Hopp til innhold

The Monn Keys

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For det amerikanske popbandet, se The Monkees
The Monn Keys
OpphavOslo i Norge
Periode1948–1964
Tidligere navnDe fem sure
Musikalsk karriere
SjangerJazz
Popmusikk
Slager
Aktive år1948–
PlateselskapEgil Monn-Iversen A/S
RCA Records
Nera
Warner Bros
Medlemmer
Sølvi Wang (1948-1964)
Arne Bendiksen (1954-1964)
Per Asplin (1948-1964)
Oddvar Sanne (1948-1964)
Tidligere medlemmer
Nora Brockstedt (1948-1956)
Fredrik Conradi (1948-1954)
Johnny Brudvik (vikar for Per Asplin)
The Monn Keys på Commons

The Monn Keys var en norsk revy- og vokalgruppe med flere ensemblesammensetninger som eksisterte i perioden fra 1948 til 1964.

The Monn Keys ble stiftet i 1948 av det daværende kjæresteparet, senere ekteparet, Sølvi Wang og Egil Monn-Iversen. Monn stammer fra den musikalske lederen, arrangøren og med-stifter Egil Monn-Iversen, mens Keys henspiller på det engelske ordet for toneart. Sammensatt får man det engelske ordet for apekatt, og gruppen var også en musikalsk gjøglergruppe. Sølvi Wang, Fredrik Conradi, Arne Bendiksen, Per Asplin, Oddvar Sanne og Nora Brockstedt var medlemmer av gruppen i kortere eller lengre perioder mens den eksisterte. Da Per Asplin pådro seg en nakkeskade, var Johnny Brudvik hans reserve. Erik Diesen ble tidlig fast tekstforfatter for gruppen, og fant på navnet til kvintetten sammen med Wang og Monn-Iversen.

Gruppen ble svært populær i Norge, Sverige og Danmark, og opptrådte dessuten i Storbritannia, Nederland, Belgia, USA, Tyskland og for FN-styrker i Gaza og Egypt. Da NRKs TV-sendinger startet på begynnelsen av 1960-tallet var The Monn Keys en sentral del av underholdningen. Gruppen var også aktiv på filmlerretet, og gruppens medlemmer hadde roller i filmer som Operasjon Løvsprett, Operasjon Sjøsprøyt og Brudebuketten.

Historien

[rediger | rediger kilde]

Grunnlaget for The Monn Keys ble lagt på Hegdehaugen skole i Oslo.[1] Egil Monn-Iversen og Sølvi Wang gikk begge på skolen og hadde bred musikalsk erfaring, tross sin unge alder. Monn-Iversen hadde allerede spilt en del i Den Norske Swingklubb, og Sølvi Wang, som var datter av saksofonisten Yngvar Wang, sang på Regnbuen og med Øyvind Berghs orkester.

Utgangspunktet for The Monn Keys var en allerede eksisterende amatørkvintett ved Hegdehaugen skole som gikk under navnet De fem sure. Kvintetten var stiftet av Sølvi Wang, og hun hadde med seg skolevennene Fredrik Conradi, Arne Kjennerud, Hans Ingeberg og Kitt Hallmann. Inn kom Monn-Iversen og ble Wangs kjæreste og musikalske samarbeidspartner. De tok kvintettambisjonene videre, for også Monn-Iversen hadde lenge ønsket å etablere en norsk vokalgruppe etter amerikansk modell. Monn-Iversen ble etterhvert gruppens musikalsk leder. Det var gjennom dette musikalske samarbeidet at Monn-Iversen og Wang også ble et kjærestepar.[2] Gruppen sang blant annet i skolerevyer, og utviklet seg raskt videre, og skiftet etter hvert navn til The Monn Keys. Flere kilder sier at The Monn Keys offisielt ble stiftet i 1948 av det daværende kjærestene, senere ektepar, Wang og Monn-Iversen.[3]

Arne Bendiksen, Sølvi Wang, Per Asplin, Nora Brockstedt og Oddvar Sanne i The Monn Keys i 1954.

Gruppen debuterte som plateartister på Musica i 1951, da med Sølvi Wang, Per Asplin, Fredrik Conradi, Nora Brockstedt og Oddvar Sanne. Erik Diesen var med som tekstforfatter. Debutplaten het Vel møtt igjen og inneholdt en norsk versjon av Auf Wiedersehen, auf wiedersehen (sammen med sangeren Jens Chr. Mathisen) og deres originalskrevne En krone pr. kyss. En av de mest kjente platene gruppen har spilt inn er Hei hå nå er det jul igjen fra 1954 skrevet av Per Asplin. Denne låten ble også spilt inn av Per Asplin i ny versjon på albumet Putti Plutti Pott i 1969.

