Hopp til innhold

Morten Abel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Morten Abel
Morten Abel på scenen med Mods 2012
FødtMorten Abel Knutsen
15. okt. 1962[1]Rediger på Wikidata (62 år)
Bodø
BeskjeftigelseSanger, gitarist, filmskuespiller, plateartist Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
Medlem avMods
The September When
UtmerkelserSpellemannprisen for årets hit (2001)
Stavanger Aftenblads kulturpris (2002)
Årets spellemann (2001)
Spellemannprisen for årets popsolist (2001) (for verk: I'll Come Back and Love You Forever)
Juryens hederspris i Spellemannprisen (2014)
Musikalsk karriere
PseudonymMorten Abel
SjangerPopmusikk
InstrumentVokal, gitar, bass, trommer, tangentinstrument, munnspill
Aktive år1980–
Nettstedmortenabel.com
IMDbIMDb
Ensemble(r)
The September When
Tidligere band
Peltz
Mods
Morten Abel på Commons

Morten Abel Knutsen (født 1962) er en norsk musiker. Han er kjent som soloartist og som vokalist i Stavanger-bandet The September When. Han fikk sitt gjennombrudd med bandet Mods i begynnelsen av 1980-årene. Etter suksessen med Mods startet han og to andre Mods-medlemmer bandet The September When som ble oppløst og senere gjenforent i 2008. Midt i 1990-årene var han frontfigur i Peltz, før han for alvor startet som soloartist i 1997. Han har vunnet fire Spellemannpriser som soloartist, blant andre Årets spellemann for 2001 og hedersprisen for 2014. I tillegg har han vært nominert til fire Spellemannpriser og vunnet en Spellemann sammen med The September When. Han ble innlemmet i Rockheim Hall of Fame i 2018 etter fem nominasjoner.[2] Posten Norge hedret han med et eget frimerke i 2012.

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Morten Abel Knutsen ble født den 15. oktober 1962 i Bodø. Han vokste opp på Fenes i samme kommune. Han tilhører ikke slekten Abel, men har Abel som fornavn.

Familien bodde på Fenes til han var femten år. Da flyttet de til Stavanger. Der var det et band ved navn Catrix som søkte etter en vokalist. Bandet søkte egentlig etter en jente som vokalist, men Knutsen forsøkte seg allikevel. Det tok ikke lang tid før han ble tatt opp i bandet. Bandet skiftet navn til Mods, og det ble en kjent, norsk gruppe. De skrev norsk rock på stavangersk. Mods ga ut følgende album: Revansj (1981), Amerika (1982) og Time Machine (1984). De hadde mange store hits. Noen av dem er «Tore Tang», «Meg må du hilsa på», «Gje meg litt mer» og «Me to går alltid aleina», som alle finnes på plata Revansj. Øvrige bandmedlemmer i Mods var Helge Hummervoll (keyboard), Tor Øyvind Syvertsen (gitar), Torkild Viig (bass), Rune Bjålid (gitar) og Leif A.B. Nilsen (trommer).

Etter suksessen med Mods tok Knutsen med seg Hummervoll og Syvertsen og stiftet et nytt band, The September When. Han skiftet også litt på artistnavnet sitt. Han brukte heretter kun de to fornavnene sine: Morten Abel. Tidligere Mods-trommis Leif Nilsen startet bandet Leif & Kompisane.

The September When sang tekster på engelsk og ble etter hvert veldig populære. De ga ut fire studioalbum: The September When (1989), Mother, I've Been Kissed (1991), One Eye Open (1993) og Hugger Mugger (1994). I tillegg har det blitt utgitt to samlealbum: Prestige de la Norvége 89-96 (1996) og The Best of TSW (2002). De hadde mange store hits: noen av de største var «Bullet Me» og «Cries Like a Baby». Bandet ble oppløst i 1996, men ble gjenforent i 2008 og har siden fortsatt parallelt med Abels andre engasjement.

Etter The September When ble Morten Abel medlem i enda et nytt band. Det var Peltz, som ble startet i 1994. Der var han igjen vokalist og spilte gitar, Kjetil Netteland spilte bass, og Espen Noreger spilte trommer. Bandet ga ut ett album, Coma (1996), og den største hiten fra dette albumet var «Threat to me».

Solokarrieren

[rediger | rediger kilde]

Morten Abel ga i 1985 ut sin første solosingel «It's Your Life»/«See You Around, Peter» under navnet Abel Knutsen. Den ble imidlertid ingen stor suksess, og det ble med denne ene utgivelsen i første omgang.

Den virkelige solokarriere startet i 1997 med hans første soloalbum Snowboy. Albumet ble produsert av Abel selv sammen med Knut Bøhn og Glenn Rosenstein og solgte rundt 40 000 eksemplarer. På albumet spiller Abel selv de fleste instrumentene. I tillegg bidrar blant andre Netteland og Noreger fra Peltz på enkelte av sporene mens bandet Wunderkammer bidrar på «Visions of Love». Blant de mest kjente sangene fra albumet er «Lydia».

