Ivo Andrić

	Ivo Andrić (Иво Андрић)
	;
Statsborgarskap	Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia
Fødd	9. oktober 1892; Dolac
Død	13. mars 1975 (82 år); Beograd
Yrke	skribent, romanforfattar, diplomat, lyrikar, essayist, novelleforfattar
Politisk parti	Jugoslavias kommunistforbund
Sjanger	dikt
Medlem av	Academy of Sciences and Arts of Bosnia and Herzegovina, Serbias vitenskaps- og kunstakademi, Unge Bosnia, Slovenias akademi for vitenskap og kunst, Serbias forfatterforening, Serbias vitenskaps- og kunstakademi
Ektefelle	Milica Babić-Jovanović
	Ivo Andrić på Commons

Ivo Andrić (9. oktober 1892–13. mars 1975) var ein jugoslavisk forfattar, diplomat og politikar som i 1961 fekk Nobelprisen i litteratur «för den episka kraft varmed han gestaltat motiv och öden ur sitt lands historia.»^[1]^[2] Den mest kjende boka til Andrić er Broen over Drina.

Andrić var fødd i Dolac nær Travnik i Austerrike-Ungarn, noverande Bosnia. Rundt 1920 tok Andrić til å arbeide for den jugoslaviske staten og skifta då over frå kroatisk til serbisk litteratur. Etter at den andre verdskrigen var over gjekk han i teneste i den – no sosialistiske – jugoslaviske staten.

Andrić gav ut to prosadiktsamlingar og tre novellesamlingar i åra rundt 1930. I 1945 blei han verdskjent for «den bosniske trilogien» med romanane Na Drini ćuprija, Gospođica og Travnička hronika.^[3] Hovudtema i romanane og forteljingane er bosnisk levesett og historie og livet der aust og vest møtes. Han uttrykte dei politiske haldningane sine i bøkene; sjølv om han var tilhengar av den multietniske tankegangen til den jugoslaviske staten, skildra han òg problema ved at ulike kulturar levde tett saman.

Ivo Andrić døydde i Beograd.

Referansar og fotnotar

↑ «for the epic force with which he has traced themes and depicted human destinies drawn from the history of his country»
↑ Nobelpristildelinga 1961 på nobelprize.org
↑ I norsk omsetjing Broen over Drina, Frøkenen og Konsulene (den siste i direkte omsetjing «Travnik-krøniken»)

Bakgrunnsstoff

Ivo-Andrić-museet i Beograd
Verk av og om Ivo Andrić i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
Nobelpristildelinga 1961 på nobelprize.org
onlinekunst.de om Ivo Andrić
Doris Akrap: Ivo Andrić in der Erinnerungspolitik der postjugoslawischen Staaten. i die tageszeitung 31. oktober 2011

[1] «for the epic force with which he has traced themes and depicted human destinies drawn from the history of his country»

[2] Nobelpristildelinga 1961 på nobelprize.org

[3] I norsk omsetjing Broen over Drina, Frøkenen og Konsulene (den siste i direkte omsetjing «Travnik-krøniken»)

[1]

Ivo Andrić (Иво Андрић)

Statsborgarskap	Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia
Fødd	9. oktober 1892 Dolac
Død	13. mars 1975 (82 år) Beograd
Yrke	skribent, romanforfattar, diplomat, lyrikar, essayist, novelleforfattar
Politisk parti	Jugoslavias kommunistforbund
Sjanger	dikt
Medlem av	Academy of Sciences and Arts of Bosnia and Herzegovina, Serbias vitenskaps- og kunstakademi, Unge Bosnia, Slovenias akademi for vitenskap og kunst, Serbias forfatterforening, Serbias vitenskaps- og kunstakademi
Ektefelle	Milica Babić-Jovanović

Ivo Andrić på Commons

v d e Nobelprisvinnarar i litteratur
1901–1925	Prudhomme (1901) • Mommsen (1902) • Bjørnson (1903) • Mistral, Echegaray (1904) • Sienkiewicz (1905) • Carducci (1906) • Kipling (1907) • Eucken (1908) • Lagerlöf (1909) • Heyse (1910) • Maeterlinck (1911) • Hauptmann (1912) • Tagore (1913) • Inga utdeling i 1914. • Rolland (1915) • von Heidenstam (1916) • Gjellerup, Pontoppidan (1917) • Inga utdeling i 1918. • Spitteler (1919) • Hamsun (1920) • France (1921) • Benavente (1922) • Yeats (1923) • Reymont (1924) • Shaw (1925)
1926–1950	Deledda (1926) • Bergson (1927) • Undset (1928) • Mann (1929) • Lewis (1930) • Karlfeldt (1931) • Galsworthy (1932) • Bunin (1933) • Pirandello (1934) • Inga utdeling i 1935. • O’Neill (1936) • du Gard (1937) • Buck (1938) • Sillanpää (1939) • Inga utdeling i 1940–1943. • Jensen (1944) • Mistral (1945) • Hesse (1946) • Gide (1947) • Eliot (1948) • Faulkner (1949) • Russell (1950)
1951–1975	Lagerkvist (1951) • Mauriac (1952) • Churchill (1953) • Hemingway (1954) • Laxness (1955) • Jiménez (1956) • Camus (1957) • Pasternak (1958) • Quasimodo (1959) • Perse (1960) • Andrić (1961) • Steinbeck (1962) • Seferis (1963) • Sartre (1964) • Sjolokhov (1965) • Agnon, Sachs (1966) • Asturias (1967) • Kawabata (1968) • Beckett (1969) • Solzjenitsyn (1970) • Neruda (1971) • Böll (1972) • White (1973) • Johnson, Martinson (1974) • Montale (1975)
1976–2000	Bellow (1976) • Aleixandre (1977) • Singer (1978) • Elytis (1979) • Miłosz (1980) • Canetti (1981) • García Márquez (1982) • Golding (1983) • Seifert (1984) • Simon (1985) • Soyinka (1986) • Brodsky (1987) • Mahfouz (1988) • Cela (1989) • Paz (1990) • Gordimer (1991) • Walcott (1992) • Morrison (1993) • Ōe (1994) • Heaney (1995) • Szymborska (1996) • Fo (1997) • Saramago (1998) • Grass (1999) • Gao (2000)
Frå 2001	Naipaul (2001) • Kertész (2002) • Coetzee (2003) • Jelinek (2004) • Pinter (2005) • Pamuk (2006) • Lessing (2007) • Le Clézio (2008) • Müller (2009) • Vargas Llosa (2010) • Tranströmer (2011) • Mo (2012) • Munro (2013) • Modiano (2014) • Aleksijevitsj (2015) Dylan (2016) • Ishiguro (2017) • Tokarczuk (2018, delt ut i 2019) • Handke (2019) • Glück (2020) • Gurnah (2021) • Ernaux (2022) • Fosse (2023) • Han (2024)