Dødsstraff

Dødsstraff er en straffemetode som innebærer at man tar livet av en person som straff for en eller flere forbrytelser etter en dødsdom.

Nesten alle samfunn har gjennom historien praktisert dødsstraff.^{[trenger referanse]} De vanligste forbrytelsene som har vært knyttet til dødsstraff opp gjennom historien er mord, voldtekt og grov vold. Opposisjon til makthaverne og blasfemi er også blitt straffet med dødsstraff en rekke steder. Mord har vært knyttet til dødsstraff i så lang tid som menneskenes ulike samfunn har hatt regler om hva som er riktig og hva som er galt.^{[trenger referanse]} I bibelsk tid var dødsstraff ved steining vanlig ved helligbrøde, det vil si brudd på religiøse tabuer. I Norge var landsforræderi i krigstid knyttet til dødsstraff frem til 1979. De forskjellige henrettelsesmetodene som har vært, og er, i bruk finnes i listen over henrettelsesmetoder.

Henrettelser, både av kriminelle og av politiske motstandere, har blitt brukt av nesten alle samfunn. Det har blitt brukt både for å straffe kriminalitet og for å undertrykke politisk opposisjon. I de fleste land som praktiserer dødsstraff er det kun benyttet for å straffe drap, spionasje, forræderi, eller som en del av militærretten. I noen land medfører også seksuelle forbrytelser, som for eksempel voldtekt, hor, incest og sodomi, dødsstraff, og religiøse forbrytelser som frafall fra islam (formell forsakelse av statsreligionen) kan straffes med døden. I mange land som benytter dødsstraff er smugling av illegale rusmidler også en forbrytelse som kan medføre dødsstraff. I Kina blir menneskehandel og alvorlige tilfeller av korrupsjon straffet med dødsstraff. I militære styrker over hele verden har militære domstoler avsagt dødsdommer for lovbrudd som desertering, ulydighet og mytteri.^[1] De fleste historiske nedtegnelser og ulike primitive stammepraksiser tilsier at dødsstraff har vært en del av rettssystemet langt tilbake.

Alvorlige historiske straffer inkluderer steile og hjul, henrettelse ved ihjelkoking, flåing, sakte oppskjæring, korsfestelse, spidding, steining, henrettelse ved brenning, lemlesting, saging og halshugging.

Motstanden mot dødsstraff er også et historisk fenomen. For eksempel fremsatte Cesare Beccaria en rekke argumenter mot straffeformen i sitt verk Dei delitti e delle pene («Om forbrytelser og om straff») i 1764. I dette verket tok han avstand fra tortur og henrettelser, og la noe av grunnlaget for studiet av straffeformer.^[2]

Lovsamlingene i mosebøkene i Det gamle testamente i Bibelen påbyr dødsstraff for en rekke religiøse og sosiale lovbrudd. Menneskeverdet begrunner dødsstraff ved mord (1. Mos. 9:6). Det er også dødsstraff for mange andre forbrytelser, motivert på ulike måter. Det er nevnt dødsstraff for ikke å være omskåret (1. Mos. 17:14), for å arbeide på helligdagen (2. Mos. 31:14, 2. Mos. 35:2), for å gjøre narr av Herren (3. Mos. 24:16), for å ha samleie under en menstruasjon (3. Mos. 20:18), for homofili (3. Mos. 20:13), for å stjele en slave (2. Mos. 21:16), for å ligge med en slavinne (5. Mos. 22:22), for å ligge med en forlovet pike (5. Mos. 22:24), for å ligge med et dyr (2. Mos. 22:19, 3. Mos. 20:15), for ikke å feire påske (4. Mos. 9:13), for voldtektsofre som ikke roper om hjelp (5. Mos. 22:23), for den som forbanner sin far og mor (2. Mos. 21:15–17, 3. Mos 20:9), for den som rører Sinai-fjellet (2. Mos. 19:13), for den som har et gjenferd eller en spådomsånd i seg (3. Mos. 20:27), for å være en trollkvinne (2. Mos. 22:18), for å unnlate å høre på en prest eller dommer (5. Mos. 17:12), og for den som tilber andre guder (5. Mos. 17:2–5, 5. Mos. 13:5–10). Den gammeltestamentlige Gud påbyr også Israels folk å henrette alle nabofolk som ikke vil overgi seg i krig (5. Mos 20:13).

