Wikipedia

Denne artikkelen nevner Wikimedia eller et av Wikimedias prosjekter. Vær oppmerksom på at Wikipedia er et Wikimedia-prosjekt.

Wikipedia
Nettsted		wikipedia.org (mul)[1]
Kommersielt?		Nei
Type nettsted		Wikibasert encyklopedi
Krever registrering		frivillig
Tilgjengelige språk		Flerspråklig (323 språkutgaver)
Eier(e)		Wikimedia Foundation (2003–)[2] Jimmy Wales (–2003)[3]
Utgitt av		Jimmy Wales, Larry Sanger, Wikimedia Community
Lansert		15. januar 2001[4]
Programmeringsspråk		PHP
Alexa		13 (4. november 2020)

Wikipedia er en internasjonal internettbasert encyklopedi med fritt tilgjengelig innhold som skrives og vedlikeholdes av frivillige bidragsytere, gjennom det wiki-baserte redigeringssystemet. Individuelle bidragsytere omtales som wikipedianere. Wikipedia er det største og mest leste oppslagsverket i verden og blant de mest brukte på internett. Wikipedia har ikke reklame og innholdet er lagret og vises av den ideelle organisasjonen Wikimedia Foundation, med hovedsete i San Francisco i USA.

Wikipedia ble lansert 15. januar 2001, av Jimmy Wales og Larry Sanger. Sanger foreslo navnet, som er en blanding av «wiki» og «encyclopedia». Opprinnelig var Wikipedia kun tilgjengelig på engelsk, men versjoner på andre språk ble raskt påbegynt. Wikipedias ulike språkversjoner har per 2021 over 57 millioner artikler, får besøk fra over 2 milliarder unike enheter, og har over 17 millioner redigeringer i måneden. I 2006 skrev det amerikanske tidsskriftet Time at regelen som tillot alle å redigere hadde gjort Wikipedia til det «største (og muligens beste) leksikon i verden», og er «et vitnesbyrd til visjonen til en mann, Jimmy Wales».

Wikipedia har fått lovord for å bidra til demokratisering av kunnskap, bredden av dekning, unike struktur, kultur og redusert nivå av kommersiel skjevdekning, men kritikk for systematisk skjevdekning, særlig overfor kvinner og påstått ideologisk skjevdekning. Påliteligheten ble jevnlig kritisert, men har blitt bedre over tid og har i senere år fått god omtale. Dekning av kontroversielle emner som amerikansk politikk og større hendelser som COVID-19 har fått stor oppmerksomhet i media. Wikipedia har blitt utsatt for sensur av en rekke land, vedrørende alt fra enkelte artikler til hele nettstedet. Det har også blitt et element i populærkulturen, med omtale i bøker, filmer og akademiske studier. I 2018 kunngjorde Facebook og YouTube at de ville hjelpe brukere til å finne falske nyheter ved å foreslå lenker for faktasjekking på relevante artikler på Wikipedia.

Andre nettbaserte leksikon ble forsøkt utviklet før Wikipedia, men ingen ble særlig suksessfulle.^[5] Wikipedia begynte som et tilleggsprosjekt for Nupedia, et fritt tilgjenglig nettbasert leksikon på engelsk, hvor artiklene ble skrevet av eksperter og gjennomgått i en formell prosess, før de ble lagt ut.^[6] Det ble startet 9. mars 2000, eid av Bomis, et selskap for nettportaler. De sentrale personene var direktøren for Bomis, Jimmy Wales og Larry Sanger, sjefsredaktør for Nupedia og senere for Wikipedia.^[7][8] Nupedia ble opprinnelig utgitt under en egen fri lisens, men selv før Wikipedia, skiftet Nupedia til GNU fri dokumentasjonslisens etter oppfordring fra Richard Stallman.^[9] Jimmy Wales har fått æren for å ha definert målet om et leksikon som kunne redigeres av publikum,^[10][11] mens Sanger har fått æren for strategien med å bruke en wiki for å nå det målet.^[12] 10. januar 2001 foreslo Sanger på Nupedias e-postliste å etablere en wiki som et tilleggsprosjekt for Nupedia.^[13]

Domenenavnet wikipedia.com (senere omdirigert til wikipedia.org) og wikipedia.org ble registrert 12. januar 2001,^[14] og 13. januar 2001.^[15] Wikipedia ble lansert 15. januar 2001^[6] på engelsk, på adressen www.wikipedia.com,^[16] og kunngjort av Sanger på Nupedias epostliste.^[10] Regelen om nøytralt ståsted (engelsk: neutral point-of-view)^[17] ble fastlagt i løpet av de første månedene. Bortsett fra det var det ganske få regler, og det fungerte uavhengig av Nupedia.^[10] Bomis så Wikipedia først som noe selskapet kunne tjene penger på.^[18]

