Brukerdiskusjon:Hanno/Arkiv 2

Dette arkivet inneholder avsluttede diskusjoner fra tidsrommet januar 2007 til februar 2009.

Ikke fortsett diskusjonene her. Hvis du vil kommentere eller spørre om noe, gjør det på diskusjonssiden min. Du kan selvfølgelig gjerne lenke til denne siden.

Jeg har allerede gjort klart at artikkelen Global oppvarming ikke fremstår som nøytral -- altså bestrider jeg at artikkelen er nøytral. Dette skal ikke du prøve å skjule for lesere. At du mener den er nøytral betyr ikke at POV-merkelappen ikke trengs. Det var galt og villedende av deg å fjerne merkelappen. At du har meninger om menneskelige CO2-utslipp, og har kunnskaper om klima, betyr ikke at du skal "benytte sjansen" til å agitere for noe syn, under dekke av å forklare hva global oppvarming er. Du må skjønne det grunnleggende i å skrive en encyklopedisk artikkel, eller hvis du skjønner det, avstå fra å bryte med selve poenget med en encyklopedi. Se mitt innlegg i diskusjonen. Jeg har satt tilbake indikasjonen på at artikkelens nøytralitet er bestridt. 62.16.177.8 4. apr 2007 kl. 21:59 (CEST)

Hei. Fint at du svarte. Når jeg fjernet POV-merket, var det fordi det ikke holder å utbasunere at en artikkel ikke er nøytral. Man må nesten peke på hva det er som gjør artikkelen tendensiøs. Det ser jeg nå at du har gjort, og da får merket stå inntil videre. Jeg har ikke tid nå til å gå i detalj, så jeg får komme tilbake senere. Inntil da kan jeg jo svare så mye at den teksten du har fremhevet på diskusjonssiden, er faglig fullstendig ukontroversiell. Så hvis det er det eneste som du anser som tendensiøst, kan jeg spå at POV-merket ikke kommer til å stå der lenge. Begrepet Global oppvarming brukes i fagspråket på den oppvarmingen som har foregått over de siste ca. 100 år. Og for det store og absolutte flertallet av klimaforskere er det hevet over enhver rimelig tvil at mesteparten av denne økningen skyldes menneskelig aktivitet. At du ikke liker denne kjensgjerningen, er ikke nok til å fremstille en artikkel som POV. Men jeg verken orker eller har tid til å gå inn i en debatt om klimasynsing her og nå. Hilsen, Hanno 9. apr 2007 kl. 20:21 (CEST)

Takk for svar. Jeg har gitt mitt svar i selve artikkelen sin diskusjon, se under den lille overskriften "Om definisjonen av 'global oppvarming' " litt ned på siden. 62.16.177.8 11. apr 2007 kl. 00:23 (CEST)

Ja, jeg har nå svart samme sted. Hanno 18. apr 2007 kl. 21:42 (CEST)

Thank you very much for your suggestions and opinions concerning the map, I really appreciate them. Since I’ve noticed the skill you have proved yourself with the images you’ve linked in your post, I think you can correct the map better than me, do you know how to modify an SVG file (if you need help, please ask)? Naturally, if you cannot want to directly modify it (for any reason), I can do the job for you, but I’m quite sure that you’re the right man to do it. Thank you again and best regards, F l a n k e r 30. jan 2007 kl. 21:21 (CET)

Thank you for your reply. The trouble is: I don't have the slightest idea how to edit SVG images. I guess it's not so hard once I invest some time in it. Unfortunately, I can't do this at the moment. Best wishes, Hanno 3. feb 2007 kl. 12:24 (CET)

Hei, jeg driver mest på nynorskwikipediaen, bl.a. litt med botanikk. Og så blir jeg litt i stuss; hva er den beste norske betegnelsen på «slekt»? Under Violáceae (fiolfamilien) er den eneste slekta i Norden Viola. Men vil vi si/skrive fiolslekta, fioler eller bare bruke fiol (som oppslagsord)? Takknemlig for faglig innspill.--Ekko 1. mai 2007 kl. 08:15 (CEST) Tja, er nok litt tidlig oppe, syntes så tydelig å huske at dere ikke hadde noen artikkel, men dere har jo fioler. Jaja, det var vel svar nok? God 1. mai... --Ekko 1. mai 2007 kl. 08:40 (CEST)[svar]

Hei Ekko. Fint om det var svar nok... Jeg hadde også svart noe i retning av fioler, men norske plantenavn er ikke min styrke. Hanno 5. mai 2007 kl. 02:11 (CEST)[svar]

Hei, Hanno, og godt nytt år! Jeg ble nettopp oppmerksom på at Carl von Linné "blir 300" i mai. Kanskje du klarer å utvide artikkelen slik at den kan være en "ukens artikkel", innen den tid? --MHaugen 2. jan 2007 kl. 17:00 (CET)

Hei og takk for forespørselen. Jeg har lenge hatt Linné på min liste over ting som må gjøres, og jubileet er vel en god anledning til å prioritere ham litt høyere! Jeg skal love å ta meg av saken i god tid før mai. Hanno 6. jan 2007 kl. 14:42 (CET)

Går det an å gi en vennlig påminnelse på en måte som likevel ikke virker som mas? --MHaugen 2. apr 2007 kl. 00:19 (CEST)

Ja, det er lov å spørre. Og jeg er nesten ferdig. Jeg regner med å få lagt det ut i løpet av påsken. Hanno 4. apr 2007 kl. 19:34 (CEST)

Hei igjen. Gi meg 2 dager til. Plutselig ble det så fint vær at jeg ikke kunne tilbringe hele påsken foran datamaskinen. Hanno 9. apr 2007 kl. 20:21 (CEST)

Sånn. Nå har jeg utvidet Carl von Linné, oppdatert Systema naturae, lastet opp to bilder og opprettet artikler om seksualsystemet og Species plantarum. I tiden fremover skal jeg overhale artiklene om systematikk og nomenklatur og se om jeg får gjort noe med noen av de røde lenkene i Linné-artikkelen. Når det gjelder selve Linné-artikkelen, innrømmer jeg at fokuset mitt var mer på hans vitenskapelige arbeid og betydning enn på hans biografi. Men det få evt. andre ta seg av, jeg får ikke gjort noe mer med det. Beklager at ting tok tid, men jeg tror ikke resultatet er så aller verst. Hanno 10. apr 2007 kl. 21:25 (CEST)

Storartet! Hvilkensomhelst tulling (slike som meg... :-) ) kan jo skrive om hvor han bodde og hvilke selskap han var medlem av, men det er bare fagfolk som kan skrive om det fagspesifikke! Takk og ære! Skal se om vi kan finne noen til hjelp med språkvask. (Selv tok jeg og oversatte spinoff Alexander Roslin på sparket). Mvh --MHaugen 10. apr 2007 kl. 22:02 (CEST)

Hei! Jeg lurer på om du kunne ha vært behjelpelig med å skrive litt om de forskjellige typene plantevev? Fredrifj 3. jan 2007 kl. 22:01 (CET)

Hei, Jeg kan titte innom ved en anledning. Det blir nok ikke med det første, og plantevev er heller ikke noe jeg kan mye om. Men jeg skal se om jeg kan bidra litt likevel. Hanno 6. jan 2007 kl. 14:42 (CET)

Hei, med bakgrunn i artsteoriene som eksisterer og hendellsen ved Chester Zoo i England i 1978, hvordan er det mulig å forklare at en afrikansk og en asiatisk elefant, som jo tilhører to forskjellige slekter, kan reprodusere? Tbjornstad 9. jan 2007 kl. 00:21 (CET)

Jeg har ikke hørt om denne spesifikke hendelsen, men den er i grunnen ikke spesielt forbausende. I dyrehager oppfører dyr seg ofte nokså unaturlig. Derfor pleier man ofte å tilføye til definisjonen av art (ifølge det biologiske artsbegrepet) at genflyt skal være mulig under naturlige betingelser. I dyrehager forekommer det også paringer mellom arter som ellers har et rovdyr–bytte-forhold. I elefantenes tilfelle er det jo i tillegg snakk om to arter som er hverandres nærmeste slektninger. (At de har blitt klassifisert som adskilte slekter, forteller mer om mennesker enn om elefanter – siden kategorier er vilkårlige, som jeg nok har vært inne på før.) Også i naturen fins det tilfeller av reproduksjon på tvers av «slekts»grenser (f.eks. hos enkelte andefugler), og ikke alltid hos arter som er hverandres nærmeste slektninger. Da tolkes det gjerne slik at artsbarrieren som på et tidspunkt må ha eksistert, har brutt sammen på et senere tidspunkt (grunnet endringer i adferd eller miljøbetingelser). Hanno 9. jan 2007 kl. 21:21 (CET)

Hvorfor tilbakestiller du karbondioksidartikkelen? Informasjonen jeg la til er korrekt. se www.caplex.no eller http://www.viten.ntnu.no/doc/kjemi04-02.pdf side 100. Hva slags bakgrunn har du i kjemi eller språk? Det skaper bare misstrivsel når tilbakestiller ting slik at de blir gale. Jeg vet at bokmålsordboken på internett også har feil informasjon om dette, men det kan gjerne være riktig i wikipedia likevel. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 82.75.23.61 (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Hei og velkommen til wikipedia. Grunnen til mine tilbakestillinger er at jeg har inntrykk av at kullsyre, i den grad ordet brukes, hovedsakelig benyttes om karbonsyre, ikke om karbondioksid. Hvis man går femti–seksti år tilbake i tid, er det korrekt at selv fagfolk ikke var spesielt opptatt av forskjellen mellom karbondioksid og karbonsyre, slik at de brukte kullsyre om begge deler (også f.eks. på tysk). Fremdeles kan man se at kullsyre brukes om karbondioksid i enkelte sammenhenger. Mitt inntrykk er som sagt at dette er sjelden og på vei ut. Store norske leksikon skriver f.eks.: «Kullsyre, foreldet betegnelse for karbonsyre. Tidligere også brukt, riktignok feilaktig, for kulldioksid». Hvis både mitt inntrykk og Store norskes fremstilling skulle være feilaktige, kan man selvfølgelig endre artiklene i wikipedia igjen. Uansett bør det (som jeg gjorde nå) fremheves at navnet er foreldet og flertydig, istedenfor å gjenopplive et navn som med rette ble forlatt. Når det er sagt, er det jo relevant informasjon hvor navnet kullsyre kommer fra, og det har jeg da heller ikke tilbakestilt i artikkelen om karbonsyre.
Videre spør du om min bakgrunn i kjemi og språk. Selv om dette ikke er særlig relevant for saken, og selv om jeg syns spørsmålet er stilt i en unødvendig skarp tone (spesielt tatt i betraktning at du opptrer anonymt og ser ut til å være ganske fersk på wikipedia), er ikke svaret hemmelig: Min bakgrunn i kjemi er at jeg har måttet ta en god del vekttall i kjemi gjennom biologistudiet mitt. Min bakgrunn i språk er at jeg er glad i språk, syns jeg mestrer språk ganske bra (i hvert fall tysk, men med tanke på at norsk er et fremmedspråk for meg, er jeg forholdsvis fornøyd med min mestring av dette språket òg), og at jeg har tatt noen vekttall germanistikk og skandinavistikk ved siden av biologistudiene mine. Nå er det din tur å fortelle om din bakgrunn i kjemi og språk. Vennlig hilsen, Hanno 20. jan 2007 kl. 14:14 (CET)

Hallo. Jeg har korrigert artikkelen fordi jeg er overfbevist om at den da ble korrekt med hensyn på kullsyre, karbondioksid og karbonsyre.

