tysklands flagg Gunther Seiffert 6
New Zealands flagg Tony Shelly 7
Storbritannias flagg Anglo-American Equipe Cooper-Climax T59 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannias flagg Ian Burgess 5–7
USAs flagg Ecurie Excelsior Lotus-Climax 18 Climax FPF 1,5 L4 D USAs flagg Jay Chamberlain 5–7
Storbritannias flagg John Dalton Lotus-Climax 18/21 Climax FPF 1,5 L4 D New Zealands flagg Tony Shelly 5–6
Storbritannias flagg Gilby Engineering Gilby-BRM 62 BRM P56 1,5 V8 D Storbritannias flagg Keith Greene 6–7
Frankrikes flagg Bernard Collomb Cooper-Climax T53 Climax FPF 1,5 L4 D Frankrikes flagg Bernard Collomb 6
Italias flagg Scuderia de Tomaso De Tomaso F1 De Tomaso 1,5 F8 D Argentinas flagg Nasif Estéfano 7
Italias flagg Scuderia Settecolli De Tomaso-OSCA F1 OSCA 372 1,5 L4 D Italias flagg Roberto Lippi 7
Storbritannias flagg Gerry Ashmore Lotus-Climax 18/21 Climax FPF 1,5 L4 D Storbritannias flagg Gerry Ashmore 7
Italias flagg Scuderia Jolly Club Lotus-Climax 18 Climax FPF 1,5 L4 D Italias flagg Ernesto Prinoth 7
USAs flagg Dupont Team Zerex Lotus-Climax 24 Climax FWMV 1,5 V8 D USAs flagg Roger Penske 8
USAs flagg Hap Sharp Cooper-Climax T53 Climax FPF 1,5 L4 D USAs flagg Hap Sharp 8
USAs flagg Jim Hall Lotus-Climax 21 Climax FPF 1,5 L4 D USAs flagg Jim Hall 8
USAs flagg John Mecom Lotus-Climax 24 Climax FPF 1,5 L4 D USAs flagg Rob Schroeder 8
Sør-Afrikas flagg Bruce Johnstone BRM P48/57 BRM P56 1,5 V8 D Sør-Afrikas flagg Bruce Johnstone 9
Sør-Afrikas flagg Ernie Pieterse Lotus-Climax 21 Climax FPF 1,5 L4 D Sør-Afrikas flagg Ernie Pieterse 9
Føderasjonen Rhodesia og Nyasalands flagg John Love Cooper-Climax T55 Climax FPF 1,5 L4 D Føderasjonen Rhodesia og Nyasalands flagg John Love 9
Sør-Afrikas flagg Neville Lederle Lotus-Climax 21 Climax FPF 1,5 V8 D Sør-Afrikas flagg Neville Lederle 9
Sør-Afrikas flagg Otello Nucci LDS-Alfa Romeo Mk 1 Alfa Romeo Giulietta 1,5 L4 D Sør-Afrikas flagg Doug Serrurier 9
Føderasjonen Rhodesia og Nyasalands flagg Mike Harris Cooper-Alfa Romeo T53 Alfa Romeo Giulietta 1,5 L4 D Føderasjonen Rhodesia og Nyasalands flagg Mike Harris 9

Sluttresultater 1962

[rediger | rediger kilde]

Førermesterskapet

[rediger | rediger kilde]

Poeng ble gitt til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. Kun de fem beste av de ni løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. I tabellen er tallene uten parentes poengene som ble regnet med i mesterskapet, mens tall i parentes er alle poengene.