Wikipedia fikk sine første bidragsytere fra Nupedia, innlegg på Slashdot, og fra websøkemotorer (noe mange norske brukere kjenner som søkemaskiner). Versjoner på flere språk ble også opprettet, med totalt 161 ulike språkversjoner av Wikipedia mot slutten av 2004.^[19] Nupedia og Wikipedia eksisterte side om side, inntil førstnevnte ble lagt ned i 2003, og tekst derfra ble lagt inn i Wikipedia. Wikipedia på engelsk passerte 2 millioner artikler 9. september 2007, noe som gjorde det til det største leksikon noen gang, større enn Yongle Dadian som ble laget under Ming-dynastiet i 1408, og hadde holdt rekorden i nesten 600 år.^[20]

Grunnet bekymring for mulig bruk av leksikonet for visning av annonser, og manglende kontroll, etablerte bidragsytere til Wikipedia på spansk et nytt leksikon, Enciclopedia Libre, ved en såkalt fork (avskalling av prosjektet) i februar 2002.^[21] Jimmy Wales kunngjorde da at Wikipedia ikke ville vise annonser, og endret Wikipedias domene fra wikipedia.com til wikipedia.org.^[22][23]

Mens engelskspråklig Wikipedia nådde tre millioner artikler i august 2009, synes utgavens vekst, i form av nye artikler og bidragsytere, å ha nådd sitt høydepunkt tidlig i 2007.^[24] Rundt 1800 artikler ble daglig opprettet på leksikonet i 2006, i 2013 var det redusert til 800. En gruppe forskere ved PARC knyttet den reduserte veksten til prosjektets økende eksklusivitet og motstand mot endring.^[25] Andre har antydet at veksten reduseres siden artikler som kan sees som lavthengende frukt allerede har blitt etablert og grundig utviklet.^[26][27][28]

I november 2009 rapporterte en forsker ved Universidad Rey Juan Carlos i Madrid at engelskspråklig Wikipedia hadde mistet 49 000 bidragsytere i løpet av de tre første månedene i 2009, mens leksikonet kun hadde mistet 4 900 bidragsytere i samme periode i 2008.^[29][30] Den amerikanske avisen The Wall Street Journal viste til antallet regler knyttet til redigering og konflikter knyttet til slikt innhold, blant grunnene for trenden med færre bidragsytere.^[31] Wikipedias Jimmy Wales imøtegikk disse påstandene i 2009, avviste nedgangen og stilte spørsmål ved studiens metodebruk.^[32] To år senere, i 2011, vedsto han at det var en liten nedgang, og bemerket at det var en reduksjon fra «litt mer enn 36 000 bidragsytere» i juni 2010 til 35 800 i juni 2011. I det samme intervjuet hevdet han også at antallet bidragsytere var «stabilt og bærekraftig».^[33] En artikkel i MIT Technology Review i 2013, «The Decline of Wikipedia», utfordret denne påstanden, og viste at siden 2007 hadde Wikipedia mistet en tredjedel av sine frivillige bidragsytere, og at de som var igjen hadde fokus på detaljer.^[34] I juli 2012 skrev det amerikanske tidsskriftet The Atlantic at antallet administratorer også var på vei ned.^[35] I tidsskriftet New York skrev Katherine Ward følgende, den 25. november 2013: «Wikipedia, det sjette mest brukte nettstedet, står overfor en intern krise.».^[36]

I januar 2007 ble Wikipedia for første gang en av de ti mest besøkte nettstedene i USA, ifølge firmaet Comscore Networks. Med 42,9 millioner unike besøkende, kom Wikipedia på en 9. plass, før avisen The New York Times og dataselskapet Apple (#11). Dette markerte en betydelig økning siden januar 2006, da Wikipedias plassering var 33. med rundt 18,3 millioner unike besøkende.^[37] I mars 2020 var Wikipedia på 13. plass^[38] ifølge Alexa Internet. I 2014 hadde Wikipedia 8 milliarder sidevisninger hver måned.^[39] Den 9. februar 2014 meldte The New York Times at Wikipedia hadde 18 milliarder sidevisninger og nesten 500 millioner unike besøkende i måneden, «ifølge markedsanalyseselskapet ComScore».^[40] Forskerne Loveland og Reagle hevdet at Wikipedia fulgte en lang tradisjon med historiske leksikon, som gradvis har akkumulert forbedringer gjennom «stigmergisk akkumulering» (indirekte koordinert akkumulering).^[41][42]

Den 18. januar 2012 deltok engelskspråklig Wikipedia i en rekke koordinerte protester mot to foreslåtte lover (Stop Online Piracy Act og PROTECT IP Act) ved å kun vise sort på sine sider i 24 timer.^[43] Det var over 162 millioner visninger av det sorte skjermbildet som midlertidig erstattet innholdet.^[44][45]

