Verktøylinje
Kyotoprotokollen til FNs rammekonvensjon om klimaendring
Trykk Escape for å lukke innholdsfortegnelse
- Kyotoprotokollen til FNs rammekonvensjon om klimaendring
-
Kyotoprotokollen til FN's rammekonvensjon om klimaendring
- Artikkel 1
- Artikkel 2
- Artikkel 3
- Artikkel 4
- Artikkel 5
- Artikkel 6
- Artikkel 7
- Artikkel 8
- Artikkel 9
- Artikkel 10
- Artikkel 11
- Artikkel 12
- Artikkel 13
- Artikkel 14
- Artikkel 15
- Artikkel 16
- Artikkel 17
- Artikkel 18
- Artikkel 19
- Artikkel 20
- Artikkel 21
- Artikkel 22
- Artikkel 23
- Artikkel 24
- Artikkel 25
- Artikkel 26
- Artikkel 27
- Artikkel 28
- Vedlegg A
- Vedlegg B
Ditt søk ga dessverre ingen treff. -
Kyotoprotokollen til FN's rammekonvensjon om klimaendring
Del dokument
Kyotoprotokollen til FNs rammekonvensjon om klimaendring
http://treaties.un.org
Innst.S.nr.185 (2001–2002)
Stortingsvedtak 21. mai 2002
TRA-2012-12-08-38
Endring i vedlegg B av 17. november 2006 inkluderer Hviterussland i listen over stater som har påtatt seg utslippsforpliktelser. Endringen ble godkjent av Norge i departementsvedtak 5. august 2008 og godkjenningsinstrument ble deponert i FN
26. august 2008.
Undertegningsdato: 29-04-1998
Ratifisert/tiltrådt/godkjent etc.: 30-05-2002
Ikrafttredelsesdato: 16-02-2005
Fratredelsesdato:
Merknad:
I henhold til kgl.res. av 20. april 1998 ble protokollen undertegnet. I henhold til kgl.res. 27. mai 2002 ble protokollen ratifisert. Protokollen trådte i kraft 16. februar 2005. Det vises til St.prp.nr.49 (2001–2002), Innst.S.nr.185 (2001–2002) og til Stortingsvedtak 21. mai 2002. Opprinnelig tekst publisert i Overenskomster 1994, s. 630.
Kyotoprotokollen til FN's rammekonvensjon om klimaendring
Partene i denne protokoll,
som er parter i FNs rammekonvensjon om klimaendring, heretter kalt «konvensjonen»,
som arbeider mot konvensjonens endelige mål som bestemt i konvensjonens artikkel 2,
som minner om konvensjonens bestemmelser,
som er rettledet av konvensjonens artikkel 3,
som i samsvar med Berlin-mandatet vedtatt i beslutning 1/CP.1 under konvensjonens første Partskonferanse,
er blitt enige om følgende:
Artikkel 1
Definisjonene gitt i konvensjonens artikkel 1 gjelder for denne protokoll. I tillegg betyr:
Artikkel 2
Artikkel 3
Artikkel 4
Artikkel 5
Artikkel 6
Artikkel 7
Artikkel 8
Artikkel 9
Artikkel 10
Alle parter skal, idet de tar hensyn til sitt felles, men differensierte ansvar, samt sine egne nasjonale og regionale prioriteringer for utvikling, målsetninger og forhold, uten å innføre nye forpliktelser for parter som ikke er oppført i vedlegg I, men samtidig bekrefter på ny de eksisterende forpliktelser etter artikkel 4, 1. ledd i konvensjonen, og idet de fortsetter å fremme gjennomføringen av disse forpliktelser med henblikk på å oppnå en bærekraftig utvikling, under hensyntagen til artikkel 4, 3., 5. og 7. ledd i konvensjonen:
Artikkel 11
Gjennomføringen av disse eksisterende forpliktelsene skal ta hensyn til behovet for et tilstrekkelig og forutsigbart tilsig av finansielle midler, og betydningen av en passende byrdefordeling mellom industrilandene. Den veiledning som er gitt til det eller de organer som har fått i oppgave å administrere konvensjonens finansieringsmekanisme, gjennom relevante beslutninger fattet av Partskonferansen, herunder beslutninger fattet før denne protokollen ble vedtatt, skal gjelde mutatis mutandis for bestemmelsene i dette ledd.
Artikkel 12
Artikkel 13
Artikkel 14
Artikkel 15
Artikkel 16
Partskonferansen når den fungerer som Partsmøte for denne protokoll, skal så snart det praktisk lar seg gjøre vurdere om den multilaterale, konsultative prosess nevnt i artikkel 13 i konvensjonen, skal anvendes for denne protokoll og eventuelt endres i lys av relevante beslutninger Partskonferansen eventuelt har fattet. En multilateral, konsultativ prosess som eventuelt anvendes for denne protokoll, skal ikke legge føringer på de prosedyrer og mekanismer som er etablert i samsvar med artikkel 18.
🔗Del paragrafArtikkel 17
Partskonferansen skal fastlegge de relevante prinsipper, modaliteter, regler og retningslinjer, spesielt for verifikasjon, rapportering og ansvarlighet i forbindelse med handel med utslippskvoter. Partene oppført i vedlegg B kan delta i handel med utslippskvoter for å oppfylle sine forpliktelser i henhold til artikkel 3. Slik handel skal komme i tillegg til innenlandske tiltak som har til formål å oppfylle de kvantitative forpliktelser om begrensning og reduksjon av utslipp i henhold til nevnte artikkel.
🔗Del paragrafArtikkel 18
Partskonferansen når den fungerer som Partsmøte for denne protokoll, skal under sin første sesjon godkjenne hensiktsmessige og effektive prosedyrer og mekanismer for å fastslå og behandle tilfeller der bestemmelsene i denne protokoll ikke etterleves, herunder ved å utarbeide en indikativ liste over konsekvenser, der det tas hensyn til årsaken, typen, graden og hyppigheten av manglende etterlevelse. Enhver prosedyre og mekanisme etter denne artikkel som medfører bindende konsekvenser, skal vedtas gjennom en endring av denne protokoll.
🔗Del paragrafArtikkel 19
Bestemmelsene i artikkel 14 i konvensjonen om bileggelse av tvister skal gjelde mutatis mutandis for denne protokoll.
🔗Del paragrafArtikkel 20
Artikkel 21
Artikkel 22
Artikkel 23
FNs generalsekretær skal være depositar for denne protokoll.
🔗Del paragrafArtikkel 24
Artikkel 25
Artikkel 26
Ingen forbehold kan fremsettes til denne protokoll.
🔗Del paragrafArtikkel 27
Artikkel 28
Originalen til denne protokoll, der den arabiske, engelske, franske, kinesiske, russiske og spanske tekst har samme gyldighet, skal deponeres hos FNs generalsekretær.
🔗Del paragrafVedlegg A
Drivhusgasser
Kategorier av sektorer/kilder
Vedlegg B