Det nye testamente opprettholder øvrighetens fullmakt til å idømme dødsstraff (Matt. 5:21, Matt. 26:52, Joh. 19:10f, Rom. 13:1ff). Loven om å drepe personer som bruker «onde ord» om foreldre blir gjentatt (Matteus 15:4, Markus 7:10). Det viktigste motivet synes å være dødsstraffens funksjon som «skrekk for den onde gjerning». Som en konsekvens slår den augsburgske bekjennelse fast at dødsstraff er akseptabelt. Dødsstraff var alminnelig akseptert helt frem til opplysningstiden.^[3]

Dødsstraff er avskaffet i de fleste europeiske land, men praktiseres stadig i mange utviklingsland samt i USA og Japan. De første landene som avskaffet dødsstraff i sine konstitusjoner var Tyskland og Costa Rica, i 1949. Den tyske delstaten Hessen har riktignok formelt hjemmel for dødsstraff i sitt lovverk, men hjemmelen har ikke vært i bruk på mange tiår. Tysklands føderale grunnlov forbyr dødsstraff.^{[trenger referanse]} I 2021 hadde 106 forbud mot dødsstraff, 8 land tillot under spesielle omstendigheter som krig, 28 hadde dødsstraff, men uten å gjennomføre noen henrettelser de 10 foregående år, og 56 hadde dødsstraff og gjennomførte henrettelser.^[4]

Den 13. august 1964 skjedde de to siste henrettelsene i Storbritannia, da to dødsdømte personer ble hengt; deretter ble det innført en femårig prøvestans på dødsstraff. Prøvestansen ble gjort permanent i 1969. Frem til 1998 ga imidlertid loven adgang til å idømme dødsstraff for høyforræderi i krigs- og fredstid.^[5] Da ble den siste fungerende galgen, som sto i Wandsworth-fengslet i London, demontert og fjernet. ^{[trenger referanse]}

I 1975 fant de siste henrettelsene sted (ved skyting) i Spania, tre år før dødsstraff ble opphevet ved lov. Det siste landet i Vest-Europa som praktiserte dødsstraff var Frankrike, der giljotinen siste gang ble brukt i 1977, den ble avskaffet fire år senere.^[6] De fleste tidligere østblokkland avskaffet dødsstraffen i årene etter kommunismens sammenbrudd; den eneste europeiske staten som fortsatt praktiserer dødsstraff er Belarus.^[7]

I perioden august 2013 til juni 2016 henrettet Vietnam 429 fanger, noe som plasserer landet på tredjeplass over land etter antall henrettede. Landet henretter også økonomiske forbrytere.^[8] I samme periode henrettet Iran 2 315 personer, mens Kina er på første plass med flere tusen henrettede ifølge The Economist. Pakistan er på fjerde plass med nær 400 henrettede og Saudi-Arabia hadde omkring 350 henrettede ifølge anslagene. USA er på syvende plass med knapt 100 henrettede på disse 3 årene. I 2016 ble i alt minst 1032 personer henrettet i verden ifølge det Amnesty International har dokumentert, de faktiske tallene antas å være mye høyere fordi mange land ikke offentliggjør tall.^[9] Menneskerettsorganisajonen Hui Dua Foundation i USA anslo i 2011 at Kina henretter 5 000 hvert år. Henrettelsene i Kina skjer som regel ved giftsprøyte eller nakkeskudd. I Kina kan korrupsjon, bestikkelse, underslag, svindel, handel av illegale rusmidler, og omfattende tyveri føre til dødsstraff.^[10]

Ranking	Land	2007[11]	Antall henrettelser 2012[12]	2019[13]
1	Kina	Flere tusen	4 000+ Ikke bekreftet av Kina	1000+
2	Iran	317	314+	251+
3	Irak	33	129+	100+
4	Saudi-Arabia	143	79+	184
5	USA	42	43	22
6	Jemen	15	28+	7
7	Sudan	7	19+
8	Afghanistan		14
9	Gambia	0	9
10	Japan	9	7
11	Nord-Korea	?	6+
12	Somalia	5	6+
13	De Palestinske selvstyreområdene		6
14	Taiwan		6
15	Sør-Sudan		5+	11+
16	Belarus	1	3+
17	Botswana	1	2
18	Bangladesh		1
19	India		1
20	Pakistan	135	1	14+
21	De forente arabiske emirater		1