Subodh Varma skrev i en artikkel 20. januar 2014 for den indiske avisen The Economic Times at Wikipedias vekst både hadde stoppet, og «hadde mistet nesten ti prosent av sidevisninger siste år. Det var en nedgang på om lag to milliarder mellom desember 2012 og desember 2013. Dets mest populære versjoner leder nedgangen: sidevisninger på den engelskspråklige utgaven av Wikipedia gikk ned med tolv prosent, den tyske med sytten prosent og den japanske mistet ni prosent.»^[46] Varma la til følgende: «Mens Wikipedias ledere antar dette er regnefeil, mener andre eksperter at prosjektet Google Knowledge Graph lansert foregående år kan forsyne seg av brukere av Wikipedia.»^[46] Da han ble kontaktet om dette spørsmålet sa Clay Shirky (associate professor ved New York University og fellow ved Harvards Berkman Klein Center for Internet & Society) at han antok mye av nedgangen i Wikipedias sidevisninger var knyttet til såkalte kunnskapsgrafer (engels: knowledge graph) og uttalte: «Dersom du kan få ditt spørsmål besvart fra en søkeside, trenger du ikke å klikke [deg videre].»^[46] Ved utgangen av desember 2016 var Wikipedia rangert som det 5. mest populære nettstedet i verden.^[47]

I januar 2013 ble 274301 Wikipedia, en asteroide, oppkalt etter Wikipedia; i oktober 2014 ble Wikipedia hedret med Wikipedia-monumentet (en skulptur i Słubice i Polen), og i juli 2015 ble 106 av de 7 473 700-siders bindene av Wikipedia tilgjengelig som Print Wikipedia (et kunstprosjekt). I april 2019 kolliderte en israelsk romsonde, Beresheet, med Månens overflate, med en kopi av nesten alt innhold i engelskspråklig Wikipedia på tynne nikkelplater. Eksperter sa at platene antakeligvis var uskadet etter sammenstøtet.^[48][49] I juni 2019 meldte forskere at all artikkeltekst (16 Gigabyte) fra engelskspråklig Wikipedia hadde blitt kodet i syntetisk DNA.^[50]

Den 23. januar 2020 passerte engelskspråklig Wikipedia (den største språkversjonen) seks millioner artikler.

I oktober 2021 var Wikipedia nummer 13. i verden, ut fra trafikk på internett.^[51] Under pandemien forårsaket av Covid-19, har Verdens helseorganisasjon samarbeidet med Wikipedia for å motvirke spredning av feilinformasjon.^[52][53]

I motsetning til tradisjonelle leksikon følger Wikipedia prinsippet om prokrastinering (utsettelse)^{[note 1]} når det gjelder sikkerheten til innholdet.^[54]

Med bakgrunn i Wikipedias økende popularitet har noen språkutgaver (blant de den engelskspråklige) introdusert restriksjoner på redigering, som at kun registrerte bidragsytere kan opprette en ny artikkel.^[55] På engelskspråklig Wikipedia har særlig kontroversielle, sensitive eller jevnlig vandaliserte artikler, i ulik grad blitt beskyttet.^[56][57] En artikkel som ofte blir vandalisert kan bli såkalt semibeskyttet eller få en forlenget beskyttelse, hvilket fører til at bare bidragsytere som har rettighetene autobekreftet (engelsk: autoconfirmed) eller utvidet bekreftet (engelsk: extended confirmed) kan redigere den.^[58] En særlig omstridt artikkel kan bli låst så kun Wikipedias administratorer kan gjøre endringer.^[59] En artikkel i tidsskriftet Columbia Journalism Review i 2021 identifiserte artikkelbeskyttelse som «kanskje det aller viktigste» verktøy Wikipedia hadde tilgjengelig for å «regulere sitt marked av ideer».^[60]

I noen tilfeller kan alle bidragsytere legge inn endringer, men for noen bidragsytere må deres bidrag først kontrolleres av andre. For eksempel har Wikipedia på tysk en såkalt stabil versjon med artikler som har gjennomgått en vurdering.^[61] Etter omfattende forsøk og diskusjon blant bidragsyterne innførte Wikipedia på engelsk såkalte avventende endringer (engelsk: pending changes) i desember 2012.^[62] Med dette systemet blir nye og uregistrerte bidragsyteres bidrag til bestemte kontroversielle eller ofte vandaliserte artikler vurdert av etablerte bidragsytere før det blir publisert.^[63]

