Anedjib
Anedjib / Miebîdós Farao av oldtidens Egypt | |||
---|---|---|---|
Død | 2985 f.Kr. Grav X i Peqer | ||
Beskjeftigelse | Monark | ||
Embete |
| ||
Ektefelle | Betrest ? | ||
Far | Den | ||
Mor | Seschemetka | ||
Barn | Semerkhet | ||
Nasjonalitet | Oldtidens Egypt | ||
Gravlagt | Umm el-Qaab | ||
Annet navn | Adjib; Hor-Anedjib; Hor-Adjib og Enezib | ||
Regjeringstid | Ca 8-10 år, ca. 2930 f.Kr. | ||
Forgjenger | Den | ||
Etterfølger | Semerkhet | ||
Anedjib, mer korrekt Adjib, men også kjent som Hor-Anedjib, Hor-Adjib og Enezib, er horusnavnet på en tidlig egyptisk farao som styrte i løpet av det første dynasti. Den egyptiske oldtidshistorikeren Manetho kalte ham for «Miebîdós» og har kreditert ham med en regjeringstid på 26 år,[1] mens Turinpapyrusen har krediert ham med regjeringstid på usannsynlig 74 år.[2] Egyptologer og historikere betraktet begge nedtegnelser som overdrivelser og har generelt gitt Adjib en regjeringstid på 8–10 år.[3]
Kilder til navnet
[rediger | rediger kilde]Adjib er godt bevitnet fra arkeologiske nedtegnelser. Hans navn opptrer i inskripsjoner på beholdere gjort av glimmerskifer, alabast, breksje og marmor. Hans navn er også bevart på elfenbeinetiketter og leirsegler på krukker. Objekter som bærer Adjibs navn og titler kommer fra Abydos og Sakkara.[3][4]
Identitet
[rediger | rediger kilde]Adjibs familie har kun blitt delvis undersøkt. Hans foreldre er ukjente, men det er antatt at hans forgjenger farao Den kan ha vært hans far. Adjib var muligens gift med en kvinne ved navn Betrest. På Palermosteinen er hun beskrevet som mor til Adjibs etterfølger, farao Semerkhet. Endelig bevis for denne oppfatningen har ennå ikke blitt funnet. Det vil være forventet at Adjib hadde sønner og døtre, men deres navn har ikke blitt bevart i de historiske nedtegnelser. En kandidat for å være et mulig medlem av hans familielinje er Semerkhet.[5]
Regjeringstid
[rediger | rediger kilde]I henhold til arkeologiske nedtegnelser introduserte Adjib en ny kongelig tittel som det er antatt at han benyttet som en form for utfyllende til tittelen Nisut-Bity: Nebuy-tittelen, skrevet med doble tegn av en falk på en kort standard. Det betyr «To herrer» og viser til de guddommelige beskyttere av Egypt, Horus og Seth. Det symboliserer også de to halvdelene av Egypt, Øvre og Nedre. Adjib er antatt å ha rettferdiggjort sin rolle som egyptisk konge ved å benytte denne tittelen.[5][6]
Trykk fra leiresegl har nedtegnet opprettelsen av en ny kongelig festning, Hor nebw-khet («Horus, gullet av det guddommelige samfunn») og den kongelige residens, Hor seba-khet («Horus, stjernet av det guddommelige samfunn»).[7] Inskripsjoner på steinkar har vist at i løpet av Adjibs styre var det et uvanlig stort antall kultstatuer som ble gjort for farao. Minst seks objekter viser avbildningen av stående statuer som representerte kongen med hans kongelige verdighetstegn.[4]
