Hopp til innhold

Arne Bendiksen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Arne Joachim Bendiksen»)
Arne Bendiksen
Bendiksen i 1957
FødtArne Joachim Bendiksen
19. okt. 1926[1]Rediger på Wikidata
Bergen
Død26. mars 2009[2][1]Rediger på Wikidata (82 år)
Bergen
BeskjeftigelseSanger, komponist, låtskriver, dirigent, plateartist, sangtekstforfatter, platebransjesjef Rediger på Wikidata
Embete
  • Eurovision Song Contest-dirigent Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Medlem avThe Monn Keys
UtmerkelserJuryens hederspris i Spellemannprisen (1995)
Tekstforfatterfondets ærespris (2003)
Musikalsk karriere
SjangerSlager
InstrumentVokal
IMDbIMDb

Arne Joachim Bendiksen (født 19. oktober 1926 i Bergen, død 26. mars 2009) var en norsk sanger, musiker (kontrabass), orkesterleder, låtskriver og plateprodusent.

Bendiksen er den eneste i norsk platebransje som har tatt vare på alle masterbånd, og hans unike samling er donert til Nasjonalbiblioteket.[3]

Arne Bendiksen (til venstre) med Sølvi Wang, Per Asplin, Nora Brockstedt og Oddvar Sanne i The Monn Keys 1954

Han hadde på 1950- og 1960-tallet stor innflytelse i norsk populærmusikk, først som medlem av gruppen The Monn Keys, og senere som solist og låtskriver for andre artister. Sine første plater som solist spilte han inn for Philips.

I tillegg til å skrive egne sanger oversatte Arne Bendiksen mange utenlandske slagere til norsk. I tillegg deltok han også i Melodi Grand Prix 5 ganger totalt - 1 gang som artist, og 4 ganger som komponist og dirigent[3]. Han mottok juryens hederspris under Spellemannprisen 1995 og vant Gammleng-prisen i klassen veteran i 1992.

Gjennom sitt arbeid i Egil Monn-Iversen A/S, der han også var medeier, var han delaktig i lanseringen av kjente artister som Hanne Krogh, Wenche Myhre og Kirsti Sparboe.

I Eurovision Song Contest 1964 fremførte han Norges bidrag «Spiral». Melodien var skrevet av Sigurd Jansen, og teksten var skrevet av Egil Hagen. Da avstemningen var over, hadde den fått seks poeng og havnet på åttendeplass blant 16 deltakere.

Samme år overtok Arne Bendiksen majoriteten av aksjene i selskapet Egil Monn-Iversen A/S og drev det videre under det nye navnet Arne Bendiksen AS. Selskapets primæraktivitet var plateutgivelser. Utover 70-tallet ble Bendiksens repertoarutvalg mer og mer populært, og i 1981 fikk selskapet større overskudd enn noen gang tidligere. I 1982 ble han utsatt for kjempesvindel fra Electro Union, som overtok hans selskap og lot det gå konkurs i 1983. Svindelen ble utførlig dokumentert av økonomitidsskriftet Farmand, uten å bli motsagt fra noen part. I stedet for å gå til en langvarig og kostbar prosess mot advokater som kunne alle triksene, kjøpte han både sitt studio og sin katalog tilbake fra Electro Unions bo. Selskapets nye navn ble Arne Bendiksen Records AS.

Bendiksens hovedinteresse var å skape en god melodi som er lett å synge og lett å huske, gjerne med en enkel, humoristisk tekst, og han ledet til det siste en kampanje for å få NRK til å spille mer musikk av denne typen. Rock og underliggende genre var aldri Bendiksens hovedinteresse, selv om han spilte bass på en plate med Per Asplin som i ettertid regnes som en av Norges første rock-relaterte utgivelser. Sangen «La meg være ung» fra 1964 ble ansett som en teen-beat-klassiker, og hans «Afrotid» fra 1974 (sunget av Bendik Singers) ble gjenutgitt flere ganger og klassifisert som funk.

Bendiksen skrev melodiene til Chat Noirs familieforestilling Davy Crockett (1962) med tekst av Bjørn Sand. Bendiksen spilte tittelrollen.[4]

I 2009 opprettet kulturdepartementet og GramArt en musikkpris for videreutvikling av talenter innen norsk musikk. Prisen fikk navnet Bendiksenprisen, oppkalt etter den da nylig avdøde Arne Bendiksen.

Diskografi

[rediger | rediger kilde]

Album og EP

[rediger | rediger kilde]
  • 1955: Cowboyens frikveld/Davy Crockett
  • 1955: Tømmer-Jon/Cowboy
  • 1956: Munnen var rød
  • 1956: Baker Jensens melodi/Plukke en høne med deg
  • 1957: I midten av vårt hus
  • 1957: Vestens karavane/Ringel-rangel
  • 1958: Farvel til dalen/Har du aldri vært ensom
  • 1958: 6-5 hard jive
  • 1959: Et trekkspill til salgs/En brud uten mann
  • 1960: Dagny/En bitte bitte liten mini minimal bikini (Polkadot Bikini)
  • 1961: Den siste mohikaner/Billy Boy
  • 1962: Alpenes fiol/Over prærien
  • 1962: Ya-ba-da-ba-do-Wilma/En steinaldergutt
  • 1963: Jeg vil ha en blå ballong/Reise til Amerika
  • 1963: Portvaktens datter/Pepino (den Italienske musen)
  • 1964: Min Tennessee baby/So Long...
  • 1964: Spiral/Wedding Day
  • 1966: Lattertrollet/Spå morro som det er
  • 1966: Nu galer gjøken/En spillemann
  • 1967: Noe så dumt – med Kirsti Sparboe
  • 1968: Vi gratulerer – med Oddvar Sanne og Kirsti Sparboe
  • 1969: Du er det aller kjæreste jeg har/Ensomhet – med Oddvar Sanne og Kirsti Sparboe

Andre deltagelser

[rediger | rediger kilde]

Ukjent utgivelsesår

[rediger | rediger kilde]

Samtlige plater ble utgitt på etiketten Triola, med unntak av platen med Bendiksen og Elisabeth Granneman, som ble utgitt på Polydor.

Kjente sanger

[rediger | rediger kilde]

Bendiksens samling av materiale relatert til platebransjen i Norge

[rediger | rediger kilde]

Bendiksen lot seg avbilde i mediene med en flere meter høy samling som var lagret i hans innendørs (og tørrlagte) badebasseng. Han hadde blant annet samlet på dokumentasjon om platebransjen i Norge fra hans tid som aktør i den. «Arne Bendiksens dataarkiv» er nevnt som en kilde på nettstedet Store norske leksikon.[5]

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b danskefilm.dk, danskefilm person-ID 14033[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.norwaypost.no, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b «Arne Bendiksen er død». Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 11. november 2015. 
  4. ^ Plateboksen – Arne Bendiksen – Diskografi – EP-er
  5. ^ «(2015, 6. november). Nora Brockstedt. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 7. november 2015 fra https://nbl.snl.no/Nora_Brockstedt.»[død lenke]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Utmerkelser og prestasjoner
Forgjenger  Norge i Eurovision Song Contest
1964
Etterfølger