Etter Snowboy ga han ut i 1999 ut albumet Here We Go Then, You and I. Albumet ble produsert av Abel og Steve Lovell og inneholder sanger som «Hard to Stay Awake» og «Doberman». Selv om det første albumet hadde solgt bra, ble dette albumet det store gjennombruddet for Abel som soloartist med 140 000 solgte eksemplarer og fire uker på toppen av VG-lista.

Etter dette albumet kom han ut med I'll Come Back and Love You Forever i 2001, et album som skapte mange store hits, blant annet «You Are the One lalala» og tittelsporet «I'll Come Back and Love You Forever». Albumet var det første som Børge Fjordheim, Abels faste trommeslager, var med å produsere. Albumet førte også til at han ble den store vinneren under Spellemannprisen 2001. Han ble her kåret til Årets spellemann, vant klassen popsolist for albumet og vant klassen årets låt for tittelsporet.[3] Han fikk dessuten Gammleng-prisen i klassen pop i 2002.[4]

Abels fjerde studioalbum Being Everything, Knowing Nothing som ble produsert av Abel, Fjordheim og Yngve Sætre, ble utgitt i 2003. Som det tredje Abel-album på rad, toppet det VG-lista i sin første salgsuke. Albumet inneholdt blant annet hiten «Birmingham Ho». Denne sangen forteller en historie om Abel som under et opphold i Birmingham blir lurt med i en taxi av ei jente som etter hvert viser seg å være en mann ved navn Fred. Enkelte påstår at denne sangen er et slags oppgjør med ryktene om hans legning, spesielt med linja «You don't have to be gay to make a friend feel good, OK?». Det kom også ut en DVD med samme navn som albumet.

29. november 2004 kom et dobbelt samlealbum og en live-DVD. I forbindelse med samlealbumet la Abel ut på en norgesturné sammen med Lene Marlin og Bertine Zetlitz.

Morten Abels femte studioalbum heter Some of Us Will Make It og ble utgitt i Norge 27. november 2006. Albumet ble produsert av Abel, Fjordheim og Jørgen Træen. Albumet fikk blandet kritikk, men rimelig gode salgstall, og blir for en stor del av fansen sett på som Morten Abels store comeback.

I januar 2013 gjorde Abel comeback med singelen «Lost», samtidig som han deltok i TV 2-serien Hver gang vi møtes, der første episode hadde over én million seere. Han annonserte også planene om et nytt soloalbum med utgivelsesdato rundt juni 2013.

Han ble tildelt hedersprisen under Spellemannprisen 2014.[5]

Den 2. mars 2015 kom det første norskspråklige soloalbumet ut, I Fullt Alvor. Dette albumet ble produsert av Odd Nordstoga. Den 2. mars 2018 ga han ut albumet Evig Din, som var hans andre norskspråklige soloalbum. I september 2021 ga han ut sitt tredje album på norsk, med tittelen Bare prøv deg, sjelefred. Dette albumet fikk svært god mottagelse hos norske musikkanmeldere.[6][7][8][9][10]

Bøker, film, scene

[rediger | rediger kilde]

Abel har medvirket som skuespiller i spillefilmene: Hodet over vannet (1993), Alt for Egil (2004) – hvor han spiller seg selv, og Yohan – Barnevandreren som hadde premiere i 2010.[11] Til Hodet over vannet skrev han også tittelkuttet som han ga ut med Prepple fra DumDum Boys som vokalist.

I 2009 gav han ut sin debutroman Temmelig mye juling på Schibsted forlag.

Samme år debuterte han som teaterskuespiller i stykket Sladder på Rogaland Teater. Han komponerte dessuten musikken til et teaterstykke basert på Knut Hamsuns Konerne ved Vandposten. I 2011 hadde han tittelrollen i The black rider på Hålogaland teater.

Anklage om voldtektsforsøk

[rediger | rediger kilde]

I 2007 under en sending av NRK P3-radioprogrammet Mina med Mina Hadjian ble Abel og regissør Marius Holst anklaget av kunstner Marianne Aulie for å ha forsøkt å voldta henne på midten av 1990-tallet.[12][13][14][15] Aulie og Hadjian ble senere kritisert for sendingen og intervjuet, mens Abel og Holst avviste anklagene gjennom sine advokater.[12][16][17]

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
Morten Abel på Stavernfestivalen i 2016
Foto: Tore Sætre

Album

[rediger | rediger kilde]

DVD-utgivelser

[rediger | rediger kilde]

EP

[rediger | rediger kilde]
  • 2010 Big-5: Morten Abel

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • 2009 Temmelig mye juling ISBN13 9788251627337