27 av de 50 amerikanske delstatene praktiserte dødsstraff i 2021,^[14] og hver delstat har egne lover når det gjelder praktisering av dødsstraff. USA har alltid praktisert dødsstraff, bortsett fra i en periode mellom 1967 og 1976. 1 047 personer har blitt henrettet siden 1976 (pr. 21. september 2006).^[15] Totalt var det i 2006 3 366 personer på dødscelle i USA.^[16] Kina, Iran, Irak og Saudi-Arabia henretter flere innsatte enn USA. Henrettelse av ungdomsforbrytere, som var under 18 år i gjerningsøyeblikket, ble i 2005 erklært grunnlovsstridig av USAs høyesterett, og kan derfor ikke lenger praktiseres etter statlige lover.^[17][13]

Den mest brukte henrettelsesmetoden er giftsprøyte, som er tillatt i alle de 27 delstatene hvor dødsstraff er tillatt.^{[trenger referanse]} Henrettelse med gift ble tillatt i Oklahoma i 1977 og første gang brukt i Texas i 1982, og har siden blitt den mest utbredte metoden for å fullbyrde dødsstraff i USA.^[18] Legeforeningen i Oklahoma medvirket ikke til utvikling av metoden, i stedet fikk myndighetene bistand fra delstatens øverste rettsmedisiner. Lederen for anestesiutdanningen bisto med oversikt over legemidler som kunne brukes i forskjellige mengder. Til 2002 kopierte 37 Oklahomas lovgivning og den konkrete metode med kombinasjoin av 3 innsprøytninger (tiopental, curare og kaliumklorid).^[19] Enkelte^[hvilke?] stater tillater den domfelte å velge henrettelsesmetode.^{[trenger referanse]} I Nebraska var lenge den den elektriske stol brukt. Straffemetoden ble funnet lovstridig, og i 2009 ble giftsprøyten introdusert og gjeldende også der, frem til delstaten avskaffet dødsstraffen i 2015.^[20]

I 2015 ble det henrettet 28 personer i USA, det laveste antallet på 24 år.^[21] Det høyeste antallet var i 1999 med 98 henrettede etter et stigning fra nær null rundt 1980. Etter 2000 har antallet falt til 17 i 2020.^[14]

Inntil 2020 var giftsprøyte lenge den neste metoden i føderale straffesaker. Justisdepartementet åpnet i 2020 for bruk av alle de metodene som er lovlige i den aktuelle delstaten. Dette åpnet for henrettelse ved skyting (firing squad), elektrisk stol og og gasskammer.^[22] I 2020 gjenopptok føderale myndigheter fullbyrdelse av dødsstraff etter en pause siden 2003.^[23][24]

2. juli 2021 ble det innført pause i føderale henrettelser mens praksisen gjennomgås. USAs justisminister Merrick Garland uttalte at det særlig i tilfeller med dødsstraff er viktig å sikre at de dømtes grunnlovsfestede rettigheter blir respektert, og at de får en human og rettferdig behandling.^[25] Siden delstatene er individuelle stater med egen lovgivning, har denne føderale pausen likevel ikke hindret delstatene med egne bestemmelser om henrettelser i å fortsette praksisen.