Årsaken til at jeg stilte spørsmålet om språk og kjemi var ikke for å være brysk, eller for å få CV'en din, men for å vite om korreksjonen din er faglig begrunnet. I innlegget ditt ovenfor bekrefter du min misstanke om at så ikke er tilfelle da begrunnelsen din er ”jeg har inntrykk av at kullsyre, i den grad ordet brukes, hovedsakelig benyttes om karbonsyre, ikke om karbondioksid.” Det var ikke meningen å være slem og du er kjempeflink i norsk. Jeg kar doktorgrad i kjemi og norsk som morsmål, men jeg er enig i at det er irrelevant for diskusjonen.

Jeg var også av oppfatningen at kullsyre og karbonsyre var synonymer tidligere. Jeg puttet det til og med inn i karbonsdioksidartikkelen for en tid tilbake: http://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Karbondioksid&diff=prev&oldid=1247460

Oppfatningen var begrunnet med at når kull=karbon, må karbonsyre være lik kullsyre. Dette er også etter all sannsynlighet årsaken til at kullsyre i stor grad brukes som synonym til karbonsyre i dag. Det er også vanlig å si at brus inneholder kullsyre. Dette bidrar til forvirring siden brus inneholder karbonsyre og ikke karbondioksid. Men på samme måte som en i engelskspråklige land kan kjøpe vann på flaske ”with gas”, så sier en at den norske brusen inneholder CO2-gass (=kullsyre). Jeg mener at din oppfatning, min tidligere oppfatning, Store norske leksikon og bokmålsordboken: http://www.dokpro.uio.no/ordboksoek.html sine oppfatninger, kan begrunnes med dette. Det er med andre ord helt naturlig at oppfatningen om kullsyre som synonym til karbonsyre har oppstått, men det gjør den ikke mer korrekt.

Jeg har gjengitt to troverdige kilder i mitt første innlegg som referer til kullsyre som synonym til CO2. Årsaken til at jeg tror på disse kildene er 1) de er godt begrunnet 2) det er en naturlig forklaring på at ”myten” om at kullsyre er synonymt med karbonsyre har oppstått. Men hva skulle forklaringen være på at ”myten” om at kullsyre=CO2 har oppstått?

Kullsyrenavnet er i aller høyeste grad i bruk, både om gassen og om syren, og ser dessverre ikke ut til å være på vei ut med det første. Jeg syns derfor det er viktig at informasjonen rundt dette er korrekt i wikipedia. Du kan for eksempel kjøpe kullsyre på gassflaske her http://www.tryggogsikker.no/html/94.html .

Hvis du ikke kjøper min argumentasjon står vi to-to i troverdige kildehenvisninger for henholdsvis din og min forklaring. Hva foreslår du vi skal gjøre for å komme til enighet?

--82.75.23.61 20. jan 2007 kl. 15:19 (CET)

Hei igjen og takk for oppklaringen. Det er greit å vite hvem man snakker med. Men når det gjelder «saken», er jeg fremdeles ikke overbevist:

• Vitensenterets brosjyre er åpenbart ikke enig med seg selv. I ordlisten definerer de begrepene slik du bruker dem. Men to andre steder skriver de «løst i vann kaller vi [karbondioksid] for kullsyre» respektive «Kullsyren i vannet inneholder oppløst CO₂-gass.» Dessuten vet jeg ikke hvor mye vekt man kan tillegge en populærbrosjyre av et Vitensenter. Siden du er kjemiker, kunne du kanskje sjekke hva som sies om saken i en anerkjent kjemilærebok?
• Caplex er ganske tydelig, enig i det. Men de motsies altså av Store norske leksikon.
• Din etymologiske forklaring av navnet er nok ikke helt feil, men jeg mener bestemt at kausaliteten går motsatt vei: Ikke fra surstoff til kullsyre, men fra syre til surstoff. O₂ fikk på slutten av 1700-tallet navnet surstoff eller «syredanner» (oxy-genium) etter at Lavoisier hadde oppdaget at mange syrer inneholdt oksygen.
• Hva skulle navnet på karbonsyre ha vært tidligere? Jeg antar at karbondioksid het kulloksid og karbonsyre kullsyre, men at det siste begrepet ofte ble brukt litt unøyaktig av den enkle grunn at CO₂ oftest opptrer i vandige løsninger. (Selv luftens CO₂ er jo alltid blandet med vanndamp.)
• Når du selv i lang tid har trodd at kullsyre refererer til karbonsyre, må vel det bety at kullsyre enten ganske ofte brukes om karbonsyre eller ganske sjelden brukes om karbondioksid (eller begge deler). Sånn sett blir det merkelig å ville slå fast at det er «feil» at kullsyre refererer til karbonsyre.

Så konklusjonen min er egentlig uendret: Kullsyre ble brukt om både karbonsyre og karbondioksid, der det siste så absolutt forekom(mer), men mer som en unøyaktighet. Jeg har heller ingenting imot at begrepet kullsyre nevnes som alternativt navn i artiklene om både karbonsyre og karbondioksid. Men da bør dette trivialnavnet uansett klart kjennetegnes som foreldet og tvetydig. Mener nå jeg. Hanno 21. jan 2007 kl. 18:19 (CET)

Siden jeg ikke har hørt noe på to måneder, antar jeg (ubeskjedent nok) at argumentene mine var overbevisende? Jeg har i hvert fall nå tilbakestilt artiklene om karbondioksid og karbonsyre slik at de ikke lenger angir CO₂ som eneste korrekte betydning av trivialnavnet kullsyre. Hanno 22. mar 2007 kl. 21:55 (CET)

Hei, burde vi hatt muligheten til å legge til informasjon i taksoboksene (klipp & lim) om hvem som først beskrev og når artene først ble beskrevet? Tbjornstad 17. apr 2007 kl. 10:01 (CEST)

Det som allerede går an (og som jeg har sett er gjort noen steder), er jo helt enkelt (a) å tilføye denne informasjonen til det vitenskapelige navnet (som er der det skal stå i vitenskapelige sammenhenger). To andre muligheter er: (b) å innføre en ny (kanskje fortrinnsvis valgfri) rad i taksoboksen som skal romme denne informasjonen; (c) å innføre en ny parameter i malen, men at dens innhold havner rett etter det vitenskapelige navnet. (Fordelen med c er at man da kan formatere denne informasjonen forskjellig fra selve navnet, f.eks. ikke-fet og liten skrift. Ulempen er at noen grupper har flere vitenskapelige navn, noe som utelukker denne metoden.) Siden jeg tror at det er veldig få brukere av wikipedia som er ute etter den slags informasjon, har jeg så langt favorisert metode a. Hva var det du så for deg? Hanno 18. apr 2007 kl. 21:42 (CEST)

Jeg tenkte meg løsning B, der man kan velge å ta det med eller ikke (slik man kan med andre opsjoner). Slik blir det enkelt, men fleksibelt. Jeg har vurdert A også, men våre taksobokser har liten breddeplass på grunn av fargefeltene, så jeg tror det blir mer oversiktlig med B. Tbjornstad 18. apr 2007 kl. 21:57 (CEST)

Hei. Jeg lurer litt på hva du mener med det du skrev i artiklene genetisk variasjon og variabilitet. Jeg kan ikke se den store forskjellen mellom Darwins og dagens bruk av ordet. Genetisk variasjon er én av årsakene til variabilitet mellom organismer, og kjønnet formering er én av faktorene som fører til genetisk variasjon. Så hvor nøyaktig mener du at dette ikke er forenlig med Darwins bruk av begrepene? Hilsen, Hanno 22. apr 2007 kl. 18:28 (CEST)

I mye av populærlitteraturen, og i alle fall i de fleste lærebøker på lavere nivå (videregående skole og nedover), er presentasjonen av darwinismen utydelig på ett punkt: Man presenterer ikke forskjellene mellom Darwins teori og neodarwinismen klart nok. Dette kan være noe av grunnen til at begrepet variabilitet, slik Darwin bruker det i "On the origin of species" er blitt feilforstått. Når det gjelder oppfattelsen av hva som var mekanismene bak årsaken til variasjon hos avkom, var Charles Darwin det vi i dag vil kalle lamarckist. (Uenigheten mellom Darwin og Lamarck gikk ikke på hvorvidt ervervede egenskaper nedarves eller ikke, snarere om (mis)forståelsen av mekanismene for slik nedarving.) Hans oppfatning på dette punktet var helt i harmoni med datidens etablerte syn, og i strid med moderne genetikk. (Og følgelig i strid med den neodarwinistiske oppfatningen, siden neodarwinismen har tatt opp i seg erkjennelsene fra moderne genetikk, kastet ut Darwins (og hans samtids) lære på dette punktet, og beholdt det punktet i Darwins lære som Darwin hadde rett i, nemlig naturlig seleksjon.)

Dagens darwinisme (neodarwinismen) kan altså enkelt skrives slik:

Darwins teori minus "lamarckistisk" nedarving pluss genetikk og mutasjoner

Årsakene til det Darwin kaller "variabilitet" (organismers tendens til å frambringe variert avkom) er ikke miljøets direkte innvirkning eller bruk og manglende bruk. Motoren som framskaffer nytt genetisk materiale, kilden til ny variasjon og nye gener, er altså ikke "variabiliteten" slik Darwin forstod den, men mutasjoner. Dette er et viktig punkt.

Darwin hadde som kjent ikke noe forhold til hverken gener eller mutasjoner. Derfor er "variabilitet" slik han bruker ordet, og årsakene til "variabiliteten" slik han forstår dem en bærebjelke for teorien hans.

Hvis man leser On the origin of species (hvilket mange biologer ikke har gjort) og legger bort den feilaktige fordommen om at Darwins syn om nedarving på noen som helst måte var i samsvar med neodarwinismen, vil man se at hans bruk av begrepet variabilitet er en annen enn slik moderne biologer bruker og definerer ordet.