Selv om bidragsyteres redigeringer ikke systematisk vurderes av andre, gir programvaren som driver Wikipedia (MediaWiki) mulighet for alle å vurdere endringer gjort av andre bidragsytere. Hver artikkels revideringshistorie (fanen Vis historikk) kobler til alle revideringer.^{[note 2][64]} For så godt som alle artikler kan hvem som helst endre andre bidragsyteres redigering ved å trykke på en lenke på artikkelens fane for redigeringshistorie. Hvem som helst kan også se lenken for Siste endringer (nesten øverst, i menyen til venstre) i artikler og alle som er registrert kan vedlikeholde en liste over artikler som interesserer dem, så de informeres om endringer. Funksjonen patruljering av nye sider (engelsk: New pages patrol) er en prosess hvor nye artikler sjekkes for opplagte problemer av erfarne bidragsytere.^[65]

I 2003 hevdet doktorgradstudenten i økonomi, Andrea Ciffolilli, at den lave transaksjonskostnaden for å delta i en wiki skapte en katalysator for utvikling i fellesskap. Funksjoner som åpnet for enkel tilgang til foregående versjoner av en artikkel, favoriserte «kreativ konstruksjon» over «kreativ destruksjon».^[66]

En redigering som endrer innholdet på Wikipedia slik at det med hensikt skader nettstedet anses som vandalisme. Den vanligste og mest opplagte formen for vandalisme er å legge til ufine uttrykk, det kan også inkludere reklame.^[67] Noen ganger utføres vandalisme ved at innhold fjernes, eller at en side tømmes helt for innhold. Mindre vanlige typer vandalisme, som bevisst innlegging av informasjon som synes korrekt, men som er falsk, kan være vanskeligere å finne. Vandaler kan også legge inn meningsløs formatering, modifisere en artikkels tittel eller kategorisering, manipulere den underliggende koden, eller bruke bilder på en ødeleggende måte.^[68]

Åpenbar vandalisme er generelt lett å fjerne fra artikler på Wikipedia, det går vanligvis på noen minutter.^[69][70] Noen få tilfeller av vandalisme kan imidlertid ta lenger tid å oppdage og fjerne.^[71]

I den såkalte såkalte Seigenthaler-hendelsen (engelsk: Seigenthaler incident), var det en anonym bidragsyter som la inn falsk informasjon i den biografiske artikkelen om den amerikanske journalisten John Seigenthaler i mai 2005, hvor han ble fremstilt som en mistenkt i attentatet mot John F. Kennedy.^[71] De falske opplysningene forble i artikkelen i fire måneder.^[71] Seigenthaler (som var med å starte avisen USA Today og var grunnlegger av Freedom Forum, First Amendment Center, ved Vanderbilt University) tok kontakt med Jimmy Wales i Wikipedia og spurte om han visste hvem som hadde lagt inn de falske opplysningene. Wales sa at han ikke visste, men den som hadde gjort det ble etterhvert funnet.^[72][73] Etter hendelsen beskrev Seigenthaler Wikipedia som «et defekt og uansvarlig forskningsverktøy».^[71] Hendelsen ledet til endringer i Wikipedias retningslinjer for verifisering av biografiske artikler om levende personer.^[74]

I 2010 oppfordret den amerikanske komikeren Daniel Tosh seerne av showet hans, Tosh.0, til å besøke dets artikkel på Wikipedia og redigere den som de ville. I en etterfølgende episode av showet kommenterte han redigeringene på artiklene, de fleste av de fornærmende, som hadde blitt utført av publikum, og hadde ført til at artikkelen ble låst for redigering.^[75][76]

Bidragsytere til Wikipedia (omtalt som wikipedianere) har ofte uenighet om innhold, og det kan føre til gjentatte endringer i en artikkel, kjent som redigeringskrig (engelsk: edit warring).^[77][78] Det er sett som et ressurskrevende scenario, hvor ingen brukbar kunnskap blir lagt til,^[79] kritisert for å skape en konkurransedrevet^[80] og konflikt-basert^[81] redigeringskultur, assosiert med en tradisjonell maskulin kjønnsrolle.^[82]

Innholdet på Wikipedia er underlagt lovene (især lover for opphavsrett) for USA, og den amerikanske delstaten Virginia, hvor flertallet av Wikipedias webservere av innhold er plassert. Utover juridiske forhold, er prinsippene for redigering av Wikipedia formulert i de fem søylene og i en rekke regler og retningslinjer som forsøker å skape innhold på en hensiktsmessig måte. Disse reglene og retningslinjene er også lagret innen Wikien, og bidragsytere til Wikipedia skriver og reviderer nettstedets regler og retningslinjer.^[83] Bidragsytere kan gjennomføre disse reglene ved sletting av artikler, eller endring av materiale som ikke er i samsvar med regler og retningslinjer.^[84] Opprinnelig var regler og retningslinjer på andre språkversjoner basert på oversettelse av reglene fra engelskspråklig Wikipedia, men de har nå i en viss grad begynt å avvike.^[61]

