Ben Lyon
| Ben Lyon | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. feb. 1901[1][2][3][4] Atlanta | ||
| Død | 22. mars 1979[1][2][3][4] (78 år) Honolulu | ||
| Beskjeftigelse | Filmprodusent, teaterskuespiller, filmskuespiller, fjernsynsskuespiller, skuespiller | ||
| Ektefelle | Marian Nixon (1974–1979) Bebe Daniels (1930–1971) | ||
| Barn | Barbara Lyon | ||
| Nasjonalitet | USA | ||
| Gravlagt | Hollywood Forever Cemetery | ||
| Utmerkelser | Stjerne på Hollywood Walk of Fame | ||
| Aktive år | 1918– | ||
| IMDb | IMDb | ||
Ben Lyon (født 6. februar 1901, død 22. mars 1979) var en amerikansk skuespiller.
En av hans roller var i Howard Hughes' storfilm Luftens dæmoner fra 1930. I 1946, da Lyon en periode var ansatt hos 20th Century Fox, arrangerte han en prøvespilling for Marilyn Monroe som førte til at hun fikk sin første filmkontrakt.
Han hadde også suksess med radio- og TV-programmer der han spilte sammen med sin første kone, Bebe Daniels.
Lyon døde 78 år gammel av hjerteinfarkt.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Ben Lyon ble født 6. februar 1901 i Atlanta i Georgia. Som tenåring spilte han i amatørproduksjoner før han senere fikk roller på Broadway. Hans filmdebut kom i 1918 da han spilte i stumfilmen The Transgressor. Gjennombrudd kom i 1923 med filmen Flaming Youth. I årene som fulgte spilte han blant andre mot Pola Negri i Lily of the Dust (1924), Gloria Swanson i Kasernens kjæledegge (1924), Barbara La Marr i The White Moth (1924), Mary Astor i Med full fart til lykkeland (1925) og Claudette Colbert, i hennes eneste stumfilm, Frisk og frodig (1927).
Lyons største suksess som skuespiller kom i 1930 med Howard Hughes' storfilm Luftens dæmoner. Han spilte en av hovedrollene som en pilot under første verdenskrig. Filmen ble skuespillerinnen Jean Harlows gjennombrudd. Samme året giftet Lyon seg med skuespillerinnen Bebe Daniels. I 1931 spilte han mot Marilyn Miller i hennes tredje og siste Hollywood-film, Her Majesty, Love. Utover 1930-tallet var han en mye brukt skuespiller, men populariteten hans i Hollywood dalte på begynnelsen av 1940-tallet.
Lyon og Daniels begynte å sette opp vaudeville-forestillinger sammen, noe som førte dem til England, der de ble godt mottatt. Under andre verdenskrig spilte de i radioprogrammet Hi, Gang! på BBC, som ble svært populært blant soldatene. I 1941 ble en film ved samme navn, som var basert på radioprogrammet, sluppet. Lyon spilte også i de to britiske filmene This Was Paris (1942) og The Dark Tower (1943).
I 1946 returnerte Lyon til Hollywood der han fikk en lederstilling hos 20th Century Fox. Der møtte han den unge og håpefulle skuespillerinnen Norma Jeane Dougherty, som senere ble Marilyn Monroe. Lyon arrangerte han en prøvespilling for henne og uttalte etterpå at «det er Jean Harlow på nytt».[5] Hun fikk kontrakt med filmselskapet, men navnet hennes ble ikke ansett som kommersielt nok, så det ble bestemt at det måtte endres. Lyon mente at hun minnet om Marilyn Miller og foreslo derfor navnet Marilyn. Som etternavn brukte hun morens pikenavn, Monroe.
Senere reiste Lyon og Daniels tilbake til England der de spilte i radioprogrammet Life with the Lyons på BBC. Ekteparets to barn, Richard og Barbara, deltok også. Suksessen med radioprogrammet resulterte også i de to filmene Life with the Lyons (1954) og Jo verre, jo bedre (1955), samt TV-serien Life with the Lyons, som gikk fra 1955 til 1960.
På begynnelsen av 1960-tallet fikk Daniels flere hjerneslag og trakk seg tilbake fra rampelyset. Lyon pleiet henne frem til hennes død i 1971. Hans andre ekteskap var med skuespillerinnen Marian Nixon som han giftet seg med i 1974. Den 22. mars 1979, da ekteparet var på ferietur på et cruiseskip i nærheten av Honolulu i Hawaii, fikk Lyon hjerteinfarkt og døde. Han er begravet i Hollywood Forever Cemetery.
Verk
[rediger | rediger kilde]Filmografi (utvalg)
[rediger | rediger kilde]Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Daniels, Bebe og Lyon, Ben (1953). Life with the Lyons: The autobiography of Bebe Daniels & Ben Lyon. Odhams Press.
Priser og nominasjoner
[rediger | rediger kilde]- Stjerne på Hollywood Walk of Fame 1724 Vine Street.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b filmportal.de, Filmportal-ID 15d230e14c774940a9c97c17b413f2b5, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 2413, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w64011d7, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 14689180b, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Riese, Randall og Hitchens, Neal (1988). The Unabridged Marilyn. Bantam Press. ISBN 0-552-99308-5., s. 288
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Ben Lyon på Internet Movie Database
- (sv) Ben Lyon i Svensk Filmdatabas
- (da) Ben Lyon på Filmdatabasen
- (fr) Ben Lyon på Allociné
- (en) Ben Lyon på AllMovie
- (en) Ben Lyon hos The Movie Database
- (en) Ben Lyon hos Internet Broadway Database