Håper dette var oppklarende.

Hilsen bruker:Ingvald Straume

Hei Ingvald. Takk for svar, men jeg må dessverre si at det var særdeles lite oppklarende. Det var fint å høre at du har lest din Darwin og at du er klar over at Darwins forestillinger om arv var noe som man i dag betegner som lamarckistik. Men jeg ser ikke hva dette har å gjøre med spørsmålet mitt, som handlet om variabilitet og genetisk variasjon. Det førstnevnte begrepet beskriver bare tilstedeværelsen eller omfanget av variasjon, men ikke dens årsak. Derfor er den like forenlig med Darwins oppfatning som med nydarwinismens: «Levende veseners tendens til å frembringe variabelt avkom» kan fremdeles omtales som variabilitet. At Darwin tok feil med tanke på hvordan denne variabiliteten ble til, var jo synd for ham. Men det gjør ikke at Darwins definisjon av begrepet «avviker» fra dagens, som du skriver. Når det derimot gjelder genetisk variasjon, ble ikke dette uttrykket brukt av Darwin i det hele tatt (av forståelige grunner). Så her er det jo enda mindre nødvendig å henvise til et avvik fra Darwins forestillinger, siden Darwin ikke har uttalt seg om forholdet. Derfor mener jeg fremdeles at dine utføringer ikke tilføyer relevant informasjon til de to berørte artiklene. Hvis det er noe jeg har misforstått, blir jeg takknemlig for en kort (eller lang) respons. Hanno 28. mai 2007 kl. 18:22 (CEST)[svar]

PS 1: Det er en god regel å svare på spørsmål der de ble stilt, ellers kan det bli svært vanskelig å følge med i svingene.

PS 2: Du kan underskrive ved å bruke fire tilder (~~~~). Da settes navnet ditt, lenke til brukersiden din og dato inn automatisk.

I forhold til det du skriver: "Den miljøbetingede variasjonen kalles plastisitet og er i mange arter en viktig måte å tilpasse seg miljøet på. Den genetiske variasjonen er på sin side forutsetningen for at arten kan gjennomgå evolusjon." er det absolutt på sin plass å nevne at darwins forståelse av begrepet er en annen. For ham var det nemlig ikke noe skille mellom miljøbetinget variasjon og arvelig variasjon, siden arv for ham var delvis var akkumulert miljøbetinget variasjon gjennom generasjoner og delvis et resultat av bruk og manglende bruk av organer (use and disuse). Slik Darwin bruker begrepet "variability" i On the origin of species, gir han inntrykk av å forstå det som det er en iboende egenskap ved levende vesener, altså evnen til å frambringe noe nytt. I genetikken er har ikke levende vesener en iboende evne til å frambringe (skape) ny arv. Egenskaper som kommer til uttrykk gjennom arv som ikke lå oppe i dagen hos foreldregenerasjonen, skyldes latent arv og rekombinasjoner av gener, altså informasjon som allerede lå der. I moderne genetikk er det altså klart at levende vesener ikke har en iboende evne til å frambringe (i betydningen skape) ny arvelig funksjonalitet slik Darwin later til å tro.

Håper dette var oppklarende.

Ingvald Straume 1. jun 2007 kl. 23:16 (CEST)

Takk, ja. Da ser det ut som om vi i grunnen er enige: Det Darwin og nydarwinister er uenige om, er hvordan variabilitet oppstår. Hilsen, Hanno 9. jun 2007 kl. 22:22 (CEST)

Og Darwins synspunkter og forståelse av begrepet "variability" er interessant å ha med, i hvertfall for en som har lest "On the origin of species...", siden begrepet er brukt så mye der, og er så sentralt for Darwins teori. Ingvald Straume 10. jun 2007 kl. 14:17 (CEST)

Hei, jeg er litt ute på dypt vann her... har du tid til å ta en titt på artikkelen Glires og se om den henger på greip? (Den er oversatt fra den engelske.) - Soulkeeper 26. apr 2007 kl. 22:23 (CEST)

Det så ikke så fryktelig galt ut. Jeg rekker ikke nå å se nærmere på det, og neste uke er jeg i felt. Men jeg tar en grundigere titt når jeg er tilbake. Hilsen, Hanno 5. mai 2007 kl. 02:11 (CEST)[svar]

Ok, nå har jeg godt over artikkelen. Beklager at det tok litt tid, men det er for tiden en del andre ting som har større prioritet enn wikipedia. Jeg syns forresten det meste som du hadde skrevet mildt sagt hang på greip (eller at det rett og slett var bra). Jeg har bare endra litt på rekkefølgen og noen lenker. Hanno 15. jul 2007 kl. 14:16 (CEST)

Hei, hvis du ser på Wikipedia:Tinget#Epostliste_for_administratorer så kunngjøres der ei epostlista som alle administratorer kan/bør være medlem av. Les mer der, spør meg hvis du lurer på noe, og send informasjon om hvilken epostkonto du bruker til listevert Bruker:Silje på Spesial:E-post/Silje, slik at hun kan legge deg til lista. Mvh --MHaugen 13. mai 2007 kl. 11:43 (CEST)[svar]

Takk for oppdateringen. Min første reaksjon er at jeg ikke helt ser poenget med å stå på en slik liste. Hvis det er noe presserende, kan man allerede sende meg en e-post via brukersiden min. Men hvis jeg ombestemmer meg, skal jeg ta kontakt. Hanno 28. mai 2007 kl. 18:22 (CEST)[svar]

Hallo Hanno! Entschuldigung für die verspätete Antwort! Also, ich hoffe, dass meine Erklärung verständlich sei:

• Comprensorio heißt auf Deutsch wörtlich Bezirk (in meinem Südtirol Atlas steht Komprensorium geschrieben) und Comunità Comprensoriale bedeutet wörtlich Bezirksgemeinschaft.
• Comprensorio ist die amtliche Bezeichnung im Trentino (die sämtlichen Gemeinden des Trentino sind zusammengeschlossen) aber Vorsicht! Im Trentino wurde 2006 ein neues Gesetz angenommen: Das neue Gesetz sieht 16 oder 17 Comunità di Valle (Talgemeinschaften) vor und die Bezirke sollten abgeschafft werden.
• Bezirksgemeinschaft/Comunità Comprensoriale ist nur in Südtirol amtlich gebräuchlich (die sämtlichen Gemeinden Südtirols sind zusammengeschlossen).
• Eine Comunità Montana wäre auf Deutsch eine Berggemeinschaft. Die Südtiroler und Trentiner Bezirke wurden mit dem Gesetz über die Berggemeinschaften eingerichtet. Ich glaube aber, dass die Südtiroler und Trentiner Bezirke mehrere Kompetenzen haben als die im Rest Italiens eingerichteten Berggemeinschaften.
• Im Rest Italiens sind nur einige Gemeinden zu Berggemeinschaften zusammengeschlossen, sie sollten nur Gemeinden in Berggebieten sein, das ist aber nicht die Tatsache. In Italien gibt es eine Debatte zur Nützlichkeit der Gemeinschaften, da viele nicht gebirgige Gemeinden einer Berggemeinschaft eingeschlossen sind, nur um Posten zu verteilen.
  

Ich hoffe, dass alles klar ist. Hilsen til Norge fra Syd-Tirol! Skafa^{Sag mir} 1. jun 2007 kl. 23:23 (CEST) P.S.: Hier findest du eine Liste von Berggemeinschaften in Italien.

Hei Skafa! Tusen takk!!! Das war wahrhaftig eine gründliche Antwort. Dann werde ich das wohl auf norwegisch als distrikt wiedergeben. Vielen Dank auch für den Hinweis im Trentino. Ich hatte die diesbezügliche Aussage im italienischen Artikel genau andersrum verstanden. (Ich dachte, die elf Distrikte wären neu und hätten 16 ältere ersetzt. So kanns gehen, wenn man eine Sprache nicht beherrscht...) Dann werd ich mal so langsam darangehen, norwegische Artikel über die Bezirk(sgemeinschaft)e(n) zu verfassen. Herzliche Grüsse zurück! Hanno 9. jun 2007 kl. 22:22 (CEST)

Det står skrevet i noen artikler at partenogenese vanligvis ses på som kjønnet formering og ikke ukjønnet formering. Jeg syns dette burde utdypes litt for å unngå forvirring hos leserne. SommerSang 19. jun 2007 kl. 20:08 (CEST)

Jeg skal se på det før jeg tar ferie. Jeg syns for så vidt at forklaringen som gis under kjønnet formering er grei nok, men du har sikkert rett i at det som står under partenogenese kan virke litt rart hvis man ikke klikker seg videre. Hanno 25. jun 2007 kl. 21:20 (CEST)

Ok, nå er det gjort. Jeg håper man skjønner det litt bedre nå? Hilsen, Hanno 15. jul 2007 kl. 14:16 (CEST)

Hei du! Har stusset litt over artikkelene om arter og hybrider, som blir motstridene i sine forklaringer. Føler ikke at jeg er rette person til å gi en forklaring på dette, men kanskje du kunne kikke litt på det og ta med en kort forklaring på dette på beskrivelsen av art? Slik jeg har forstått det kan ikke egnetlig ulike arter pare seg å få avkom, selv om de er nært beslektet (?). Allikevel har vi altså fenomenet hybrid, der genflyt jo skjer og avkommet i visse tilfeller blir levedyktig (?). Tbjornstad 28. nov 2005 kl.10:06 (UTC)

Hei. Opplysningene er ikke nødvendigvis motstridende. Ved en parring mellom hest og esel, der avkommet er sterilt, eller mellom løve og tiger, der barnebarna er sterile, skjer det ingen genflyt mellom artene. Det «flyter» sant nok gener fra både løve og tiger i avkommet, men det flyter ingen gener verken fra tiger- til løvepopulasjonen eller omvendt, fordi hybridavkommet er en genetisk «blindvei». Sånn sett er opplysningene som er gitt i hybrid og art, fullt forenlige.
Det hender imidlertid også at artshybrider er fruktbare både i første generasjon og senere. Det er to mulige årsaker til dette. Den ene er rent semantisk (eller konsepsjonelt): Populasjonene blir betegnet som arter (f.eks. fordi biologen som har valgt å kalle dem art, har brukt et annet artsbegrep enn det biologiske), men er ikke arter sett med «naturens egne øyne». Den andre årsaken, som også kan forekomme når man bruker det biologiske artsbegrepet, er at forplantningsbarrieren mellom to arter bryter sammen. Populasjonene har mao. vært «gode arter» i noen titusen år, men på et tidspunkt slutter isolasjonsmekanismen å virke. (Dette forutsetter at isolasjonsmekanismen kun var prezygotisk, f.eks. atferdsbetinget.) Da kan to arter teoretisk sett smelte sammen igjen. Dette skjer ofte med domestiserte arter, i og med at de naturlige atferdsmønstrene inkl. partnervalget ofte degenererer.
Besvarer det spørsmålet? Hanno 28. nov 2005 kl.18:02 (UTC)