Ifølge reglene på engelskspråklig Wikipedia må hver artikkel omhandle et emne som er leksikalsk interessant (relevant for et leksikon) og ikke er et oppslagsord for en ordbok.^[85] Et emne bør også tilfredsstille Wikipedias krav om notabilitet,^[86] som generelt betyr at emnet må ha blitt dekket av allmenne media eller større akademiske tidsskrift, som er uavhengig av artikkelforfatter. Videre sikter Wikipedia mot å vise kunnskap som allerede er etablert og anerkjent.^[87] Artikler må ikke presentere original forskning. En påstand som kan antas å bli utfordret krever en referanse til en pålitelig kilde. Blant bidragsytere til Wikipedia blir dette ofte formulert som «verifiserbart, ikke sant» (engelsk: verifiability, not truth) for å uttrykke ideen at leserne, ikke leksikonet, til sist er ansvarlig for å undersøke sannhetsgehalten i artikler og gjøre deres egne vurderinger.^[88] Denne regelen kan tidvis føre til fjerning av informasjon, som selv om det er korrekt, ikke er godt nok belagt med kilder.^[89] Til sist, så tar Wikipedia ikke side i konflikter, men har et nøytralt ståsted.^[90]

Wikipedias innledende anarki integrerte etterhvert demokratiske og hierarkiske elementer.^[91][92] En artikkel anses ikke å tilhøre den som har opprettet den, eller noen annen bidragsytere, ei heller av den/det som artikkelen omtaler.^[93]

Bidragsytere som har godt omdømme kan be om kan be om ekstra rettigheter,^[94] noe som gir de mulighet for å utføre bestemte oppgaver. Bidragsytere kan blant annet be om å få bli administratorer,^[95] noe som gir mulighet for å slette artikler (sider) eller beskytte dem fra å bli endret i tilfeller med ekstrem vandalisme eller uenighet om innhold. Administratorer har ingen spesielle privilegier i avgjørelser. Deres fullmakter er begrenset til å gjøre endringer som har virkning for hele prosjektet og følgelig ikke er tillatt for vanlige bidragsytere, og for å iverksette begrensninger for å hindre forstyrrende bidragsytere fra å gjøre uproduktive redigeringer.^[96][97]

I 2012 ble færre bidragsytere administratorer (på engelskspråklig Wikipedia), sammenlignet med foregående år, delvis fordi forhåndsgransking av mulige administratorer ble mer grundig.^[98]

Over tid har Wikipedia utviklet en semiformell prosess for behandling av konflikter. For å finne ut hva som er konsensus blant bidragsyterne kan en bidragsyter ta opp emner i ulike forum,^{[note 3]} søke innspill utenfra ved kommentarer fra tredjepart, eller be om en mer generell diskusjon blant bidragsyterne, kjent som en forespørsel om kommentarer (engelsk: request for comment).

The Arbitration Committee (norsk: meglingskomiteen, særegent for engelskspråklig Wikipedia, ikke noe tilsvarende organ på Wikipedia på bokmål) leder den endelige prosessen med å avgjøre uenigheter. Selv om uenigheter vanligvis kommer opp ved at det er to ulike syn på hvordan en artikkel skal utformes, avviser the Arbitration Committee eksplisitt å bestemme direkte hvordan det skal skje. Statistiske analyser antyder at komiteen ignorerer innholdet i uenigheter og i stedet fokuserer på hvordan uenighetene behandles,^[99] slik at dens funksjon ikke er å avgjøre uenigheter og sørge for fred mellom stridende bidragsytere, men å isolere vanskelige bidragsytere mens potensielle produktive bidragsytere tillates å fortsette. Komiteens tiltak inkluderer advarsler og forbud mot bidrag til bestemte artikler, emner eller Wikipedia for involverte bidragsytere. Fullstendig blokkering fra Wikipedia er vanligvis begrenset til tilfeller av misbruk av brukeridentiteter (engelsk: impersonation) og antisosial oppførsel. Når oppførselen kun er mot konsensus, eller brudd på retningslinjer for redigering, pleier tiltak fra komiteen å være begrenset til advarsler.^[100]

Hver artikkel og hver registrert bidragsyter til Wikipedia har en tilknyttet side (fane i nettleseren) merket Diskusjon. Dette er den primære kanalen for bidragsytere for å diskutere og koordinere innsatsen.^[101]

Wikipedias gruppe av bidragsytere har blitt beskrevet som å ha likheter med en kult,^[102] men ikke alltid med helt negative undertoner.^[103] Preferansen for sammenheng, selv om det krever kompromiss som betyr å se bort fra formell utdanning, har blitt beskrevet som «anti-elitistisk».^{[note 4]}

