Bündnis 90/Die Grünen

Bündnis 90/Die Grünen
Bündnis 90/Die Grünen
Land	Tyskland
Offisielt navn	Bündnis 90/Die Grünen (GRÜNE, Verzii)
Leder(e)	Ricarda Lang (2022–), Omid Nouripour (2022–)
Grunnlagt	13. januar 1980 (Die Grünen); 21. september 1991 (Bündnis 90); 14. mai 1993 (sammenslåing)
Erstatter	Bündnis 90, Die Grünen
Hovedkvarter	Berlin
Ungdomsorg.	Grüne Jugend
Antall medlemmer	126 451 (2022)
Ideologi	Grønn ideologi sosialliberalisme feminisme
Politisk posisjon	Sentrum-venstre
Farge	grønn
Nettsted	www.gruene.de (de) (2017)
Forbundsdagen	67 / 733 (når?)
	Bündnis 90/Die Grünen på Commons


Omid Nouripour og Ricarda Lang har ledet partiet siden 2022

Bündnis 90/Die Grünen er et tysk politisk parti som står for miljøvern og sosialliberale synspunkter. Partiet ble representert i Forbundsdagen første gang i 1983, i Europaparlamentet i 1984, deltar i en rekke delstatsregjeringer og satt fra 1998 til 2005 i den føderale regjeringen sammen med SPD.^[4]

Partiet har historiske røtter både i Vest- og i Øst-Tyskland. Die Grünen (De grønne) oppstod i Vest-Tyskland i 1980 med utspring i forskjellige miljøer både innen den reformerte nye venstresiden, miljøbevegelsen, antiautoritære miljøer og enkelte liberale og konservative. Bündnis 90 oppstod som borgerrettsbevegelse i DDR og deltok i den demokratiske revolusjonen i 1989. De to partiene fusjonerte i 1993.

Partiets tradisjonelle kjernesak har siden etableringen vært miljøvern, herunder motstand mot atomkraft. Det har i 2000-årene i sterkere grad definert seg som sosial-liberalt. Partiet er blant de sterkeste tilhengere av EU i tysk politikk, og tilstreber på lengre sikt å utvikle EU til en føderal republikk. Partiet er mot atomvåpen og stod opprinnelig i en pasifistisk tradisjon. Fra 1990-årene har det imidlertid støttet tyske militære engasjementer i utlandet gjennom NATO, og begrunner det med at det fremmer fred og menneskerettigheter.^[5]^[6]

Partiet har deltatt i regjeringssamarbeid på delstatsnivå med både SPD, FDP og CDU, og deltok med SPD i Gerhard Schröders føderale regjering. ^[6]^[4]

Partiet er medlem av Det europeiske grønne partiet og Global Greens. Partiets valgte medlemmer av Europaparlamentet slutter seg til den politiske gruppen De europeiske grønne/Den europeiske frie allianse.

Politiske standpunkter

I samfunnspolitikken tilhører partiet per 2021 den venstre halvdel av tysk politikk. Partiet har konkurrert med FDP og SPD om å kjempe for grunnleggende borgerrettigheter, og har stått fremst i kampen for likestilling mellom kjønnene. Partiet står for miljøvern og ellers for sosialliberale standpunkter, og har markert seg som tilhengere av et multikulturelt samfunn, en liberal innvandringspolitikk, gjennom støtte til mer deltagerdemokrati og sosial rettferdighet. I økonomisk politikk stått som tilhengere av sosial markedsøkonomi og en ansvarlig markedsliberalisme.^[6]

Partiet har alltid vært sterke tilhengere av europeisk integrasjon og av EU. På lengre sikt arbeider partiet for å gjøre EU til en føderal republikk.^[6] Partiet endte i 1999 med å støtte NATOs inngripen mot Serbia i Kosovokrigen, og har åpnet for bruk av militærmakt i intervensjoner utenlands for humanitære formål og terrorbekjempelse.

Partiet har stilt seg åpent for samarbeid med både SPD, CDU og FDP. Utover i 1990-årene og i 2000-årene har partiet også i økende grad definert seg som liberalt, og etter at FDP, det tradisjonelt dominerende liberale partiet, falt ut av Forbundsdagen i 2013, uttalte sentrale politikere i De grønne at De grønne burde regnes som Tysklands fremste liberale parti og overta FDPs tradisjonelle plass som samarbeidspartner for CDU.^[5]

Bündnis 90/Die Grünen er medlem i den europeiske sammenslutningen av grønne partier, Det europeiske grønne partiet, en av føderasjonene i Global Greens, som i Norge er representert av søsterpartiet Miljøpartiet De Grønne.