Nesten! Det gjenstår imidlertid å få klarhet i f.eks. hybridiseringen mellom gråulv/prærieulv og de andre ulvearten. De passer liksom ikke helt inn i teorien, siden slike hybrider jo blir forplantningsdyktige alle veier. Er artsbegrepet dratt for langt på dette området eller er det i ferd med å bryte sammen? Tbjornstad 28. nov 2005 kl.22:15 (UTC)

For å kunne svare på dette, må man nesten ha detaljkunnskap om de artene det gjelder. Og det har jeg ikke i ulvenes tilfelle. Hvis de har alltid har hybridisert, er det mest sannsynlig snakk om at artsbegrepet som ble brukt i beskrivelsen av disse artene, ikke kan ha vært det biologiske. Hvis det er et relativt nytt fenomen, og man er rimelig sikker på at de ikke har hybridisert tidligere, så kan en artsbarriere ha brutt sammen. Til slutt er det også mulig at de to artene/populasjonene skilte lag for såpass kort tid siden at de ikke har «rukket» å bli fullstendig isolert. Da er de på vei til å bli to arter, og i en overgangsperiode på noen få titusen år kan spørsmålet «én eller to arter» ikke avgjøres éntydig. Genflyt er i så fall fremdeles mulig, men skjer bare på et lavt nivå (nærmere bestemt så lavt at det ikke kan bremse divergerende evolusjon i de to artene/populasjonene) og med avtagende hyppighet. Hvis det er dette som ligger bak, trenger man bare å vente noen titusen år til for å få klarhet... :) Hanno 28. nov 2005 kl.22:31 (UTC)

Det kan vel kanskje være snakk om en artsbarriere som er i ferd med å sprekke, men vi får vente noen tusen år på svaret da ;-) Takker! Tbjornstad 29. nov 2005 kl.18:25 (UTC)

Arter og systematikk hos Canis er uvanlig uoversiktlig. Alle artene ser ut til å kunne få fullt ut fruktbart avkom med alle, likevel forblir gråulv, rødulv og prærieulv egne arter i USA. Problemet dukker opp når det kommer tamhund inn i systemet. Det ser ut til at artsbariærene hos Canis rett og slett er sosiale. Tamhund mangler det som holder dem fra hverandre (preging i ung alder?) og gjør at artsbariærene bryter sammen. Art versus ikke art er desuten ikke noen absolutt verdi. Det finnes alle avskyggninger fra samme art til to arter, med mer eller mindre leve- og forplantningsdyktig avkom, og artsbariærer som skyldes alt fra sosial adferd til mekansiek artsskiller (slik som kjønsorganene hos en del insekter). Bruker:Petter Bøckman. 30. mai 2007

Nettopp. Det er forenlig med at artsbarrieren har brutt ned etter å ha eksistert. Det er også helt korrekt at overgangen fra én til to arter er flytende. Hanno 9. jun 2007 kl. 22:22 (CEST)

Jeg har ryddet og fyllt ut hybrid-artikkelen.Petter Bøckman 16. jul 2007 kl. 12:21 (CEST)

Fint. Resultatet ser bra ut. Hanno 16. jul 2007 kl. 20:36 (CEST)

Jeg redigerer litt på krypdyr og har tenkt å fylle ut artikkelen skikkelig (litt om økologi, levesteder etc), og har et problem med taksoboksen (taksoboks for kunstige grupper). Boksens mal gjør at «Reptilia» står oppført som et ikke gyldig navn (nomen nudum?), og at navnet krypdyr «har i eldre systematikk vært i bruk som en kunstig samlebetegnelse...». Jeg har forstått at det fra moderators hold et er ønske om at kladistisk systematikk skal være bærende i Wikipedia, men så vidt meg bekjent er Reptilia forsatt et gyldig navn (selv om gruppen er en grade og ikke en klade), og i eldre systematikk var ikke Reptilia tenkt som en samlegruppe, men som en gyldig enhet (hvilket den var, ettersom grades var en integrert del i den gamle systematikken). Jeg har forståelse for at man ønsker å markere grades som kunstige grupper, men i krypdyrenes tilfelle blir det faktafeil av det (all den tid ITIS har Reptilia som godkjent gruppe).

I sin nåværende form fører med andre ord taksoboksen for kunstige grupper til at krypdyr blir direkte gal. Jeg kan løse problemet med å erstatte taksoboksen for kunstige grupper med en vanlig taksoboks og legge inn fugler og pattedyr som enheter under Reptilia. Jeg har valgt den framgangsmåten for pattedyrliknende krypdyr (der det kan rettferdiggjøres, ettersom synapsida inkluderer pattedyr), men jeg tror det vil virke svært forvirrende for menigmann. Alternativet er en annen formulering i taksobosene for kunstige grupper, eventuelt at det lages to taksobokser for kunstige grupper, en for polifyletiske grupper og en for grades.

Jeg ønsker litt rettningslinjer for hvordan jeg skal håndtere dette problemet. Jeg har tenkt å fortsette på amfibier etter krypdyrene, og også fylle ut litt på de fossile gruppene. Mange av disse gruppene er et systematisk mareritt, men en serie radiasjoner som følger hverandre. Vil det være en idé å operere med en dobbel systematikk, et stamtre som viser reelt slektskap sammen en formalsystematikk som følger eldre mal for oversikt? Bruker: Petter Bøckman 30. mai 2007

Hei Petter Bøckman. Jeg ser det ikke så svart-kvitt. At navnet Reptilia skal være ugyldig, står jo ikke noe sted, bare at det i eldre systematikk har vært i bruk som en kunstig samlebetegnelse (som ikke utelukker at det kan være en gyldig enhet i visse systemer) – og det er jo korrekt. I krypdyrenes tilfelle kommer bare i tillegg at enkelte systemer (åpenbart inkludert ITIS, som jo ikke har noen autoritet over å godkjenne grupper) fremdeles bruker navnet som en kunstig samlebetegnelse. Det hadde gått an å tilføye dette til taksoboksen.

Det er ellers ikke vedtatt at verken en kladistisk eller en annen systematikk skal være bærende i wikipedia. Utgangspunktet for å bruke ulike taksobokser er bare at det er såpass stor forskjell på mono- og parafyletiske grupper, at dette bør gå frem av både artikkelen og taksoboksen. Å gjøre oppmerksom på et taxons kunstighet er ikke kontroversielt i noen systematisk skole. Sånn sett er wikipedia uavhengig av systematiske skoler. Polyfyletiske grupper skal ikke få taksoboks i det hele tatt, siden de ikke forekommer i noen aktuelle systemer. Det er derfor heller ikke kontroversielt.

Hvis du vil utvide artikkelen om krypdyr, er det kjempebra. Bare sett i gang! Jeg skal i den nærmere fremtiden se på om jeg endrer ordlyden i taksoboksen.

Når det gjelder systemer, er det fint om du angir et stramtre. Hvis du i tillegg vil angi et tradisjonelt system, skal ifølge dagens wikipedia-standard ingen stoppe deg, selv om jeg personlig ikke er tilhenger av slikt.

Med vennlig hilsen, Hanno 9. jun 2007 kl. 22:22 (CEST)

Jeg er enig i at Wikipedia bør tilstrebe en nøytral holdning til systemakk. Det viktigste er jo at folk finner de opplysningene de er ute etter. I diskusjonen til Taksobokser har Bruker:Fornadan skrever Det gamle hiarkiske systemet er 10-20 år foreldet og ikke lenger i profesjonelt bruk. Det bør derfor ikke brukes i et moderne oppslagsverk og stilmanualen for taksobokser kan jeg vanskelig tolke som annet enn at en hierarkiløs kladistisk systematikk skal være bærende. Det er derfor jeg oppfattet det slik at det fra moderatorhold er villet politikk å legge seg på en streng kladistisk mal. Jeg har også vært inne på å angi både et stamtre og en klassisk hierarkisk oversikt. På den måten får man i pose og sekk. Jeg har nå laget enkle oppslag «in laymans terms» på klade og grade. De kan kansje være nyttige å lenke til med tanke på nye taksobokser? Bruker:Petter Bøckman 3. juli 2007.

Hei igjen. Jeg rekker ikke nå å se over artiklene og endringene dine, men jeg skal ta en titt når tiden tillater dette. Men til dine kommentarer her kan jeg anmerke at kategorier og parafyla er forskjellige ting. Man kan jo utmerket godt være kladist og bruke kategorier. Teoretisk sett kunne man også være evolusjonær systematiker uten å bruke kategorier. Så i den grad du snakker om kategorier, har du rett i at det fins føringer her på norsk wikipedia at disse ikke skal dukke opp i taksoboksene. I selve artiklene er det overlatt til den som oppretter artikkelen, slik som praksisen er nå. Hilsen, Hanno 4. jul 2007 kl. 22:00 (CEST)

Jeg prøver å rette meg etter lokale føringer, og har forsøkt så godt jeg kan i de artiklene jeg har skrevet å merke kategoriene med ting som «i klassisk systematikk er krypdyr regnet som en klasse, og...», slik at det ikke skal være noen tvil.

Jeg har foresten et lite problem med taksoboksene. Jeg har akkurat laget en artikkel om urreptiler (Anapsida), og har problemer med taksoboksen for grades. Den forlanger søstergruppe (i dette tilfellet Amphibia sensu lato) og overgruppe (tetrapoder). For urreptilenes del blir dette litt tullete. Hadde det vært en idé å lage et system der man heller oppgir dattergruppa eller dattergruppene og ovegruppe? I dette tilfelle ville teksten da bli «Sammen med synapsider og diapsider utgjør gruppa amnioter». Petter Bøckman 6. jul 2007 kl. 11:56 (CEST)

Hei. Problemet skyldes nok selve begrepet «søstergruppe». Det blir selvfølgelig feil her, men jeg kom ikke på noe bedre begrep. Det som menes er gruppen som «er utelatt» – altså søstergruppen til den «siste» (som også er et håpløst ord) delgruppen av parafylumet. I anapsidenes tilfelle ville det bli: «Sammen med diapsider utgjør de sauropsider». Hanno 10. jul 2007 kl. 22:13 (CEST)

Hm, hva med å bruke begrepet «dattergruppe»? Søstergruppe er jo per def. «greina før» den den aktuelle gruppa.