Wikipedianere gir hverandre av og til utmerkelser (engelsk: virtual barnstars) for godt arbeid. Disse bevisene på anerkjennelse avslører et bredt felt av bidrag som blir verdsatt, langt forbi enkel redigering, til å inkludere sosial støtte, administrative tiltak, og annet.^[104]

Wikipedia krever ikke at dets bidragsytere skal identifisere seg.^[105] Etterhvert som Wikipedia vokste ble spørsmålet «Hvem skriver Wikipedia?» ofte stilt.^[106] Jimmy Wales hevdet en gang at bare «en gruppe bidragsytere;... en dedikert gruppe av noen få hundre frivillige» gjør hoveddelen av bidrag til Wikipedia og prosjektet derfor er «ganske likt hvilken som helst tradisjonell organisasjon».^[107] En artikkel i det amerikanske tidsskriftet Slate i 2008 rapporterte følgende: «Ifølge forskere i Palo Alto er én prosent av bidragsyterne til Wikipedia, ansvarlig for om lag halvparten av nettstedets redigeringer».^[108] Denne fremgangsmåten for å evaluere bidrag ble senere bestridt av Aaron Swartz, som bemerket at mange av artiklene han vurderte hadde store deler av innholdet (målt i antall tegn) fra bidragsytere med få redigeringer.^[109]

Bidragsytere som ikke følger Wikipedias ulike regler, som å signere kommentarer på diskusjonssider, kan derved vise at de er lite kjent med Wikipedia og således øke sannsynligheten for at mer erfarne bidragsytere kan overse deres bidrag. Å bli en erfaren bidragsyter krever en del, vedkommende forventes å lære spesielle koder som kun brukes på prosjektet, underkaste seg en noen ganger lite oversiktlig prosess for konfliktløsning, og lære en «kultur som er rik på interne vitser og referanser».^[110] Bidragsytere som ikke logger inn er på en måte ansett som andre klasses på Wikipedia,^[110] siden «bidragsytere er anerkjent av medlemmer av wiki-gruppen, som har en egeninteresse i å bevare kvaliteten i produktet, på basis av deres pågående bidrag»,^[111] men redigeringshistorikken til uregistrerte bidragsytere, kjent kun ved deres IP-adresse, kan ikke med sikkerhet tilskrives en bestemt bidragsyter.

En studie fra 2007 av forskere fra Dartmouth College, i delstaten New Hampshire i USA, fant at «anonyme og sporadiske bidragsytere til Wikipedia;... er en like pålitelig kilde for kunnskap som de bidragsyterne som registrerer seg på nettstedet».^[112] Jimmy Wales uttalte i 2009 at «Det viser seg at over 50 % av alle redigeringer blir gjort av bare 0,7 % av bidragsyterne... 524 mennesker... Og faktisk, de mest aktive 2 %, som er 1 400 mennesker, har gjort 73,4 % av alle redigeringene.».^[107] Redaktør og journalist Henry Blodget i det amerikanske tidsskriftet Business Insider viste imidlertid at i et tilfeldig utvalg av artikler, var mesteparten av innholdet i Wikipedia (målt i mengden tilført tekst som overlever til den siste innsamlede redigeringen) skapt av «utenforstående», mens mest formatering ble gjort av «innsidere».^[107]

En undersøkelse fra 2008 fant at wikipedianere var mindre joviale, åpne og samvittighetsfulle enn andre,^[113][114] selv om en senere kommentar pekte på alvorlige feil i undersøkelsen, blant de at data viste større åpenhet, og at forskjellen mellom kontrollgruppen og utvalget var liten.^[115] Ifølge en studie fra 2009 er det «bevis for økende motstand fra bidragsyterne på Wikipedia overfor nytt innhold».^[116]

En rekke studier har vist at de fleste bidragsyterne til Wikipedia er menn. Resultatene fra en studie fra Wikimedia Foundation i 2008 viste at bare 13 % av Wikipedias bidragsytere var kvinner.^[117] På grunn av dette har universiteter i USA forsøkt å oppmuntre kvinner til å begynne å bidra til Wikipedia. Tilsvarende ga mange av disse universitetene, blant de Yale og Brown, poeng (engelsk: college credit) til studenter som opprettet eller redigerte en artikkel knyttet til kvinner i vitenskap eller teknologi.^[118] Professoren og vitenskapsmannen Andrew Lih, skrev i den amerikanske avisen The New York Times at han antok grunnen til at mannlige bidragsytere var langt flere enn kvinnelige var fordi å identifisere seg som kvinne på Wikipedia kunne utsette en for «stygg, skremmende oppførsel».^[119] Data har vist at afrikanere er underrepresentert blant bidragsytere til Wikipedia.^[120]

