Brandenburgs landdag
Brandenburgs landdag | |||
---|---|---|---|
Grunnlagt | 26. oktober 1990 | ||
System | Parlamentarisk republikk | ||
Kammer | Ett | ||
President | Britta Stark 2014 | ||
Seter | Minst 88 | ||
Partier | SPD (30), CDU (21), Die Linke (17), AfD (9),Bündnis 90/Die Grünen (6), partiløs (5). | ||
Møtested | Potsdam | ||
Nettsted | https://www.landtag.brandenburg.de/ | ||
Brandenburgs landdag (tysk: Landtag Brandenburg, nedersorbisk: Krajny sejm Bramborska) er delstatsparlamentet i den tyske delstaten Brandenburg, med sete i Potsdam. Landdagens medlemmer velges hvert femte år. Parlamentet består av minst 88 medlemmer, tallet kan økes som følge av eventuelle overskuddsmandater.
Delstatsparlamentet holder til i Potsdam byslott. Inntil 2013 holdt landdagen sine møter i den tidligere Reichskriegsschule på Brauhausberg.
Landdagen har krav om like mange kvinner som menn på partienes valglister, med virkning fra 2020.
Historie
[rediger | rediger kilde]Det første delstatsparlamentet i Brandenburg ble valgt 1946 i den sovjetiske okkupasjonssonen, men besto kun til 1952. President var Friedrich Ebert junior.
I sin nåværende form har parlamentet eksistert kun etter 1990. Etter det første valg til landdagen i oktober 1990 har SPD vært det største partiet. SPD har hele tiden siden vært i regjering og hatt ministerpresidenten.
Fra 2002 til 2009 var Matthias Platzeck ministerpresident i en storkoalisjon. Fra 6. november 2009 til 28. august 2013 var han ministerpresident i en koalisjon med Die Linke. Dietmar Woidke ble 28. august 2013 valgt til ny ministerpresident og fortsatte som leder for en regjering utgått av en koalisjon mellom SPD og Die Linke.
Paritetslov
[rediger | rediger kilde]Landdagen vedtok 31. januar 2019 en lov med krav om at partienes valglister skulle inneholde halvparten menn og kvinner, og i vekslende rekkefølge på listene. Loven ble vedtatt med virkning fra 2020. CDU og AfD hevdet at loven var i strid med delstatens forfatning.[1] Unntak skulle gjelde for partier som etter sitt formål går mot likestilling mellom kjønnene.[2]
Sorberne
[rediger | rediger kilde]I Brandenburg bor ca 20 000 sorbere som også kaller seg vendere. Disse utgjør en nasjonal og språklig minoriet som er gitt et særlig vern i Brandenburgs konstitusjon. Det skal for hver valgperiode som er fem år, velges et utvalg for sorbiske spørsmål. Medlemmene av utvalget blir foreslått av sorbiske organisasjoner og valgt av landdagen. Utvalget har rådgivningsrett til landdagen. Utvalget ble opprettet i 1994, da det etter valget i 1990 viste seg at sorberne selv om sperregrensen var opphevet, hadde små muligheter for å bli innvalgt til landdagen.
Landdagspresidenter
[rediger | rediger kilde]Nr. | Bilde | Navn (født–død) |
Embetstid | Parti | Ref |
---|---|---|---|---|---|
Rådgivende forsamling Beratende Versammlung |
Friedrich Ebert junior (1894–1979) |
1946 | SED | ||
1. valgperiode | 1946–1949 | ||||
Otto Meier (1889–1962) |
1949–1950 | SED | |||
2. valgperiode | 1950–1952 | ||||
1.–3. valgperiode | Herbert Knoblich (1939–) |
26. oktober 1990–13. oktober 2004 | SPD | [3] | |
4.–5. valgperiode | Gunter Fritsch (1942–) |
13. oktober 2004–8. oktober 20014 | SPD | [4] | |
6. valgperiode | Britta Stark (1963–) |
8. oktober 2014–25. september 2019 | SPD | [5] | |
7. valgperiode | Ulrike Liedtke (1958–) |
25. september 2019– | SPD | [6] |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Betschka, Julius (31. januar 2019). «Das bedeutet die Frauenquote im Landtag in Brandenburg». www.morgenpost.de (på tysk). Besøkt 2. februar 2019.
- ^ «Brandenburg beschließt Gesetz für mehr Frauen im Landtag». www.tagesspiegel.de (på tysk). Besøkt 2. februar 2019.
- ^ «Knoblich, Herbert Dr.». Landtag Brandenburg. Besøkt 12. mai 2022.
- ^ «Fritsch, Gunter». Landtag Brandenburg. Besøkt 12. mai 2022.
- ^ «Stark, Britta». Landtag Brandenburg. Besøkt 12. mai 2022.
- ^ «Liedtke, Ulrike Prof. Dr.». Landtag Brandenburg. Besøkt 12. mai 2022.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (de) Offisielt nettsted
- (en) Landtag Brandenburg – kategori av bilder, video eller lyd på Commons