I tilfellet urreptiler kan jeg desverre ikke bruke diapsider og sauropsider, ettersom etterkommerene også inkluderer synapsider (med mindre man vil argumentere for en sepparat utvikling av synapsider fra amfibier, i så fall blir amnioter polyfyletisk). Hvis man kunn regner med nålevende arter blir det ryddig og greit å holde synapsidene unna, men i tilfelle urreptiler hadde jeg altså tenkt å få med de fossile gruppene også. Jeg trenger med andre ord en taksoboks som gir rom for to «dattergrupper», i alle fall all den tid kartleggingen av rota til amniotene er såpass usikker som den er.

Kanskje «dattergruppe» er en idé, selv om begrepet skurrer noe innmari. Jeg syntes ikke «søstergruppe» ble så fryktelig feil, siden det er grenen ved siden av. Ved parafyla er den da selvfølgelig bare ved siden av én av gruppens grener, ikke helheten. Men jeg skal vurdere forslaget når jeg overhaler taksoboksen.

Når det gjelder urreptiler, skjønner jeg visst ikke helt hvordan du definerer «Anapsida». Jeg trodde det var skilpadder plus noen utdødde grener som var sidegrener til sauropsidenes stamlinje. Definerer du gruppen slik at den omfatter sidegrener av både amniotenes og sauropsidenes stamlinje? Da syns jeg den begynner å bli såpass kunstig at den nærmer seg kategorien «ikke-systematisk gruppe» (polyfylum). I så fall skal den ikke få taksoboks i det hele tatt. Hvis du er helt uenig i denne vurderingen, skal jeg finne på en taksoboks-løsning på denne situasjonen òg. Hilsen, Hanno 14. jul 2007 kl. 18:11 (CEST)

PS: Personlig syns jeg at begrepene grade og clade høres ekle ut på norsk. «Grad» og «klad» blir ikke bedre, og i hvert fall ikke mer selvforklarende. Hvis man syns at naturlig og kunstig gruppe blir for upresist, er jo monofylum og parafylum internasjonalt anerkjente begreper (dvs. ikke bare på engelsk, slik som grade og clade). Derfor har jeg unngått begrepene. Jeg bare nevner det – jeg vet ikke om vi blir enige om dette (og ikke om vi trenger å bli det heller).

Jeg synes «søstergruppe» er uheldig, ettersom det allerede har en etablert mening og derved kan missforstås (slik jeg gjorde). Søstergruppa til Anapsidene er amfibier i henhold til definisjonen. Begrepet «dattergruppe» var bare et forslag, men jeg mener det må være et begrep som ikke skaper missforståelser.

Jeg har fulgt Romers definisjon av Anapsidene som alle amnioter med et primært massivt skalletak bak øyet. Det er med andre ord den primitive tilstanden for krypdyr, en typisk «grade». Synapsidene stammer fra en eller annen anapside, det samme gjør diapsidene. Om skilpaddene virkelig hører hjemme blant anapsidene er det litt strid om, noen mener de er diapsider med sekundært tap av hullene i skalletaket. Uansett har anapsidene to «dattergrupper» (i mangel av et bedre ord). Meningsforskjellen oss to mellom er kanskje kladistikk basert på levende grupper versus systematikk i paleontologi. Vi vet ikke hvordan rota av amniotenes stamtre ser ut, og derved et en samlegruppe som anapsider nødvendig. Per i dag vet ingen om de er en grade med én søstergruppe eller to (selv heller jeg mot to, men det er en antagelse, som mye annet i paleotologien). Alternativet til Anapsida er en hel del grupper som er Amniota - incerta cedis.

Jeg er enig i at «klade» og «grade» ikke er bra på norsk. Jeg har sett det brukt ellers i norsk Wikipedia, derfor laget jeg oppslagsordene. Naturlig og kusntig gruppe er heller ikke bra, all den tid det er to typer kusntig grupper (parafyletiske og monofyletiske), og den allmene forståelsen av begrepet kunstig gruppe er en polifyletisk gruppe. Bør jeg flytte oppslagene til mono- og parafyletisk gruppe eller monofyllum og parafyllum? Det eksisterer en kort beskrivelse i oppslaget om «Gruppe (biologi)», men den er langt fra forståelig for en som ikke tilfeldigvis selv er kladistikker. Det er jo greit at oppslagene «grade» og «klade» eksisterer som referanse (det er utrykk man møter på i systematikken), men hovedartikkelen bør kanskje være under de korrekte fagtermene?

Ok, jeg kjøper dine argumenter. Da skal jeg (1) erstatte «søstergruppe» med noe annet, og (2) løse problemet med to «dattergrupper» når jeg oppdaterer taksoboksen. (3) Omdirigering er selvfølgelig både greit og bra! Hilsen, Hanno 14. jul 2007 kl. 20:15 (CEST)

Glimmers, jeg flytter oppslaget om Grade og Klade til sine korrekte fagtermer, og beholder de to originale som oppslag om "fagslang". Takk for jobben du gjør med taksonbokser! EDIT: Det er nå laget oppslag for monofyletisk gruppe, parafyletisk gruppe og polifyletisk gruppe. Du kan vurdere om de vil være egnet til bruk i en eventuell ny utgave av taksonbokser.Petter Bøckman 15. jul 2007 kl. 10:52 (CEST)

Sånn. Nå har jeg oppdatert taksoboksen for kunstige grupper og sjekket om det funker med urreptiler, noe det gjorde. Ordlyden er endret, parameternavnet er endret (fra «søster» til «mangler»), og muligheten for to «manglende» grupper er lagt inn (mangler2). Si ifra hvis du ikke er fornøyd med noen av løsningene! Ellers skal jeg en eller annen gang se på dine ovennevnte artikler (monofyletisk osv.), men ved første øyekast så det fint ut. Bra jobba! Hilsen, Hanno 15. jul 2007 kl. 14:16 (CEST)

Beklager å plage deg igjen. Jeg har en liten ønskeliste for taksoboks for «parafyletiske grupper»:

• Bilde (som i de vanlige taksoboksene)
• Mulighet for å legge inn «Oppsto» og «Utdødd», slik som i taksoboks for «utdødde grupper».
• Mulighet for å legge inn «Utbredelse»

Grunnen til at jeg ønsker disse endringene er at jeg (igjen) forsøker å få oppslagene om Paloezoiske krypdyrgrupper opp og gå, og ganske mange av dem er fylogenetiske mareritt av påfølgende radiasjoner med krono-species og ditto kronogrupper og grupper avgrenset av utbredelse.Petter Bøckman 3. mai 2008 kl. 21:23 (CEST)[svar]

Hei. Beklager forsinkelsen. Tiden strekker ikke til. Jeg kopierer spørsmålet til Wikipedia-diskusjon:Taksoboks og svarer der. Hanno 17. jun 2008 kl. 01:14 (CEST)

Hvorfor flyttet du Wallis-alpene til Wallis-Alpene (med stor A)? Det blir feil med stor A på norsk. Kph 14. jul 2007 kl. 22:51 (CEST)

Jeg var rimelig sikker på at det blir feil med liten a på norsk, siden det heter Alpene og ikke alpene (jf. Nord-Amerika, Nord-Norge, Øst-Europa osv., og ikke Nord-amerika, Nord-norge, Øst-europa osv.). Nå står ikke Wallis-Alpene i Bokmålsordboka, men SNL skriver f.eks. «Walliser-Alpene» (der endingen -er egentlig blir feil, i hvert fall sammen med bindestreken, men det er en annen sak...). Min utgave av Skriveregler (5. utg, 1991) sier om dette: «Når etterleddet i en sammensetning er et egennavn, skriver vi i regelen stor forbokstav i begge ledd (og bindestrek) når hele sammensetningen oppfattes som et egennavn» (s. 63). Så jeg mener å ha reglene på min side. Hvis fjellgrupper av en eller annen grunn er et unntak, hadde det vært nyttig å vite, siden jeg forbereder en rekke artikler om andre fjellgrupper (Stubai-Alpene, Ötztal-Alpene osv.). Hanno 14. jul 2007 kl. 23:02 (CEST)

Så du mener at substantivet "alpe" skal ha stor forbokstav når det tilknyttes et egennavn? Litt snodig, for det har jeg aldri hørt om før. Bør det være noe forskjell fra f.eks. Taurus-fjellene her? Jeg er i tvil, men heller mot liten forbokstav. '''Tpb007''' 14. jul 2007 kl. 23:09 (CEST)

Det er forskjell på alpe og Alpene. Alper fins det mange av, ikke bare i Alpene. Alpene er derimot et konkret fjellmassiv, som det fins nøyaktig ett av. Dens delgrupper omtales i mange tilfeller som Xyz-Alpene, noe som kommer fra de tyske navnene à la Xyzer Alpen. I forbindelser der det andre leddet ikke er et egennavn (som fjell), forblir det andre leddet selvfølgelig litet (Taurus-fjellene er altså korrekt sånn sett – selv om jeg lurer på om bindestrek må sløyfes i dette tilfelle, dvs. Taurusfjellene!). Hanno 14. jul 2007 kl. 23:17 (CEST)

Jeg føler ikke det er riktig å anse alpene som et egennavn når det er et etterledd som i navn på bestemte fjellkjeder. Jeg har sett Wallis-alpene omtalt i andre sammenhenger på norsk, men aldri med stor forbokstav i etterleddet. Kph 14. jul 2007 kl. 23:19 (CEST)

Jeg tør jo ikke å uttale meg så veldig skråsikkert om norske forhold. Men på tysk (som de norske betegnelsene kommer fra), er endelsen -Alpen helt klart det samme ordet som egennavnet Alpen (Alpene), ikke flertallet av Alp (som også hadde vært Alpen, men som betyr seter). I sammenheng med mine planlagte artikler har jeg lett litt i SNL, og de er ikke konsekvente i det hele tatt. Her er skrivemåtene som SNL har brukt (antall treff i parentes):

• Ötztaler Alpen
  • Ötztaler-Alpen (1 gang)
  • Ötztaler-alpene (4 ganger)
  • Ötztalalpene (1 gang)
• Zillertaler Alpen
  • Zillertaler-Alpene (2 ganger)
  • Zillertalalpene (1 gang)
• Berner Alpen
  • Berner Alpen (15 ganger)
  • Berner-Alpene (2 ganger)
  • Bern-Alpene (1 gang)
  • Bernalpene (2 ganger)
• Walliser Alpen
  • Wallis-Alpene (4 ganger)
  • Wallisalpene (1 gang)
  • Walliser-Alpene (1 gang)
  • Walliseralpene (1 gang)
• Glarner Alpen
  • Glarner Alpen (3 ganger)
  • Glarner-Alpene (1 gang)
• Kitzbüheler Alpen
  • Kitzbühelalpene (2 ganger)