Delstat	Gift­gass [26]	Gift­sprøyte	Elektrisk stol	Skyting	Hengning	Dødsstraff satt på pause?
Alabama	Ja[27]	Ja[28]	Ja	Nei
Arizona	Ja	Ja[29]		Nei
California	Ja			Nei		Ja[30]
Delaware		Ja
Florida			Ja	Nei
Idaho		Ja[31]		Ja[32]
Kentucky			Ja
Mississippi	Ja			Ja
Missouri	Ja	Ja[33]		Nei
Montana		Ja[34]
Nebraska		Ja[35]	Nei[36]
Nevada		Ja[37]
Oklahoma	Ja	Ja[38]		Ja
Sør-Carolina	Nei	Ja	Ja	Ja[39]
Tennessee		Ja	Ja[40]
Texas		Ja[41]
Utah	Nei			Ja[42]
Washington					Ja	Ja[43]
Wyoming	Ja			Nei

• Colorado avskaffet dødsstraff i 2020.^[44]
• Illinois: Guvernøren i Illinois skrev 9. mars 2011 under en erklæring om avskaffelse av dødsstraff^[45], med virkning fra 1. juli 2011. Samtidig ble de 15 som satt på dødscelle overført til livsvarig fengsel.^[46]
• Iowa la ned forbud mot dødsstraff i 1965^[47]
• Maryland avskaffet dødsstraff 2. mai 2013^[48]
• New Jersey avskaffet dødsstraff i desember 2007.^[49]
• New Mexico avskaffet den 18.03.2009 dødsstraff da Guvernør Bill Richardson undertegnet onsdag loven som avskaffer dødsstraff i New Mexico.
• Staten New York har ikke henrettet noen siden 1976.^[14]
• Nord-Carolina: Dødsstraff praktiseres ikke for tiden, ettersom delstatens medical board har vedtatt at leger ikke kan delta i henrettelser. (Delstatens og føderale lover krever deltakelse av lege ved enhver henrettelse.)
• Texas er delstaten med flest henrettelser med 567 siden 1976.^[50]
• Vest-Virginia la ned forbud mot dødsstraff i 1965^[51]
• Virginia ble i mars 2021 den første sørstaten som forbød dødsstraff.^[14]
• Washington er en av få delstater hvor den dødsdømte kan velge hengning som avretting, og den ene av to delstater i USA hvor noen er blitt hengt etter at USAs Høyesterett gjenåpnet for dødsstraff på 1970-tallet. Den andre delstaten med hengning, Delaware, har siden avskaffet denne metoden. Den dødsdømte kan også velge å bli henrettet ved giftsprøyte i stedet.
• Wisconsin har ikke dødsstraff^[52]

Kina er det landet i verden som dømmer flest til døden.^[13] Omfanget av dødsstraff i Kina er forbundet med stor usikkerhet, siden myndighetene i landet ikke gir informasjon i særlig grad.^[13] Amnesty International anslår at flere tusen blir henrettet hvert år i Kina, mot i alt 657 for de neste 20 landene på listen.^[53] Mange^[hvem?] opererer derfor med 3 400+ årlige avrettinger. Professor i sosiologi Børge Bakken (universitetet i Hongkong), som forsker på kriminalitet og straff i Kina og har sine opplysninger fra interne kinesiske kilder,^[hvilke?] hevder imidlertid at det ble henrettet omkring 15 000 personer årlig i perioden 1997–2000.^[54] Til nå^[når?] har avretting skjedd med nakkeskudd.^{[trenger referanse]}

Frem til nå^[når?] har dødsstraff kunnet ilegges av en rekke ulike domstoler i Kina, uten ankerett til Høyesterett. Slik ankerett var ment å skulle innføres fra årsskiftet 2006/2007, men et tilsvarende vedtak ble også gjort i 1979, 1996/1997, uten at det førte til noe mer.

Dødsstraff har vært en del av det japanske straffesystemet i århundrer. I dagens straffelov kan tolv forbrytelser straffes med døden, men i praksis er det kun to av disse, mord og ran som forårsaker dødsfall, som har ført til dødsstraff siden 2. verdenskrig.

Den eneste lovlige henrettelsesmetoden er henging. Japan har ikke gjort noen nevneverdige endringer i sin henrettelsesmetode siden 1873, da en ny type galge ble produsert etter et mislykket hengingsforsøk.^[55]

Alle henrettelsesordrer må signeres av justisministeren personlig.

Antallet henrettede hvert år er lavt sammenlignet med USA og Kina. De siste 20 årene har det vært fire henrettelser i snitt hvert år, med 0 og 15 som ytterpunkter i henholdsvis 2011 og 2008.

