Adolf Anderssen
| Adolf Anderssen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. juli 1818[1][2][3][4] Wrocław (Kongeriket Preussen, Det tyske forbund)[5] | ||
| Død | 13. mars 1879[1][2][3][4] (60 år) Wrocław (Kongeriket Preussen, Det tyske keiserrike)[6] | ||
| Beskjeftigelse | Sjakkspiller, sakprosaforfatter, sjakkomponist | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Wrocław | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Preussen Det tyske keiserrike Tyskland | ||
| Gravlagt | Osobowice Cemetery | ||
Adolf Anderssen (døpenavn Karl Ernst Adolf Anderssen; født 6. juli 1818 i Breslau, Preussen, død 13. mars 1879 samme sted) var en tysk sjakkmester og en av beste sjakkspillerne på 1800-tallet.
Anderssen har fått et varig ry i sjakkhistorien som vinner av to av sjakkhistoriens mest berømte partier, det udødelige partiet mot Lionel Kieseritzky og det eviggrønne partiet mot Jean Dufresne.
Liv og karriere
[rediger | rediger kilde]Anderssen var sønn av byborgeren og kjøpmannen August Heinrich Anderssen og Elisabeth Caroline Schenck.
Selv om Anderssen lærte å spille sjakk allerede ni år gammel, tok det lang tid før talentet fikk utfolde seg, da det i gymnas- og studietida (han studerte matematikk og filosofi) i Breslau var knapt med tilstrekkelig gode motspillere. Fra denne tida stammer noen sjakkproblemer som han publiserte under tittelen Aufgaben für Schachspieler (1842).
I 1851 sendte Berliner Schachgesellschaft ham til den store internasjonale sjakkturneringen i London, og til alles overraskelse sto han igjen som vinner. I et parti utenfor turneringen spilte han det som snart fikk tilnavnet det udødelige partiet mot Lionel Kieseritzky. I Berlin året etter vant han et parti mot Jean Dufresne som har fått navnet det eviggrønne partiet.
Anderssen var professor i matematikk og tyske språk ved Friedrichs-Gymnasium i Breslau, og kunne bare delta i turneringer i feriene. Han måtte se seg slått av amerikaneren Paul Morphy som var på europaturne i 1858/1859. Sifrene var 2:7 med to remiser, og selv om Anderssen mente at han var ute av trening, forsøkte han ikke å skjule nederlaget, men uttalte at han hadde tapt for et større talent. I Europa ble Morphy nå hyllet som verdens beste sjakkspiller, og er på den måten på sett og vis å anse som den første uoffisielle verdensmester i sjakk.[7]
I 1862 gikk Anderssen igjen seirende ut av en turnering i London. Mange svært sterke spillere deltok, f.eks. kom Wilhelm Steinitz på 6.-plass. Steinitz og Anderssen spilte en match i 1866, men her måtte Anderssen gi tapt mot den yngre motspilleren, sifrene var 6:8. Det er betegnende for spillestilen at ingen av partiene dem imellom endte remis; den samlede balansen for alle deres partier er 10:9 i favør Steinitz. Etter Anderssen død utropte Steinitz seg selv som verdensmester i sjakk ved å vise til sine seire mot Anderssen, og ingen protesterte mot dette.
Anderssens høyeste historiske Elo-tall, 2744, nådde han i 1870. Mellom 1861 og 1870 lå han flere ganger øverst på verdensranglista.
Sjakkåpningen Anderssens åpning (1. a2 - a3) er oppkalt etter ham. Med dette uvanlige åpningstrekket vant Anderssen mot Paul Morphy, Louis Paulsen og andre.
Kjente partier
[rediger | rediger kilde]- Anderssen – Kieseritzky, London 1851, «det udødelige partiet»[8]
- Anderssen – Dufresne, Berlin 1852, «det eviggrønne partiet»[9]
- Anderssen – Lange, Breslau 1859, spansk åpning, Bird-variasjonen (C61)[10]
Verk
[rediger | rediger kilde]- Aufgaben für Schachspieler, nebst ihren Lösungen. 2. opplag, Wrocław 1852
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Adolf-Anderssen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 8600[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, oppført som Karl Ernst Adolf Anderssen, BNF-ID 17047881p[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Paul Morphy Crowned». The Daily True Delta. XIX (137). 26. april 1859. s. 4.
- ^ Adolf Anderssen vs Lionel Adalbert Bagration Felix Kieseritsky, London 1851, chessgames.com
- ^ Adolf Anderssen vs Jean Dufresne, Berlin 1852, chessgames.com
- ^ Adolf Anderssen vs Max Lange 1859) · Spanish Game: Bird Variation (C61) · 0-1, chessgames.com
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- (de) «Anderssen, Adolf.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 269 (digitalisering).
- (de) Max Lange: «Anderssen, Adolf». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 45, Duncker & Humblot, Leipzig 1900, s. 776–779.
- Hermann von Gottschall: Adolf Anderssen, der Altmeister deutscher Schachspielkunst. Leipzig 1912 (ettertrykk: Edition Olms, Zürich 1980. ISBN 3-283-00042-5)
- Mario Ziegler: Das Schachturnier London 1851. St. Ingbert 2013, ISBN 978-3-944158-00-6, s. 55–63.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Adolf Anderssen – chessgames.com
- (en) Adolf Anderssen – 365Chess.com