Så i den grad det er noen regel her (dvs. fratrukket ett unntak... – men i overensstemmels med Skriveregler), brukes stor A sammen med bindestrek, mens alternativet er sammenskriving. (I begge tilfeller høres det i mine ører forresten helt feil ut å bruke er-endelsen, siden den antyder tilhørighet. Bruker man den tyske er-endelsen, må man derfor nesten overta den tyske varianten og skrive det i to deler uten bindestrek.) Men hvis vi ikke blir enige, kan vi jo lufte dette på Tinget. Eventuelt be Språkrådet om hjelp. Hanno 14. jul 2007 kl. 23:34 (CEST)

Ja, det kunne vært interessant å høre hva Språkrådet sier til dette. Kph 14. jul 2007 kl. 23:44 (CEST)

Kanskje vi gjør det, da. Greit å få klarhet i det før vi har produsert så mange artikler som må endres. Hvem av oss skal ta kontakt med Språkrådet? (Det vil si, hvem får lov til å stille de ledende spørsmålene?!) Hanno 15. jul 2007 kl. 14:16 (CEST)

Jeg har aldri tenkt på at Alpene som etterledd er et egennavn, men dersom Språkrådet mener det er riktig på norsk er det selvfølgelig helt greit. Vi bør også få avklart endel andre spørsmål: Heter det f.eks. Zillertalalpene eller Zillertaler-Alpene (altså med den tyske endelsen «er»)? Og mener Språkrådet noe om bruken av bindestrek? Du kan godt ta kontakt med dem. Kph 15. jul 2007 kl. 14:25 (CEST)

Tja, jeg hadde det i grunnen likedan (bare speilvendt). Det slo meg ikke at Alpene som etterledd skulle være noe annet enn et egennavn. Men jeg har nå sendt spørsmålet videre til Språkrådet. Da får vi se (om og når og) hva de svarer. Hanno 16. jul 2007 kl. 20:36 (CEST)

Jeg har ennå ikke hørt noe fra Språkrådet. Hanno 21. aug 2007 kl. 20:10 (CEST)

Det tok nå voldsomt tid å få svar fra Språkrådet. I februar sendte jeg en påminnelse. Vi får se om det hjelper. Hanno 1. mar 2008 kl. 22:44 (CET)

Nå har det kommet svarbrev fra Språkrådet. Fjellkjeder i Alpene og med Alpene i navnet skal skrives slik:

Bern-Alpene og Valais-Alpene

Sammenskriving, liten a og er-endelse ser altså ikke ut til å være aktuelt, selv om det ikke eksplisitt nevnes i brevet. I Valais-Alpenes tilfelle foretrekkes den franske fremfor den tyske varianten, siden Valais (ikke Wallis) er kantonens anbefalte form på norsk.

Fjellkjeder som kan slutte på fjellene e.l., skal skrives slik:

Taurus og Tauern

Sammensetninger som Taurusfjellene eller Tauernmassivet er mulige alternativer i sammenhenger der forvekslinger kan oppstå eller der en kan «tro at navnet og det det står for, er mindre kjent,» selv om slike former egentlig er «smør på flesk» (Taurus er et fjellmassiv). Versjonen med bindestrek (Taurus-fjellene og Tauern-massivet) er en tredje mulighet for å få frem «at dette ordet er laget mer eller mindre for anledningen». Det ser dermed ut som om formen helt uten fjellene er best egnet som oppslagsord her hos oss. Hanno 29. mar 2008 kl. 14:24 (CET)

Ja, dette er diskuterert noen ganger før, som hos flåtter blant annet. Men bør ikke møll (sommerfugler) stå i flertall når det gjelder grupper. Som du vet finnes det mange grupper, som Dvergmøll, Snømøll, Bladhulmøll, Flekkmøll, Knoppmøll, Svepemøll og Luggmøll. Jeg spør, da jeg tror du har satt deg litt inn dette spørsmålet. --Halvard 16. jul 2007 kl. 11:04 (CEST)

Samme spørsmål gjelder også for gruppene av plantelus --Halvard 16. jul 2007 kl. 12:00 (CEST)

I ordboken Clue heter det «Møll» i ubestemt form flertall, og «Flåtter» i samme form. Var det dette du tenkte på? Tpb007 16. jul 2007 kl. 18:32 (CEST)

Hei Halvard. Fint å få besøk. Ifølge Bokmålsordboka er svaret enkelt og greit: Flertallet av møll og lus er hhv. møll og lus. I enkelte grupper fins jo ulike flertallsformer for «mange individer» og «mange arter» (f.eks. fisk og sopp), men åpenbart ikke her. Uansett er jeg litt forsiktig med å uttale meg i tvilstilfeller (dvs. når Bokmålsordboka tillater flere muligheter), siden min norske språksans ikke alltid er til å stole på... Hilsen, Hanno 16. jul 2007 kl. 20:36 (CEST)

Ja, tenkte meg det, takk for bekreftelse. --Halvard 16. jul 2007 kl. 23:53 (CEST)

I have moved this discussion to Diskusjon:Syd-Tirol. Hanno 21. aug 2007 kl. 20:10 (CEST)

I have moved this discussion to the talk page of Syd-Tirol. Hanno 18. nov 2007 kl. 22:11 (CET)

I have made two small edits to Tirol, please see if they are ok in Norwegian. Trient is not the correct German for Trentino. In German we use Trentino or Welschtirol (more often the first). Trient is the German name for Trento/Trent. Also, I updated the map of Tyrol post-1918. The more correct boundaries were the map that shows the Austrian state of Tirol; and Italian provinces of TN and BZ. Check it out. Tnbz 25. aug 2007 kl. 04:34 (CEST)

Yes, those changes look fine. I have had plans to change the map for a long time myself, but I didn't get it done. So thank you for the help. I think I will remove Welschtirol again, since the names listed at this place are ment to be in active use, which cannot be said of "Welschtirol". But that is a minor thing. Hanno 26. aug 2007 kl. 08:54 (CEST)

Hallo Hanno! Danke für die Nachricht auf der Esperanto Wikipedia. Ich kenne nun den Nutzer 71.106.174.16, der auf allen Wikipedias sein Unwesen treibt. Auf unsere Wikipedia hat sich herausgestellt, dass es sich um einen gewissen Icsunonove handelt, der auch auf der englischen Wikipedia existiert. Er hat bei uns schon fünfmal alle Artikel bezüglich Südtirol italianisiert. Könnte man da nichts unternehmen, auch in allen anderen Wikipedias? Freundlich Grüße, HannesM 18. sep 2007 kl. 00:12 (UTC)

Hei HannesM. Soweit ich es habe nachvollziehen koennen, hat Dieser Vandale ausser der Esperanto- und der norwegischen Wikipedia auch die spanische, katalanische, rumaenische, niederlaendische und schwedische Wikipedia heimgesucht. Ich hab nicht weiter nachgesehen, wie und ob die jeweiligen Wikipedias darauf reagiert haben (bis auf die kurze Nachricht, die ich auf der Esperanto-, der schwedischen und der rumaenischen Wp hinterlassen habe). So weit ich weiss, gibt es keine Moeglichkeit, Vandalen in mehreren Wikipedien gleichzeitig zu blockieren. Das waere in diesem Fall sicher sinnvoll. Es scheint, dass wir ihn hier mit vereinten Kraeften verscheucht haben. Leider hab ich auch keine Idee, wie man ihn in anderen Wikipedien loswerden kann. Viele Gruesse, Hanno 19. sep 2007 kl. 18:53 (CEST)

Ich hatte jetzt einen längeren Kampf mit ihm, aber er scheint doch aufgegeben zu haben. Trotzdem sollten wir immer Augen und Ohren offen halten. Nochmals danke für deinen Hinweis, ansonsten wäre das wohl alles für längere Zeit unentdeckt geblieben. Freundliche Grüße, HannesM 22. sep 2007 kl. 01:04 (CEST)

språkprosjektets nyhetsbrev
Første utgave, 18. februar 2008

a jeg starta underprosjektet for språk 26. november 2006 var det totalt fem anbefalte artikler relatert til språk. Siden den tid er det tilkommet fem nye anbefalte språkrelaterte artikler, og tre utmerkede, og det er over 280 artikler om enkeltspråk som er dekket av underprosjektet, samt flere andre.

Den første utmerkede språkartikkelen var Svensk, oversatt fra nettopp svensk av undertegnede (Jon Harald Søby), og kom så sent som i desember 2007. Tett etter, i januar 2008, kom Akkadisk, som var oversatt fra svensk og tysk – med det beste fra begge utgaver, selvsagt – av Haakon K, som er lingvistikkstudent ved Universidad Veracruzana i Xalapa, Mexico. Den siste, Portugisisk, ble skrevet av fjorten år gamle Alexanderkg fra Stavanger. Den artikkelen ble utmerka 17. februar 2008, men ikke før den hadde vunnet ungdomskategorien i Wikipedias store artikkelkonkurranse for 2007. Fra juryens omtale heter det: «Artikkelen er velskrevet og omfattende, og dekker alle vesentlige aspekter ved dette viktige språket, som utbredelse, dialekter, historie, ordforråd, fonologi og grammatikk. Artikkelforfatteren viser ikke bare en imponerende formidlingsevne, men har også strukturert artikkelen godt, integrert tabeller og kart og utstyrt den med en grundig referanse- og pekerliste. Det taler til artikkelens fordel at enkelte viktige aspekter er utdypet i egne artikler, som er skrevet av samme bidragsyter.» Et formidabelt arbeid, med andre ord.

Det langsiktige målet for språkprosjektet er å gjøre hver eneste språkrelaterte artikkel til en utmerka artikkel. Dette er et meget idealistisk mål, i likhet med og i tråd med Wikipedias mål – å gi alle verdens mennesker all verdens informasjon på sitt eget språk. Dette målet er ikke noe vi kan sette en tidsramme for, så det er derfor en del delmål i prosjektet. Det første delmålet var for desember 2006, og gikk ut på å få opp en god infoboks for språk (den vi hadde før var meget dårlig), noe som ble oppnådd. Et annet mål var å rydde opp i artiklene som ble laga av Agtbot, som hadde oppretta mange knøttsmå språkartikler. Alle disse artiklene ble også fiksa, og redda fra substubbdøden – dog mange fortsatt kunne trenge en god del utvidelse.

Det var to hovedmål for 2007: Det ene var å opprette artikler for alle offisielle språk, noe som er nesten fullstendig oppnådd. Det mangler to artikler for språk i selvstendige nasjoner, nemlig nordlig sotho, offisielt i Sør-Afrika, og tok pisin, offisielt på Papua Ny-Guinea. Det andre målet var å ha tjue ekstra anbefalte eller utmerkede språkartikler. Dette målet ble ikke oppnådd, siden det bare tilkom åtte artikler til sammen i løpet av året. Men jeg føler likevel at det har vært relativt suksessfylt.