Alderen på dødsdømte ligger mellom 26 og 85, og tiden fra dom til fullbyrdelse av straffen ligger mellom rundt 3 og 30 år. Det store flertallet av dødsdømte er menn, kun fire kvinner er blitt henrettet siden 1950.^[56]

Dødsdømte fanger blir informert om sin egen henrettelse kun timer før den finner sted, og både denne og annen praksis rundt henrettelser og livet til de dødsdømte fangene i fengsel har ført til internasjonal kritikk.^[57]

85,6 prosent av japanere er for dødsstraff, ifølge en statlig undersøkelse fra 2010.^[58]

I 1981 forekom den siste henrettelsen i Øst-Tyskland, som opphevet dødsstraffen i 1987. Omkring 170 ble henrettet i Øst-Tyskland, av disse 52 i politiske saker, 64 i oppgjøret etter Hitlers regime og 44 for annen kriminalitet. Det totale antallet er likevel usikkert og kan være dobbelt så høyt. Historikeren Günther Buch anslår at omkring 200 medlemmer av Stasi ble henrettet, blant annet for fluktforsøk.^[59] I det sentrale henrettelsesstedet («zentrale Hinrichtungsstätte») midt i Leipzig ble 64 dødsdommer fullbyrdet mellom 1960 og 1981. Til 1968 ble giljotin brukt, deretter skjedde henrettelsen ved «overraskende nakkeskudd med pistol». Den østtyske bøddelen fikk 150 mark for hver henrettelse. Stasi-kapteinen Werner Teske ble (som den siste) henrettet 26. juni 1981 for å ha planlagt spionasje og flukt. Henrettelsen ble gjennomført i hemmelighet.^[60]

Christian Vs Norske Lov fra 1687 hadde avsnitt om dødsstraff for blasfemi^[61] og «Omgængelse, som er imod Naturen», altså mannlig homoseksualitet og seksuell omgang med dyr.^[62] Norge avskaffet dødsstraff fullstendig i 1979,^[63] men den siste henrettelsen ble utført i 1948. Sivil dødsstraff ble avskaffet ved straffeloven av 1902. I perioden 1842 frem til 1902 ble 188 personer dømt til døden, men bare 20 av dem ble henrettet. Kristoffer Nilsen Svartbækken Grindalen var den siste som ble henrettet i Norge etter den vanlige straffeloven. Dette skjedde i 1876. Den eneste brukte henrettelsesmetoden på 1800-tallet var halshugging med øks. Skyting var anvendelig ved krigsrett, men ble aldri brukt før 1945. Henging ble avskaffet ved kongelig forordning av 20. februar 1789, det samme ble brennmerking og pisking av tyver. I 1812 ble bot offentlig skriftemål i kirken dersom man hadde begått leiermål (utenomekteskapelig samleie), avskaffet. Brenning på bål, drukning og radbrekking, beskrevet i Christian Vs Norske Lov av 1687, var formelt gyldige straffer helt frem til straffeloven av 1842, men ble ikke brukt siden tidlig på 1700-tallet. Den norske straffeloven av 1842 beholdt dødsstraff, men de dømte fikk etterhvert ofte dødsdommen omgjort til straffearbeid.^[64]

Da Grunnloven ble skrevet i 1814, var det ikke tid til å reformere strafferetten, slik at strafferetten i Christian Vs Norske Lov altså var gjeldende helt til den nye straffeloven av 1842. Det ble imidlertid bestemt at de gjeldende lovene ikke kunne stride mot følgende prinsipper i Grunnloven:^[64]

• Legalitetsprinsippet i § 96 innebar at ingen kunne dømmes uten lov eller straffes uten dom, og at ingen skulle utsettes for tortur under forhør.
• § 99 slo fast forbud mot ulovlig arrest.
• § 100 slo fast trykkefrihet, men med mange begrensninger.
• § 102 satte forbud mot husransakinger bortsett fra i kriminalsaker.
• § 20 gav kongen benådningsrett.