Gruppen ble raskt kjent ved hjelp av plateutgivelser, radio og film – og i 1954 fikk de tilbud om fullt engasjement ved teatret Chat Noir i Oslo. Fredrik Conradi trakk seg fra gruppen til fordel for en jobb som reklamesjef i Esso. Arne Bendiksen kom da inn som nytt medlem. Gruppens første revy på Chat Noir ble en stor suksess, og Egil Monn-Iversen ble fast kapellmester ved teatret. Nora Brockstedt hadde suksess i gruppen, men ønsket å satse på en solokarriere, og trakk seg sakte, men sikkert ut i 1956.

I 1957 opprettet gruppen firmaet Egil Monn-Iversen A/S, eid av de fire medlemmene og Monn-Iversen. I dette firmaet skapte de sitt eget plateselskap, Triola. De gikk over til Triola etter å ha laget drøyt førti innspillinger for Musica og RCA Victor. Gruppen ble samtidig radiofavoritter i programmer som Slagerparaden, Lån oss øre og Det ligger i luften. I 1959 ble Egil Monn-Iversen direktør for Chat Noir, og gruppen deltok i de fleste revyene der frem til Monn-Iversen gikk av i 1963.

The Monn Keys ga ut omtrent 20 singler og 15 EP-plater i perioden fra 1958 til 1963 på Triola. På 1960-tallet ble også The Monn Keys stjerner over hele Norden gjennom TV-versjonen av Slagerparaden (1960) og programmet Prospektkortet (1963) som begge ble vist av Nordvisjonen. Gruppens EP-skiva på svensk med låtarna "Åh Maria jag vill hem" och "Sucu sucu" var en storsäljare i Sverige låg etta på de svenska försäljningslistorna i tre uger (23/6-7/7 1961).

The Monn Keys var de første norske popartistene som også satset internasjonalt. De turnerte også utenfor Norden, og ga blant annet ut LP-ene med Dreamsville i USA (1960) og Here Are The Monn Keys i Europa (1961). Dreamsville var den første norske popeksporten til USA noensinne, og platen fikk svært gode anmeldelser. Gruppen ga også ut en singel i mai 1960 med låtene Early Bird og Wedding Day. Spesielt for disse amerikanske utgivelsene var at musikken ble spilt inn i USA, mens vokalen ble lagt på i Norge. Det var første gang at en med norske og amerikanske musikere ble brukt.[4]

Filmen Operasjon Løvsprett (1962) var en fortsettelse av suksessen i Norge, og med den filmen ble også ettertidens mest kjente slager fra gruppen lansert: «Stakkars store sterke karer». Denne låten lå ni uker på VG-lista. To år senere, i 1964, kom oppfølgeren Operasjon Sjøsprøyt. The Monn Keys ble oppløst senere i 1964, men medlemmene markerte seg i mange år etter med solide posisjoner i norsk kultur- og musikkliv.

The Monn Keys var ikke den første vokalgruppen i norsk populærmusikk, men markerer et skille med sin popularitet. Gruppen hadde en miks av sterk musikalitet, revyhumor og sterke soloartister. Den tradisjonen The Monn Keys startet, ble i senere ivaretatt av eksempelvis Dizzie Tunes, Gitarkameratene, Cheezy Keys, Kvinner på randen og Ylvis.

Trivia

[rediger | rediger kilde]

Utvalgte plater, filmer og forestillinger

[rediger | rediger kilde]

Plateutgivelser (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Filmer

[rediger | rediger kilde]

Scene

[rediger | rediger kilde]
  • 1959 – Apekattene (Chat Noir)
  • 1959 – Det går på by'n (Chat Noir)
  • 1957 – Fifty, Fifty (Centralteatret)
  • 1955 – Kjør Storgata (Chat Noir)
  • 1953 – Være, eller ikke være (Chat Noir)
  • 1952 – Over alle grenser (Chat Noir)

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Bli kjent med - The Monn Keys!». Platekarusellen. 2. desember 2016. Arkivert fra originalen 12. desember 2017. Besøkt 16. januar 2017. 
  2. ^ «Sølvi Wang/Egil Monn-Iversen: Bajas søkte musikalsk pike». Dagbladet. 29.12.1979. s. 19. 
  3. ^ «Rockipedia: Norsk pop- og rockleksikon: The Monn Keys». Arkivert fra originalen 28. januar 2015. Besøkt 24. januar 2015. 
  4. ^ «Dreamsville». Rockheim. 28. februar 2013. Besøkt 16. januar 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=The_Monn_Keys&oldid=24572737»