Historie

Partiet har to historiske røtter, en fra Vest-Tyskland og en annen fra DDR. I Vest-Tyskland slo miljøbevegelsen i 1970-årene seg sammen i partier, og disse hadde en viss suksess i kommunal- og delstatsvalg. Ved valget i Bremen i oktober 1979, lyktes det Bremens Grønne liste å komme inn i delstatsparlamentet. I 1980 slo de grønne delstatspartiene seg sammen med kvinnegrupper og andre alternative bevegelser seg sammen til det føderale partiet Die Grünen.^[7]

Politikken hadde som hovedvekt en økologisk, sosial og med vekt på demokrati på grunnplanet og ikke-vold. Sentralt i sto pesklanrsoner fra fredsbevegelsen som Petra Kelly, og miljøbevisste konservative som senere partileder Wilhelm Knabe.^[7]

I 1980-årene var Die Grünen i Vest-Tyskland preget av fraksjonskamper mellom den heller sosialliberalt orienterte og pragmatiske, sentrumsnære fløyen (såkalte Realos, dvs. «realister») og den mer økososialistisk orienterte venstrefløyen (såkalte Fundis, dvs. «fundamentalister») i partiet, som endte med at sentrumsfløyen gikk av med seieren og at mange medlemmer av venstrefløyen gikk ut av partiet i 1990–91.^[4]

I DDR oppsto i 1990 Bündnis 90, som en samarbeidsliste for ulike demokratiske borgerbevegelser i landet.

Partiet Bündnis 90/Die Grünen ble etablert i 14. mai 1993 da de to partiene slo seg sammen.

Forbundsdagen og delstatsparlamenter

Die Grünen ble første gang innvalgt i Forbundsdagen i 1983, med 5,6 % av stemmene og 28 representanter. I 1985 deltok partiet første gang i regjering, i delstaten Hessen i koalisjon med SPD. Joschka Fischer ble miljøvernminister. Partiet deltok fra 1998 til høsten 2005 i forbundsregjeringen sammen med SPD. Joschka Fischer var visekansler og utenriksminister. Ved valget 28. september 2009 fikk partiet sin høyeste oppslutning noensinne med 10,7%. Tysklands tidligere president Joachim Gauck startet sin politiske karriere som politiker for forløperen Bündnis 90, og ble første gang nominert som presidentkandidat av Bündnis 90/Die Grünen og SPD i 2010.

Partiet har deltatt i en lang rekke delstatsregjeringer siden 1985, som koalisjonspartner for både SPD, CDU og det liberale partiet, Freie Demokratische Partei (FDP). For tiden deltar partiet i seks av delstatsregjeringene i Tyskland. Winfried Kretschmann ble i 2011 som den første fra partiet regjeringssjef i en tysk delstat, Baden-Württemberg. Partiet står tradisjonelt sterkest i den vestlige delen av Tyskland samt i Berlin.