Nr Fører NED
Nederlands flagg
MON
Monacos flagg
BEL
Belgias flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
ITA
Italias flagg
USA
USAs flagg
RSA
Sør-Afrikas flagg
Poeng
1 Storbritannias flagg Graham Hill 1 6 2 9 4 1 1 2 1 42 (52)
2 Storbritannias flagg Jim Clark 9 Ret 1 Ret 1 4 Ret 1 Ret 30
3 New Zealands flagg Bruce McLaren Ret 1 Ret 4 3 5 3 3 2 27 (32)
4 Storbritannias flagg John Surtees Ret 4 5 5 2 2 Ret Ret Ret 19
5 USAs flagg Dan Gurney Ret Ret DNS 1 9 3 13 5 15
6 USAs flagg Phil Hill 3 2 3 Ret Ret 11 DNS 14
7 Sør-Afrikas flagg Tony Maggs 5 Ret Ret 2 6 9 7 7 3 13
8 USAs flagg Richie Ginther Ret Ret Ret 3 13 8 2 Ret 7 10
9 Australias flagg Jack Brabham Ret 8 6 Ret 5 Ret 4 4 9
10 Storbritannias flagg Trevor Taylor 2 Ret Ret 8 8 Ret Ret 12 Ret 6
11 Italias flagg Giancarlo Baghetti 4 Ret 10 5 5
12 Italias flagg Lorenzo Bandini 3 Ret 8 4
13 Mexicos flagg Ricardo Rodríguez Ret DNS 4 6 14 4
14 Belgias flagg Willy Mairesse 7 Ret 4 3
15 Sveriges flagg Joakim Bonnier 7 5 Ret Ret 7 6 13 3
16 Storbritannias flagg Innes Ireland Ret Ret Ret Ret 16 Ret 8 5 2
17 Nederlands flagg Carel Godin de Beaufort 6 DNQ 7 6 14 13 10 Ret 11 2
18 USAs flagg Masten Gregory Ret DNQ Ret 7 12 6 1
19 Sør-Afrikas flagg Neville Lederle 6 1
Frankrikes flagg Maurice Trintignant Ret 8 7 Ret Ret Ret 0
Storbritannias flagg Jackie Lewis 8 DNQ Ret 10 Ret 0
Føderasjonen Rhodesia og Nyasalands flagg John Love 8 0
Italias flagg Nino Vaccarella DNQ 15 9 0
Belgias flagg Lucien Bianchi 9 16 0
USAs flagg Roger Penske 9 0
Sør-Afrikas flagg Bruce Johnstone 9 0
Sveits’ flagg  Jo Siffert DNQ 10 Ret 12 DNQ 0
USAs flagg Rob Schroeder 10 0
Sør-Afrikas flagg Ernie Pieterse 10 0
Storbritannias flagg Ian Burgess 12 11 DNQ 0
USAs flagg Tony Settember 11 Ret 0
Storbritannias flagg John Campbell-Jones 11 0
USAs flagg Hap Sharp 11 0
Sveits’ flagg  Heini Walter 14 0
USAs flagg Jay Chamberlain 15 DNQ DNQ 0
Vest-Tysklands flagg Wolfgang Seidel NC Ret DNQ 0
Storbritannias flagg Roy Salvadori Ret Ret Ret Ret Ret Ret DNS Ret 0
New Zealands flagg Tony Shelly Ret DNQ DNQ 0
Storbritannias flagg Keith Greene DNS Ret DNQ 0
Nederlands flagg Ben Pon Ret 0
Sveits’ flagg  Heinz Schiller Ret 0
Frankrikes flagg Bernard Collomb Ret 0
USAs flagg Timmy Mayer Ret 0
Sør-Afrikas flagg Doug Serrurier Ret 0
Sør-Afrikas flagg Mike Harris Ret 0
Vest-Tysklands flagg Günther Seiffert DNQ 0
Storbritannias flagg Gerry Ashmore DNQ 0
Italias flagg Ernesto Prinoth DNQ 0
Italias flagg Roberto Lippi DNQ 0
Argentinas flagg Nasif Estéfano DNQ 0
USAs flagg Jim Hall DNS 0
Nr Fører NED
Nederlands flagg
MON
Monacos flagg
BEL
Belgias flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
ITA
Italias flagg
USA
USAs flagg
RSA
Sør-Afrikas flagg
Poeng
Farge Resultat
Gull Vinner
Sølv 2. plass
Bronse 3. plass
Grønn Fullførte løp med poeng
Blå Fullførte løp uten poeng
Lilla Fullførte ikke (Ret)
Rød Kvalifiserte seg ikke (DNQ)
Svart Diskvalifisert (DSQ)
Hvit Startet ikke (DNS)
Blank Skadet eller syk (INJ)
Trakk seg (WD)
Ekskludert (EX)
Møtte ikke opp (DNA)

Konstruktørmesterskapet

[rediger | rediger kilde]

Som for førermesterskapet ble det i konstruktørmesterskapet gitt poeng til de første seks plassene med henholdsvis 9, 6, 4, 3, 2 og 1 poeng. En konstruktør fikk imidlertid bare poeng for sin høyest plasserte bil. Kun de fem beste av løpene ble regnet med i sammendraget i verdensmesterskapet. Fet skrift i tabellen angir plasseringer som ble regnet med i mesterskapet. Poengsum uten parentes er mesterskapspoeng; nummer i parentes alle poengene.