I februar 2007 ble Tysk den første samarbeidsartikkelen for prosjektet. Målet var at den skulle bli anbefalt, og at vi så skulle velge en ny artikkel som skulle få samme behandling. Artikkelen er blitt endret tildels kraftig siden den ble samarbeidsartikkel; den er meget god på det historiske og samfunnsmessige, men heller svak på det språkvitenskapelige. Om vi skal fortsette å ha en samarbeidsartikkel gjenstår å se.

Det er ikke satt opp noen delmål for 2008 enda. Men et hett tips er at det hittil i år er tilkommet én utmerka artikkel per måned (én i januar, én i februar), i tillegg til en anbefalt artikkel i januar. Et mål kan derfor være å få minst én anbefalt eller utmerka artikkel per måned i hele år – ikke helt uoverkommelig. Andre forslag til delmål kan skrives inn på Wikipedia-diskusjon:Underprosjekter/Språk.

Jeg vil til slutt gjerne takke alle prosjektets medlemmer med innsatsen de har lagt inn hittil – det er ingen tvil om at Wikipedias dekning av språk hadde vært mange ganger dårligere uten den innsatsen. Tusen takk!

---

Jon Harald Søby

Se bare nyhetsbrevet · Arkiv · Til underprosjektet

Vår artikkel var dessverre svært svak, så jeg satte sammen en tekst basert på danske og svenske Wiki. Du må gjerne, med din bakgrunn, ta en titt på den. --Finn Bjørklid 23. jan 2008 kl. 01:31 (CET)

Bra at du tok for deg den, Finn! Jeg er hjertens enig i at den trengte et løft. Jeg skal dytte den litt oppover på «å gjøre»-listen min, og se litt nærmere på den når tiden tillater det. Hilsen, Hanno 27. jan 2008 kl. 13:23 (CET)

Hei! Det blir litt galt å kalle det lengste greske ord. Ordet er en transkripsjon fra gresk, men ordet er engelsk og forekommer i den engelske utgaven kalt Assemblywomen. Ordet er anerkjent som det lengste ordet i engelsk, ikke i gresk. Se også lengste ord i engelsk. --Eivind 2. feb 2008 kl. 22:53 (CET)

Det skjønner jeg ingenting av. (1) Ordet er ikke engelsk. At et ord forekommer i en engelsk bok, gjør det ikke til et engelsk ord. Ellers er også brunost et engelsk ord, og rømmegrøt et tysk et. (2) Hvis Lopado…pterygon ikke er det lengste greske ordet, er jeg spent på å høre hva som er det lengste greske ordet. (3) Hvis transkripsjonen du har brukt, er den engelske og ikke den norske, så bør artikkelen helt klart flyttes (til den norske transkipsjonen) eller slettes (hvis ordet i den norske oversettelsen ikke er transkribert, men oversatt). Hanno 3. feb 2008 kl. 16:09 (CET)

Selvfølgelig skal den ikke flyttes da dens leksikonverdighet ligger i ordets plassering som lengste sammensatte ord i engelsk. Som mange vet så gjelder ikke samme regler for engelsk som for norsk. --Eivind 4. feb 2008 kl. 09:02 (CET)

Da snakker du om leksikonverdighet i et engelskspråklig leksikon. Hvilke regler som gjelder for engelsk er uinteressant for leksika på andre språk (som f.eks. norsk). Vi har heller ikke leksikonartikler for andre engelske ord, med mindre de er etablert norsk bruk på noe som det ikke fins noe anerkjent norsk ord for. Hanno 4. feb 2008 kl. 20:05 (CET)

Jeg vet godt at ethvert engelsk ord ikke er leksikonverdig i Norsk Wikipedia. Derimot er jeg uenig i at reglene for engelsk er uinteressant for oss. Artikkelen står nok slik som den er nå. --Eivind 4. feb 2008 kl. 21:14 (CET)

Med mindre du driver med ordkløyveri snakker vi nok forbi hverandre. Regler som vedtas ved engelsk wikipedia er ikke bindende for oss her. Engelske skriveregler er relevante for oss bare i den grad vi skriver om engelske ord eller uttrykk, og engelske ord eller uttrykk skriver vi bare om i den grad de har blitt en del av det norske språk. Se på de andre oppføringene i kategorien engelske ord og uttrykk, og du vil oppdage at samtlige av dem er ord som brukes på norsk enten i dagligtale eller som fagtermer. Ingen av dem er ført opp i egenskap av å være et engelsk ord. Dette av den enkle grunn at engelske ord ikke kvalifiserer seg for en ordbokartikkel på norsk med mindre de brukes på norsk.

Heller ikke dine argumenter for hvorfor et gresk ord i engelsk transkripsjon skal være et engelsk ord, har vært i nærheten av overbevisende (når dens forekomster i den engelske litteraturen ifølge selve artikkelen begrenser seg til to nevnelser i én engelsk oversettelse av én gresk bok).

At du fjerner opprydningsmerket uten å endre det som har blitt kritisert (eller å forsvare status quo på diskusjonssiden), er forresten også litt besynderlig. Hanno 9. feb 2008 kl. 21:58 (CET)

Så du mener artikkelen bør slettes? Da kan du isåfall ta den opp til slettediskusjon. Den ble fjernet fra forsiden, noe jeg synes var greit ... påstanden om at det er det engelske språkets lengste ord er jo særdeles kontroversiell, så jeg skal ikke argumentere mer for det. Derimot synes jeg den er leksikonverdig av sin kuriositetsverdi. Er enig med argumentene dine, og skal se om jeg kan få tak i den norske transkripsjonen for å flytte den. --Eivind 10. feb 2008 kl. 13:55 (CET)

Veldig bra å få litt hjelp med denne, det er "ensomt" å sysle med kjernefysikk og partikkelfysikk på norsk wikipedia. Meningen med å sette den i artikkelkonkuransen var egenlig for å se om det ble litt mer interesse, men det var jo ikke så mye da. Jeg har også testet med en presentasjon på jobben, med et fredagsforedrag på forskningsavdelingen. Fikk en del ideer for å gjøre det mer forståelig, som jeg ikke får tatt på noen uker ennå. Jeg har sett over endringene dine slik at det ikke blir feil, og jeg har fundert på å flytte matematikken til en ny "Matematisk beskrivelse av standardmodellen" eller noe lignende slik engelsk wiki gjør for den blir vel tung og gjør artikkelen lang.hd 11. feb 2008 kl. 10:09 (CET)

Hei. Er tilbake nå, men har ikke rukket å se på standardmodellen igjen siden sist. Jeg kan jo som sagt veldig lite om temaet, men tenkte at artikkelen fortjener en utmerkelse. Jeg skal fortsette med litt språk- og layoutrydding en av dagene og komme tilbake til deg med noen spørsmål. Hilsen, Hanno 1. mar 2008 kl.

22:44 (CET)

Har sett dine endringer, veldig bra, men ikke tid til å følge opp nå, håper å få tid til å gå igjennom i påsken.hd 14. mar 2008 kl. 00:42 (CET)

Hva skjer egentlig offisielt med Kvartær for tiden? Var nylig inne på ICS sine sider og der var Quarternary tilbake i skjemaet med noten "The status of the Quarternary is not yet decided" Fornadanprat 27. feb 2008 kl. 15:28 (CET)

Jeg har ikke fulgt med på den fronten. Jeg fikk for så vidt med meg at det ble ramaskrik blant kvartærgeologer da kvartær ble «avskaffet». Utover det vet jeg ikke. Kanskje vi bør bake inn noen forbehold i artiklene kvartær og neogen? Hanno 1. mar 2008 kl. 22:44 (CET)

Hei, har noen kommentarer til dine kommentarer om mischling-artikkelen. Har lagt dem på artikkel-siden.--Stiangutten 7. mar 2008 kl. 21:01 (CET)

Fint. Jeg har svart samme sted. Hanno 10. mar 2008 kl. 22:05 (CET)

Hei, jeg ser at du for lenge siden satte "deler=rase" i taksoboksen til gullfisk, men jeg har aldri hørt uttrykket "rase" om avlsvarianter av fisk, de blir oftest kalt bare nettopp "avlsvarianter", eventuelt "avlsformer", "oppdrettsvarianter" eller bare "varianter". Jeg ser at rase er et noe vagt uttrykk. Jeg lurer på om det norske akvariesamfunnet på Internett har vært sløve ved å ikke plukke opp ordet, eller om det riktigste blir at Wikipedia reflekterer den norskspråklige akvarist-tradisjon og kaller de fremavlede fiskerasene for "varianter" i stedet... hva tror du? - Soulkeeper 29. feb 2008 kl. 18:43 (CET)

Hei Soulkeeper. Jeg kan omtrent ingenting om akvariefisk, og dessuten husker jeg ikke hva jeg tenkte den gang jeg endret gullfiskartikkelen. Saken er vel den at «avlsform» er lite brukt i (eller fraværende fra) systematiske fagkretser. Også «varianter» brukes vel mest i botanikken. At «rase» er vagt, er selvfølgelig korrekt, men begrepet er i hvert fall ikke vagere enn «avlsform» eller «variant». Men jeg har (per i dag [husker som sagt ikke den gang]) ingen sterke motforestillinger mot andre begreper. Jeg syns kanskje bare at man bør unngå å skape nye nisjeuttrykk som bare har gyldighet innen en liten spesialitet (som akvariefisk), selv om uttrykket betegner akkurat det samme som et mer kjent uttrykk som brukes i alle andre sammenhenger. Til slutt må jeg jo også innrømme at jeg er skeptisk til i det hele tatt å bruke taksobokser for å angi inndelinger under artsnivået. Slike er nødvendigvis vilkårlige og subjektive og nesten per definisjon ufullstendige. Sånn sett hadde jeg kanskje aller helst sett at avlsformer (eller hva man vil betegne dem som) omtales i artikkelteksten, ikke i taksoboksen. Det er mine tanker, men endre i vei hvis du er uenig! Hanno 1. mar 2008 kl. 22:44 (CET)

Du har helt rett; denne «problematikken» kan med letthet holdes utenfor taksoboksene. Jeg har oppdatert taksoboksen til gullfisken, og kommer nok til å rydde undergrupper av arter ut av taksoboksen i de fiskeartiklene jeg kommer over i fremtiden. - Soulkeeper 11. mar 2008 kl. 15:40 (CET)

Supert! Hanno 12. mar 2008 kl. 22:10 (CET)

Det er et par taksorelaterte maler som ligger der som ikke er i bruk. Er de noen som planlegges å brukes igjen. Eller kan de slettes? Mvh Røed (d · en) 12. mar 2008 kl. 21:46 (CET)