Per oktober 2021 er det 323 språkutgaver av Wikipedia. De seks største, målt i antall artikler, er engelsk, cebuano, svensk, tysk, fransk og nederlandsk. Versjonene i cebuano og svensk er store grunnet utstrakt produksjon av artikler med bot (en form for automatisering). I tillegg til de seks største har følgende språkversjoner av Wikipedia over én million artikler: russisk, spansk, italiensk, polsk, egyptisk, arabisk, japansk, vietnamesisk, waray, kinesisk, arabisk, ukrainsk og portugisisk. Syv språkversjoner har over 500 tusen artikler: persisk, katalansk, serbisk, indonesisk, norsk bokmål, koreansk og finsk. Videre har 44 språkversjoner over 100 tusen artikler og ytterligere 82 har over 10 tusen artikler.^[121][122] Den største språkversjonen, engelsk, har over 6,3 millioner artikler. Per januar 2021 mottar Wikipedia på engelsk 48 % av Wikipedia-prosjektets totale trafikk, og de 10 største språkversjonene mottar om lag 85 % av den totale trafikken.^[123]

Siden Wikipedia er opprettet på verdensveven (engelsk: World Wide Web) kan bidragsytere til samme språkversjon benytte ulike dialekter, eller komme fra ulike land (som er tilfelle for Wikipedia på engelsk). Disse forskjellene kan lede til uenigheter, som forskjeller i staving på britisk engelsk og amerikansk engelsk (som colour versus color)^[124] eller ulike syn på emner.^[125]

Selv om de ulike språkversjonene har samme globale retningslinjer som «nøytralt synspunkt» (engelsk: neutral point of view), har de på noen punkter ulike retningslinjer og praksis. Mest utpreget er det vedrørende illustrasjoner som ikke er fritt lisensiert, og på engelskspråklig Wikipedia kan benyttes under et krav om såkalt rimelig bruk (engelsk: Fair use).^{[126][127][128]}

Jimmy Wales har beskrevet Wikipedia som «en anstrengelse for å skape og distribuere et fritt leksikon med den høyest mulige kvalitet til hver eneste person på planeten, på deres eget språk».^[129] Selv om hver språkversjon fungerer mer eller mindre uavhengig, blir det tatt noen tiltak for å følge opp alle. De blir dels koordinert via Meta-Wiki, Wikimedia Foundations wiki for vedlikehold av alle sine prosjekter (Wikipedias språkversjoner og andre).^[130] Meta-Wiki fremskaffer for eksempel viktig statistikk over alle språkutgaver av Wikipeda,^[131] og vedlikeholder en liste over artikler som alle versjoner av Wikipedia bør ha.^[132] Listen omhandler grunnleggende innhold etter emner: biografi, historie, geografi, samfunn, kultur, vitenskap, teknologi og matematikk. Det er ikke uvanlig for artikler som er sterkt knyttet til ett språk å ikke ha tilsvarende artikler i andre språkversjoner av Wikipedia. For eksempel kan artikler om små byer i USA være tilgjengelig kun på engelsk, selv om de tilfredsstiller kravene til notabilitet i andre språkversjoner av Wikipedia. Artikler som er tilgjengelig i mer enn ett språk tilbyr som regel lenker til andre språkversjoner (engelsk: interwiki links), styrt gjennom prosjektet Wikidata.

En studie offentliggjort av PLOS One i 2012 anslo andelen av bidrag til ulike språkversjoner av Wikipedia fra ulike regioner i verden. Studien anslo at redigeringer fra Nord-Amerika sto for 51 % til engelskspråklig Wikipedia, og 25 % til enkel engelskspråklig Wikipedia.^[133]

• 
  Mest populære språkutgaver av Wikipedia i januar 2021.
• 
  Mest sette utgaver av Wikipedia, over tid.
• 
  Mest redigerte utgaver av Wikipedia over tid.
• 
  Diagram over sidevisninger på Wikipedia på tyrkisk, den viser en nedgang på om lag 80 % etter Wikipedia ble blokkert i Tyrkia i 2017.
• 
  Anslag over bridragsyternes andel fra ulike regioner i verden, til forskjellige språkversjoner av Wikipedia.^[133] større kart)
• 
  Antall bidragsytere til Wikipedia på engelsk, over tid.