Regjeringsdeltagelse for Die Grünen, Bündnis 90 og Bündnis 90/Die Grünen
Varighet	Delstat	Koalisjonspartner(e)
1985–1987	Hessen	SPD (Regjeringen Börner III)
1989–1990	Berlin	AL med SPD (Regjeringen Momper)
1990–1994	Niedersachsen	SPD (Regjeringen Schröder I)
1990–1994	Brandenburg	B’90 med SPD og FDP (Regjeringen Stolpe I)
1991–1999	Hessen	SPD (Regjeringen Eichel I og II)
1991–1995	Bremen	SPD og FDP (Regjeringen Wedemeier III)
1994–1998	Sachsen-Anhalt	SPD (Regjeringen Höppner I)
1995–2005	Nordrhein-Westfalen	SPD (Regjeringen Rau V, Regjeringen Clement I og II, Regjeringen Steinbrück)
1996–2005	Schleswig-Holstein	SPD (Regjeringen Simonis II og III)
1997–2001	Hamburg	SPD (Regjeringen Runde)
2001–2002	Berlin	SPD (Regjeringen Wowereit I)
siden 2007	Bremen	SPD (Regjeringen Böhrnsen II og III, Regjeringen Sieling)
2008–2010	Hamburg	CDU (Regjeringen von Beust III og Regjeringen Ahlhaus)
2009–2012	Saarland	CDU og FDP (Regjeringen Müller III og Regjeringen Kramp-Karrenbauer I)
2010–2017	Nordrhein-Westfalen	SPD (Regjeringen Kraft I (mindretallsregjering) og II)
2011–2016	Baden-Württemberg	SPD (Kretschmann I og II)^[8]
2011–2016	Rheinland-Pfalz	SPD (Regjeringen Beck V og Regjeringen Dreyer I)
2012–2017	Schleswig-Holstein	SPD og SSW (Regjeringen Albig)
2013–2018	Niedersachsen	SPD (Regjeringen Weil)
siden 2014	Hessen	CDU (Regjeringen Bouffier II og III)
siden 2014	Thüringen	Linke og SPD (Regjeringen Ramelow)
siden 2015	Hamburg	SPD (Regjeringen Scholz II, Regjeringen Tschentscher)
siden 2016	Baden-Württemberg	CDU (Regjeringen Kretschmann II)
siden 2016	Sachsen-Anhalt	CDU og SPD (Regjeringen Haseloff II)
siden 2016	Rheinland-Pfalz	SPD og FDP (Regjeringen Dreyer II)
siden 2016	Berlin	SPD og Linke (Regjeringen Müller II)
siden 2017	Schleswig-Holstein	CDU og FDP (Regjeringen Günther)
siden 2019	Bremen	SPD og Die Linke (Rergjeringen Bovenschulte)
siden 2019	Brandenburg	SPD og CDU (Regjeringen Woidke III)
siden 2019	Sachsen	CDU og SPD (Regjerinen Kretschmer II)
siden 2020	Thüringen	Die Linke og SPD (Regjerinen Ramelow II)

Partiledere, historisk utvikling

Die Grünen (Vest-Tyskland)
1979	Herbert Gruhl, August Haußleiter, Helmut Neddermeyer
1980	August Haußleiter (etterfulgt i juni 1980 av Dieter Burgmann), Petra Kelly, Norbert Mann
1981–1982	Dieter Burgmann, Petra Kelly, Manon Maren-Grisebach
1982–1983	Manon Maren-Grisebach, Wilhelm Knabe, Rainer Trampert
1983–1984	Wilhelm Knabe, Rainer Trampert, Rebekka Schmidt
1984–1987	Rainer Trampert, Lukas Beckmann, Jutta Ditfurth
1987–1989	Jutta Ditfurth, Regina Michalik, Christian Schmidt
1989–1990	Ralf Fücks, Ruth Hammerbacher, Verena Krieger
1990–1991	Renate Damus, Heide Rühle, Hans-Christian Ströbele
Grüne Partei in der DDR (Øst-Tyskland)
1989–1990	Marianne Dörfler, Carlo Jordan, Gerd Klötzer, Vollrad Kuhn, Henry Schramm, Christine Weiske (interimstyre)
1990	Judith Demba, Friedrich Heilmann, Viktor Leibrenz, Dorit Nessing-Stranz, Henry Schramm, Christine Weiske; Vera Wollenberger
Die Grünen i øst og vest sammenslått
1991–1993	Ludger Volmer, Christine Weiske
Bündnis 90 (Øst-Tyskland)
1991–1993 (Bündnis 90)	Marianne Birthler, Wolfgang Ullmann, Gerd Poppe, Werner Schulz, Katrin Göring-Eckardt, Christiane Ziller, Petra Morawe, Burghardt Brinksmeier, Uwe Lehmann		Wolfgang Ullmann
		Gerd Poppe

Bündnis 90/Die Grünen (sammenslått parti av det østtyske Bündnis 90 og det alltyske Die Grünen)
1993–1994	Marianne Birthler, Ludger Volmer
1994–1996	Krista Sager, Jürgen Trittin
1996–1998	Jürgen Trittin, Gunda Röstel
1998–2000	Gunda Röstel, Antje Radcke
2000–2001	Renate Künast, Fritz Kuhn
2001–2002	Fritz Kuhn, Claudia Roth
2002–2004	Angelika Beer, Reinhard Bütikofer
2004–2008	Reinhard Bütikofer, Claudia Roth
2008–2013	Claudia Roth, Cem Özdemir
2013–2018	Cem Özdemir, Simone Peter
2018–2022	Annalena Baerbock, Robert Habeck
fra 2022	Ricarda Lang, Omid Nouripour^[9]