Hei Røed. Jeg har det på listen min at jeg skal gå gjennom de gamle malene, endre artikler som fremdeles bruker dem og etterpå slette dem. Sist jeg sjekket, var noen fremdeles i bruk, men jeg ble den gang ikke ferdig med sjekkerunden. Du kan godt ta den, du. Ellers skal jeg nok ta den ved en senere anledning! Hilsen, Hanno 12. mar 2008 kl. 22:10 (CET)

Kanskje du har lest det allerede, men det virker som ribbemanetene er en ganske så isolert gruppe av dyr: http://www.telegraph.co.uk/earth/main.jhtml?view=DETAILS&grid=&xml=/earth/2008/03/05/scitree105.xml Nok til å kommentere det i omtalen av ribbemaneter, eller bør en kanskje se tiden an og se om resultatet bekreftes av andre uavhengige undersøkelser? 84.48.35.203 28. mar 2008 kl. 19:49 (CET)

Hei. Takk for lenken. Jeg skal ta en titt på den. At ribbemanetenes posisjon er usikker, er ikke noen nyhet i seg selv. Før i tiden ble de klassifisert som nesledyr, noe lite tyder på. De to mest sannsynlige hypotesene for tiden er som søstergruppe av Bilateria (Acrosomata-hypotesen) eller utenfor Eumetazoa (noe jeg syns er lite troverdig, uten at jeg forventer at synet mitt tillegges spesielt stor vekt). Forskjellige analyser har her i lengre tid gitt forskjellige svar. Men jeg skal ved en passende anledning se på om det har kommet frem nye momenter i debatten. Hilsen, Hanno 29. mar 2008 kl. 14:21 (CET)

Ser ut som en bare får smøre seg med tålmodighet. Selv om genetikken har kommet langt, tar det tydeligvis sin tid å fastlå hvor på dyrenes stamtre visse problematiske grupper hører hjemme. Det hadde jo også vært stilig om det viste seg at svampene faktisk hadde sin opprinnelse i langt mer komplekse dyr, som er en av de nyere teoriene i denne sammenheng, men det virker som selv svampenes innbyrdes slektsskap er gjenstand for diskusjon for tiden. 84.48.35.203 6. apr 2008 kl. 13:45 (CEST)

Meg bekjent er det ikke mye som taler for at svampene hadde sin opprinnelse i «langt mer komplekse dyr». Svampene plasseres stort sett som én av de første forgreningene i dyrenes stamtre. Det som derimot kan stemme er at svamper ikke er noen naturlig gruppe: Ifølge enkelte slektskapsanalyser er noen svamper nærmere beslektet med vevsdyr enn med andre svamper. Hanno 17. jun 2008 kl. 01:14 (CEST)

Hei! Jeg kom over «varietet av ovennevnte underart» i artikkelen løve og siden den lenket til en pekerside, hadde jeg tenkt å lenke Varietet (biologi) isteden. Men der har du skrevet: «I zoologien brukes ikke kategorien varietet.»

Så, hva skal man bruke isteden? :) — the Sidhekin (d) 24. jun 2008 kl. 18:09 (CEST)

Samme fenomen er det tjukt av i artiklen om puma. Bør det erstattes av «form»?Petter Bøckman 26. jun 2008 kl. 10:29 (CEST)

Ja, det brukes en del rundt omkring, men det er altså formelt sett feil. I zoologien benytter man gjerne rase, men det fins ikke noe allmenngyldig svar på spørsmålet, nettopp fordi grupperinger under artsnivået ikke lar seg objektivisere. Form og variasjon er også muligheter. Kanskje form er det mest nøytrale, som Petter Bøckmann foreslår. Hanno 12. aug 2008 kl. 21:34 (CEST)

(Tilbake fra sommerferie, sånn omtrent.) Takk for svar! Dessverre klarer jeg ikke helt å bestemme meg blant alternativene.

Jeg syns «form» føles feil (språkfølelse er farlige greier); det mangler en artikkel (som en:form (zoology)); og det har vel drøyt mange betydninger allerede (vil helst unngå å forvirre leseren)? «Variasjon» har også vel mange betydninger allerede, deriblant mange innen biologien. Siden underart sier: «Noen underarter blir i sin tur delt inn i raser eller varieteter,» ville jeg heller sjanse på å bruke «rase», selv om det igjen gir assosiasjoner i retning kultivering ... men underart er vel ikke uttømmende på dette feltet.

Kanskje vi kan snakke om «undergrupper»? Det brukes vel stort sett bare om grupper over artsnivå, men den føles (fare, fare) mer nøytral. Går det an?

... eller skal jeg bare lene meg tilbake i stolen og stole på at «form» er det greieste? :) — the Sidhekin (d) 31. aug 2008 kl. 19:55 (CEST)

Hei igjen. «Undergruppe» går for så vidt fint an. Det er et såpass nøytralt begrep at det kan brukes både over og under artsnivået. Hovedpoenget er kanskje at man ikke bør innføre et for stort begrepsapparat: Inndelinger under artsnivået er nødvendigvis flytende, og ved å bruke et hierarki av adskilte begreper (underart > rase > varietet > form) forespeiler man at grensene er skarpere enn de egentlig er. Så det går absolutt an – litt avhengig av den konkrete sammenhengen – å bruke omskrivinger à la «undergruppe», «delgruppe», «fininndeling» e.l., som du foreslår. Det kan faktisk være den beste løsningen. Hanno 4. sep 2008 kl. 00:11 (CEST)

Det er spennende å følge med på diskusjonene rundt spørsmålet om den tradisjonelle Linnéiske taksonomi og den fylogenetiske metode for stamtrær. Burde ikke det skrives litt mer om? Hva er noen av de nye tankene rundt den Linnéiske taksonomi og dem som støtter at den fortsatt er nyttig? Hvis det er noe nytt rundt det, så mener jeg at de som har greie på det burde skrive mer om det. SommerSang 7. jul 2008 kl. 21:45 (CEST)

En liten meningsutveksling rundt taksonomi hadde ikke vært av det vonde. Hvor skal i så fall det foregå? Dette er Hannos side, er dette det rette forumet?Petter Bøckman 8. jul 2008 kl. 09:02 (CEST)

Ja, det er spennende diskusjoner på det feltet, til dels ganske filosofiske òg. Men mente du (SommerSang) en utdypende artikkel om emnet eller en diskusjon av praksisen vi skal legge oss på her på wikipedia (som Petter Bøckmann ser ut til å sikte til)? Jeg blir gjerne med på begge deler (forutsatt tilstrekkelig tid...). Det første har jeg kort beskrevet i artikkelen systematikk, men jeg har hatt for lite tid til wikipedia for å ha følge med om artikkelen fremdeles er ok. Den sistnevnte diskusjonen har jo i mellomtiden tjuvstarta på Wikipedia-diskusjon:Stilmanual/Organismer. Kanskje vi bare kan fortsette den der? Hanno 12. aug 2008 kl. 21:34 (CEST)

This is to confirm that I would like to resign as an administrator at this wikipedia (Norwegian Bokmål). Thanks a lot, Hanno 12. aug 2008 kl. 21:45 (CEST)

Hei, til høsten er det jubileum for boka Artenes opprinnelse, og jeg lurer på å du kan la deg utfordre til å skrive artikkelen fram til anbefalt-status i den anledning!? Det hadde vært fint å ha den som ukens artikkel. Mvh MHaugen 29. des 2008 kl. 13:36 (CET)

Hei Orland. Som allerede besvart per e-post: Takk for forespørselen, men jeg må si at jeg er ganske fornøyd med det jeg så langt har skrevet om boken. Jeg syns at artikkelen dekker det vesentlige. Å utvide den til anbefalt-status er dessverre ikke noe jeg kan prioritere. Skulle jeg plutselig få masse tid til overs, kan jeg vurdere spørsmålet på nytt, men slik situasjonen er nå, er det eneste jeg kan love at jeg leser kontroll på eventuelle utvidete versjoner. Hilsen, Hanno 8. jan 2009 kl. 15:44 (CET)

Er det behov for justeringer av den artikkelen, i lys av http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article2892030.ece ? Dersom sitatene der holder mål, er Darwin og "Darwins Darwinisme", langt mer relevant for sosialdarwinismen enn det vår artikkel gir uttrykk for. Ctande 29. jan 2009 kl. 12:26 (CET)

Artikkelen må gjerne justeres, men Markus Lindholms kronikk bærer nok litt preg av å være et partsinnlegg. Det er unektelig sant at Darwin var et barn av sin tid, slik at mange av hans ytringer om både raser og kjønn vil virke underlige i dag. Men sammenligner man ham med samtiden sin, er det villedende å betegne ham som rasist. Han var erklært og aktiv motstander av bl.a. sklaveri og totalitarianisme. Hans syn at alle mennesker utgjør én felles art, var nokså forskjellig fra andre samtidige biologer og antropologer (som så rasene som adskilte arter). Og han fremhevet alltid menneskets evne til empati som en av vår arts viktigste egenskaper, og at det derfor var rett å hjelpe de fattige, selv om deres høyere fruktbarhet ville være en evolusjonær ulempe for arten. Jeg vil ikke påstå at Markus Lindholm har feilsitert, men det blir feil å tolke Darwins beskrivelser av faktiske forhold (og delvis forutsigelser av sannsynlige fremtidige forhold) som rettferdiggjørelser av en sosialdarwinistisk politikk. Selvfølgelig vil man finne overlapp i sosialdarwinistenes og Darwins skrifter. Dette skyldes hovedsakelig at begge levde i den samme tiden og kulturen, og at mange så seg tjent med å låne formuleringer fra Darwin. Men Darwin har aldri forsvart Spencers sosialdarwinisme eller ivret for eugeniske tvangstiltak. Tvert imot var han motstander av tvang; og tilhenger, forsvarer og utøver av veldedighet. Markus Lindholms innlegg representerer mao. ikke noe utbredt vitenskapshistorisk syn. Jeg mener vår artikkel om emnet er korrekt, men innrømmer gjerne at jeg som dens forfatter er inhabil. Hanno 29. jan 2009 kl. 23:11 (CET)

Det hat blitt tatt et initiativ på Tinget til å ta opp og revurdere gjeldende praksis for bruk av -famile, -slekt etc sufikser. Regner med du vil være interessert ettersom du har vært å utarbeide den eksisterende malen for organismer og taksoboks. Petter Bøckman 30. jan 2009 kl. 22:44 (CET)

Takk for at du tipset meg. Jeg pleier ikke å sjekke Tinget for tiden, så den diskusjonen hadde jeg nok gått glipp av. Hanno 7. feb 2009 kl. 14:56 (CET)