Nr Konstruktør NED
Nederlands flagg
MON
Monacos flagg
BEL
Belgias flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
ITA
Italias flagg
USA
USAs flagg
RSA
Sør-Afrikas flagg
Poeng
1 Storbritannias flagg BRM 1 6 2 3 4 1 1 2 1 42 (56)
2 Storbritannias flagg Lotus-Climax 2 8 1 7 1 4 9 1 5 36 (38)
3 Storbritannias flagg Cooper-Climax 5 1 Ret 2 3 5 3 3 2 29 (37)
4 Storbritannias flagg Lola-Climax Ret 4 5 5 2 2 Ret Ret Ret 19
5 Vest-Tysklands flagg Porsche 6 5 7 1 9 3 6 5 11 18 (19)
6 Italias flagg Ferrari 3 2 3 WD Ret 6 4 WD 18
7 Storbritannias flagg Brabham-Climax Ret 4 4 6
8 Storbritannias flagg Lotus-BRM DNQ Ret Ret Ret Ret 12 6 1
Storbritannias flagg Emeryson-Climax NC 11 Ret WD 0
Belgias flagg ENB-Maserati 16 0
Storbritannias flagg Gilby-BRM WD Ret DNQ 0
Sør-Afrikas flagg LDS-Alfa Romeo Ret 0
Storbritannias flagg Cooper-Alfa Romeo Ret 0
Italias flagg De Tomaso DNQ 0
Italias flagg De Tomaso-Osca DNQ 0
Nr Konstruktør NED
Nederlands flagg
MON
Monacos flagg
BEL
Belgias flagg
FRA
Frankrikes flagg
GBR
Storbritannias flagg
GER
Vest-Tysklands flagg
ITA
Italias flagg
USA
USAs flagg
RSA
Sør-Afrikas flagg
Poeng

Resultater fra løp utenom verdensmesterskapet

[rediger | rediger kilde]

Øvrige Formel 1-løp i 1962, som ikke inngikk i verdensmesterskapet.

Løp Bane Dato Vinner Konstruktør Rapport
Sør-Afrikas flagg V Cape Grand Prix Killarney 2. januar Storbritannias flagg Trevor Taylor Storbritannias flagg Lotus-Climax Rapport
Belgias flagg IV Brüssel Grand Prix Heysel 1. april Belgias flagg Willy Mairesse Italias flagg Ferrari Rapport
Storbritannias flagg III Lombank Trophy Snetterton 14. april Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Lotus-Climax Rapport
Storbritannias flagg XIV Lavant Cup Goodwood 23. april New Zealands flagg Bruce McLaren Storbritannias flagg Cooper-Climax Rapport
Storbritannias flagg X Glover Trophy Goodwood 23. april Storbritannias flagg Graham Hill Storbritannias flagg BRM Rapport
Frankrikes flagg XXII Paus Grand Prix Pau 23. april Frankrikes flagg Maurice Trintignant Storbritannias flagg Lotus-Climax Rapport
Storbritannias flagg VII Aintree 200 Aintree 29. april Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Lotus-Climax Rapport
Storbritannias flagg XV BRDC International Trophy Silverstone 12. mai Storbritannias flagg Graham Hill Storbritannias flagg BRM Rapport
Italias flagg XX Napoli Grand Prix Posillipo 20. mai Belgias flagg Willy Mairesse Italias flagg Ferrari Rapport
Storbritannias flagg I International 2000 Guineas Mallory Park 11. juni Storbritannias flagg John Surtees Storbritannias flagg Lola-Climax Rapport
Storbritannias flagg XIII Crystal Palace Trophy Crystal Palace 11. juni Storbritannias flagg Innes Ireland Storbritannias flagg Lotus-BRM Rapport
Frankrikes flagg III Reims Grand Prix Reims-Gueux 1. juli New Zealands flagg Bruce McLaren Storbritannias flagg Cooper-Climax Rapport
Vest-Tysklands flagg XII Solitude Grand Prix Solitudering 15. juli USAs flagg Dan Gurney Vest-Tysklands flagg Porsche Rapport
Sveriges flagg VIII Kanonloppet Karlskoga 12. august USAs flagg Masten Gregory Storbritannias flagg Lotus-BRM Rapport
Italias flagg I Middelhavets Grand Prix Enna-Pergusa 19. august Italias flagg Lorenzo Bandini Italias flagg Ferrari Rapport
Danmarks flagg III Danmarks Grand Prix Roskildering 26. august Australias flagg Jack Brabham Storbritannias flagg Lotus-Climax Rapport
Storbritannias flagg IX Gold Cup Oulton Park 1. september Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Lotus-Climax Rapport
Mexicos flagg I Mexicos Grand Prix Magdalena Mixhuca 4. november Storbritannias flagg Jim Clark
Storbritannias flagg Trevor Taylor
Storbritannias flagg Lotus-Climax Rapport
Sør-Afrikas flagg V Rand Grand Prix Kyalami 15. desember Storbritannias flagg Jim Clark Storbritannias flagg Lotus-Climax Rapport
Sør-Afrikas flagg II Natal Grand Prix Westmead 22. desember Storbritannias flagg Trevor Taylor Storbritannias flagg Lotus-Climax Rapport

Referanser

[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]