Inskripsjoner på steinkar har nedtegnet at Adjib feiret en første og selv en andre Hebsed (tronejubileum ), en fest som ble feiret for første gang etter kongens 30 år på tronen, og deretter gjentatt hvert tiende år.[8] Men nyere undersøkelser har antydet at hvert objekt som viste Hebsed og Adjibs navn sammen ble fjernet fra farao Dens grav. Det synes som om Adjib ganske enkelt hadde slettet og erstattet Dens navn med sitt eget. Dette er oppfattet av egyptologer og historikere som bevis på at Adjib aldri feiret Hebsed og at hans regjeringstid var derfor relativt kortvarig. Egyptologer som eksempelvis Nicolas Grimal og Wolfgang Helck antar at Adjib, som Dens sønn og rettmessige arving til tronen, må ha vært ganske gammel da han kom på tronen. Helck har i tillegg pekt på et uvanlig trekke; alle Hebsed-bilder av Adjib viser betegnelsen Qesen ("fryktelig/ulykke") skrevet på trappene til Hebsedpaviljongen. Muligens mot slutten av Adjibs styre var det preget av vold og uro.[3][6]
Grav
[rediger | rediger kilde]Adjibs gravsted ble utgravd ved Abydos og er kjent som «Grav X». Det måler 16,4 ganger 9,0 meter og er den minste av alle kongelige graver i dette området. Adjibs grav har sin inngang ved den østlige siden og en trapp fører ned til innsiden. Gravkammeret er omgitt av 64 subsidiære graver og ganske enkelt adskilt ved en avskåret vegg inn i to rom.[9][10] Fram til slutten av det første dynasti, synes det som om det var en tradisjon at kongefamilien og kongens hoff begikk selvmord (eller ble drept) og deretter gravlagt sammen med farao i hans nekropolis.[11]
Funn assosiert med Anedjib
[rediger | rediger kilde]-
Fragment av steinkar med Anedjibs serekh.
-
Serekh til Anedjib fra en inskripsjon.
-
Kart over Anedjibs grav.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Waddell, William Gillian (2004): Manetho, The Loeb Classical Library, bind 350. Harvard University Press, Cambridge (Mass.) (opptr.), ISBN 0-674-99385-3, s. 33–37.
- ^ Gardiner, Alan H. (1997): The Royal Canon of Turin. Griffith Institute of Oxford, Oxford (UK), ISBN 0-900416-48-3; s. 15 & tabell I.
- ^ a b c Helck, Wolfgang (1987): Untersuchungen zur Thinitenzeit. Ägyptologische Abhandlungen, bind 45, Harrassowitz, Wiesbaden, ISBN 3-447-02677-4, s. 124, 160 - 162 & 212 - 214.
- ^ a b Wilkinson, Toby A. H. (1999): Early Dynastic Egypt. Routledge, London, ISBN 0-415-18633-1, s. 78, 79 & 275.
- ^ a b Edwards, Iorwerth Eiddon Stephen (2006): Early History of the Middle East, The Cambridge Ancient History; bind 1, Pt. 2. Cambridge University Press, Cambridge, ISBN 0-521-07791-5, s. 27–31.
- ^ a b Grimal, Nicolas-Christophe (1994): A History of Ancient Egypt. Wiley-Blackwell, London/New York, ISBN 0-631-19396-0, s. 53 & 54.
- ^ Hendrickx, Stan; Adams, Barbara; & Cialowicz, K. M. (2004): Egypt at its origins: studies in memory of Barbara Adams - proceedings of the international conference "Origin of the State, Predynastic and Early Dynastic Egypt. Peeters Publishers, Leuven, ISBN 90-429-1469-6, s. 1137.
- ^ Degreef, Jean Daniel (2009): The Heb Set Festival, Sequence and pBrooklyn 47.218.50, i: Göttinger Miscellen, bind 223; ISSN 0344-385-X, s. 27-34.
- ^ Dreyer, Günter (1991): Zur Rekonstruktion der Oberbauten der Königsgräber der 1. Dynastie in Abydos (Mitteilungen des Deutschen Archäologischen Instituts Kairo 47). von Zabern, Mainz, s. 56.
- ^ Emery, Walter Bryan (1964): Ägypten, Geschichte und Kultur der Frühzeit, 3200-2800 v. Chr. Fourier, Wiesbaden, ISBN 0-415-18633-1, s. 16
- ^ Emery, Walter Bryan (1964): Ägypten, Geschichte und Kultur der Frühzeit, 3200-2800 v. Chr. Fourier, Wiesbaden, ISBN 0-415-18633-1, s. 17
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Adjib - Merbiape», Francesco Raffaele