Priser og nominasjoner

[rediger | rediger kilde]
Pris Kategori For Resultat
Spellemannprisen 1997[18] Popsolist Snowboy Nominert
Årets låt «Lydia» Nominert
Spellemannprisen 1999[19] Popsolist Here We Go Then, You and I Nominert
Årets låt «Tulipz» Nominert
HitAwards 2000[20] Årets norske mannlige artist — Vant
Spellemannprisen 2000[21] Årets musikkvideo «Hard to Stay Awake» Nominert
Spellemannprisen 2001[3] Årets spellemann — Tildelt
Popsolist I'll Come Back and Love You Forever Vant
Årets låt «I'll Come Back and Love You Forever» Vant
Alarmprisen 2002[22] Årets låt Nominert
Gammleng-prisen 2002[4] Pop — Vant
Stavanger Aftenblads kulturpris 2002[23] — — Tildelt
Nordic Music Awards 2004[24] Beste norske artist — Nominert
Rockheim Hall of Fame 2012[25] — — Nominert
Rockheim Hall of Fame 2013[25] — — Nominert
Rockheim Hall of Fame 2014[25] — — Nominert
Spellemannprisen 2014[5] Hedersprisen — Tildelt
Rockheim Hall of Fame 2015[25] — — Nominert
Rockheim Hall of Fame 2018[25] — — Innlemmet
Rogaland fylkes kulturpris 2019[26] — — Tildelt
Stavanger kommunes kulturpris 2022[27] — — Tildelt

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ oppført som Morten Abel Knutsen, ČSFD person-ID 24249, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Disse innlemmes i Rockheim Hall of Fame». ballade.no. 5. desember 2017. Besøkt 15. september 2018. 
  3. ^ a b «Årets spellemannspriser». dagbladet.no. 1. mars 2002. Besøkt 6. oktober 2023. 
  4. ^ a b «Rolf Gammleng-prisen». ffuk.no. Besøkt 28. desember 2023. 
  5. ^ a b «Årets Spellemenn». nettavisen.no. 17. januar 2015. Besøkt 28. desember 2023. 
  6. ^ «Plateanmeldelse: Morten Abel – «Bare prøv deg, sjelefred»: Siddisen kan». www.vg.no. 17. september 2021. Besøkt 21. oktober 2021. «… når han vil: Morten Abel runder av «hverdagstrilogien» med sitt mest engasjerende album på årevis.» 
  7. ^ Rønning, Øyvind (17. september 2021). «Abel imponerer». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 21. oktober 2021. 
  8. ^ «Morten Abel får ikke sjelefred». www.aftenbladet.no. Stavanger Aftenblad. 15. september 2021. Besøkt 21. oktober 2021. «Morten Abel får ikke fred i sjelen. Det nyter vi andre godt av.» 
  9. ^ Rakvaag, Geir (16. september 2021). «Morten Abel begynner visst å bli gammel, og er fortsatt like god». Dagsavisen (på norsk). Besøkt 21. oktober 2021. 
  10. ^ «Musikkanmeldelse: Solid fra en leken veteran». www.aftenposten.no. 17. september 2021. Besøkt 21. oktober 2021. 
  11. ^ vg.no: «Yohan – Barnevandreren» Arkivert 13. mars 2010 hos Wayback Machine.
  12. ^ a b «- Aulie har brukt NRK». www.vg.no. 13. mars 2007. Besøkt 21. januar 2024. 
  13. ^ Aftenposten: Navnga to kjendiser som sexovergripere
  14. ^ Bent Johan Mosfjell (13. mars 2007). «Ytringsfriheten til Marianne Aulie». Liberaleren. Besøkt 21. januar 2024. 
  15. ^ «Aulie: - Dette er kvinnekamp». www.vg.no. 12. mars 2007. Besøkt 21. januar 2024. 
  16. ^ Marcus Husby og Silje Gulbrandsen (12. mars 2007). «- De prøvde å voldta meg». Se og Hør (på norsk). Besøkt 21. januar 2024. 
  17. ^ «Kjendiser avviser anklager om voldtektsforsøk». www.vg.no. 12. mars 2007. Besøkt 21. januar 2024. 
  18. ^ «Espen Lind nominert til Spellemannprisen». dagbladet.no. 4. februar 1998. Besøkt 28. desember 2023. 
  19. ^ «De Spellemann-nominerte». vg.no. 2. februar 2000. Besøkt 28. desember 2023. 
  20. ^ «Morten Abel ble årets norske mannlige artist». aftebladet.no. 16. september 2000. 
  21. ^ «Prisvinnere i opptak». aftenbladet.no. 1. mars 2001. Besøkt 28. desember 2023. 
  22. ^ «Nominerte til årets Alarmpris». ballade.no. 12. desember 2001. Besøkt 28. desember 2023. 
  23. ^ «Abel i dødsriket». ballade.no. 3. september 2002. Besøkt 28. desember 2023. 
  24. ^ «Her er de nominerte». tv2.no. 10. september 2004. Besøkt 28. desember 2023. 
  25. ^ a b c d e «Abel inn i æreshallen på femte forsøk». nrk.no. 5. desember 2017. Besøkt 28. desember 2023. 
  26. ^ «Morten Abel hedres med kulturpris». dagsavisen.no. 12. juni 2019. Arkivert fra originalen 12. oktober 2019. Besøkt 12. oktober 2019. 
  27. ^ «Popkongen får årets kulturpris». aftenbladet.no. 20. oktober 2022. Besøkt 22. september 2023. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Morten_Abel&oldid=24640315»