Henrettelsene på 1800-tallet ble utført offentlig med et publikum på opptil fem tusen. En prest var til stede og «Fader vår» ble fremsagt av prest, med mulighet for den dømte til å stemme i, mens halshuggingen ble utført.^{[trenger referanse]}

Fra 1876 frem til andre verdenskrig ble det ikke avsagt noen dødsdommer i Norge som ble fullbyrdet. Under krigen avsa den tyske okkupasjonsmakten rundt 300 dødsdommer mot nordmenn, og omtrent 400 ble henrettet.^[65] Etter krigen ble 72 personer i Norge dømt til døden i det norske landssvikoppgjøret.^[66] 35 fikk omgjort straffen, men 25 nordmenn ble henrettet.^[67] En av dem var Vidkun Quisling, som med okkupantenes tillatelse hadde erklært seg som statsminister i Norge i krigsårene. I tillegg ble tolv andre,^[65] i hovedsak tyskere, dømt og henrettet for krigsforbrytelser. De fleste av disse henrettelsene ble utført ved skyting. En av de dødsdømte, Erich Hoffmann, ble fraktet til Tyskland og hengt i et tysk fengsel. Ragnar Skancke var den siste som ble henrettet i Norge, etter dom i landssvikoppgjøret. Dette skjedde 28. august 1948.^[68]

I juni 1945 stemte bare seks stortingsrepresentanter mot dødsstraff. I desember 1947 var det 13 som stemte mot, og i 1948 stemte 43 mot.^[69] Støtten til dødsstraff vedvarte mye lenger i Ap og NKP enn i borgerlige partier.^[70]

Stortinget opphevet 15. desember 1950 hjemmelen for å idømme dødsstraff i fredstid. Den 8. juli 1979 vedtok Stortinget å oppheve hjemmelen for å idømme dødsstraff for krigsforbrytelser og landssvik, ved endring av den militære straffeloven. Den 16. oktober 2003 traff Stortinget enstemmig vedtak om å forby dødsstraff i Norge for all fremtid.^[66]

For liste se: Personer henrettet i Norge etter krigen

Cuba har dødsstraff og vel 200 har blitt henrettet etter at Fidel Castro kom til makten i 1959. Ingen har blitt henrettet siden 2003.^[71]

Iran er ett av landene i verden med flest henrettelser i forhold til innbyggertall.^{[trenger referanse]} Etter revolusjonen i 1979 erklærte det seg som islamsk republikk, og landets grunnlov slår fast at islamsk lov, sharia, står over alle lover i samfunnet. Revolusjonsdomstolen kan idømme dødsstraff for en mengde forhold: drap, utroskap, voldtekt, overgrep mot barn, pedofili, incest, homofili, prostitusjon, produksjon, salg og bruk av porno, gjentakende tyveri, innbrudd, væpnet ran, mordbrann, kidnapping, forfalskning, smugling, tilbakefall til alkoholisme, narkotikahandel, frafall fra islam, blasfemi, politisk opposisjon, opprør, sabotasje, terrorisme, spionasje og forræderi.^{[trenger referanse]}

Myanmar har dødsstraff for opposisjonell virksomhet.^[72]

Singapore praktiserer dødsstraff (ved henging) for smugling av illegale rusmidler.^[73]

Somaliland har dødsstraff for drap. Dødsstraffen kan bli fullbyrdet ved skyting.^[74]

Sri Lanka har praktisert dødsstraff.^[75]

• Liste over henrettelsesmetoder
• Siste måltid
• Dødsstraff i Japan
• Autodafé, inkvisisjonens seremonielle dom, straff og henrettelse

• Torgrim Sørnes: Uten nåde. De henrettede i Norge 1783 – 1814, Schibsted 2011, ISBN 978-82-516-5559-0
• Torgrim Sørnes: Ondskap – De henrettede i Norge 1815 – 1876, Schibsted 2009 ISBN 978-82-516-2720-7
• Roger Hood: The Death Penalty: A Worldwide Perspective, Oxford University Press 2002, ISBN 0199251282
• Asbjørn Jaklin: De dødsdømte, 25 menn, 25 henrettelser, ett oppgjør, Gyldendal 2011, ISBN 9788205410886
• Kaye Stearman: Dødsstraff, Libretto 2009, ISBN 9788278861929

• (en) Death penalty – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) «Dødsstraff» i Store norske leksikon