Den 1. mars 2014 hadde det britiske tidsskriftet The Economist en artikkel med tittelen «The Future of Wikipedia», hvor det ble vist til en analyse fra Wikimedia Foundation som slo fast at «antallet bidragsytere for engelskspråklig Wikipedia har gått ned med en tredjedel i løpet av syv år.»^[134] Antallet bidragsytere på Wikipedias språkversjon på engelsk som sluttet, ble av The Economist oppgitt som betydelig, i kontrast til andre språkversjoner. The Economist rapporterte at antallet bidragsytere med fem eller flere redigeringer i måneden var relativt konstant for andre språkversjoner, på rundt 42 000, med variasjon på rundt 2 000 opp eller ned innenfor sesonger. Antallet bidragsytere på engelskspråklig Wikipedia, i sterk motsetning, ble oppgitt å ha nådd sitt maksimum i 2007 med rundt 50 000, og hadde så gått ned til 30 000 i begynnelsen av 2014.^[134]

I kontrast så viste analysen i The Economist at Wikipedias andre språkversjoner klarte å beholde sine bidragsytere, relativt konstant på rundt 42 000.^[134] Ingen kommentar ble gitt om forskjellene i regler på ulike språkversjoner var et mulig alternativ for å forklare forskjellene, og hvorvidt det kunne være noe Wikipedia på engelsk kunne benytte for å holde på sine bidragsytere.^[135]

Ulike bidragsytere til Wikipedia (særlig på Wikipedia på engelsk) har kritisert store, og økende, mengde med regler, som omfatter mer enn femti retningslinjer og over 150 tusen ord (per 2014).^[136][137]

Teorien jeg finner mest troverdig som en forklaring på nedgangen i antall bidragsytere siden 2007 er slutten på 'SåFiksDet'-kulturen, og dets erstatning av en mal-kultur, som noen anser som plaging av nybegynnere, og som har ledet til at hundretusenvis av artikler er vansiret av grelle maler, som viser til problemer noen håper noen andre vil forstå og ordne.

^{[note 5]}

Av bidragsyteren WereSpielChequers, fra diskusjonen Fwd: surveys by community members

Kritikere har uttalt at Wikipedia viser systematiske skjevheter (engelsk: systemic bias). Den amerikanske journalisten Edwin Black beskrev i 2010 Wikipedia som en blanding av «sannhet, halvsannhet og noen falsknerier».^[138] Artikler i de amerikanske tidsskriftene The Chronicle of Higher Education og The Journal of Academic Librarianship har kritisert Wikipedias retningslinje om Undue Weight. De konkluderte med det faktum at Wikipedia eksplisitt ikke er konstruert for å gi korrekt informasjon om et emne, men heller vise alle ulike synspunkt, gi mindre oppmerksomhet for det som ikke er sentralt, fører til unnlatelser som kan lede til falske forestillinger basert på ufullstendig informasjon.^{[139][140][141]}

Journalistene Oliver Kamm og Edwin Black hevdet (i henholdsvis 2010 og 2011) at artikler på Wikipedia domineres av de mest høylytte og utholdende bidragsyterne, ofte en gruppe med en mening de vil fremme (engelsk: ax to grind) om emnet.^[138][142] En artikkel i det amerikanske tidsskriftet Education Next i 2008 konkluderte med at som en kilde til kontroversielle emner, var Wikipedia utsatt for manipulering og fordreining (såkalt spinn).^[143]

I 2020 bemerket Omer Benjakob og Stephen Harrison at «mediadekning av Wikipedia har endret seg radikalt over de to siste tiårene, mens det tidligere ble fremstilt som en intellektuell frivolitet, blir det nå hyllet som den 'siste bastion av delt virkelighet' på nettet.»^[144]

I 2006 hadde nettstedet Wikipedia Watch liste over dusinvis av eksempler på plagiat i engelskspråklig Wikipedia.^[145]

Artikler i tradisjonelle leksikon, som Encyclopædia Britannica, er skrevet av eksperter, noe som gir slike leksikon et renomme for nøyaktighet.^[146] En fagfellevurdering i 2005 av 42 artikler om vitenskap, på både Wikipedia og Encyclopædia Britannica, av vitenskapstidsskriftet Nature, fant få forskjeller i nøyaktighet, og konkluderte at «gjennomsnittlig hadde hver artikkel om vitenskap i Wikipedia om lag fire unøyaktigheter; Britannica, om lag tre.»^{[note 6][147]} Joseph Reagle antydet at siden studien omfattet «en styrke innenfor emneområde av Wikipedias bidragsytere» i artikler om vitenskap, «hadde Wikipedia kanskje ikke kommet så godt ut med et tilfeldig utvalg artikler, eller om emner i humaniora.»^[148] Andre hadde tilsvarende kritikk.^[149] Resultatene i Nature ble imøtegått av Encyclopædia Britannica,^[150][151] og i repons tilbakeviste Nature punktene som Britannica hadde tatt opp.^[152] I tillegg til punkt-for-punkt uenigheten mellom disse to partene, har andre sett på utvalgets størrelse og metode for utvalg brukt av Nature, og antydet en forfeilet studie (engelsk: flawed study design). Dels i Natures manuelle seleksjon av artikler, helt eller delvis, for sammenligning, manglende statistisk analyse, og en manglende statistisk styrke (grunnet lite utvalg artikler).^[153]

Grunnet nettstedets åpne struktur, gir Wikipedia «ingen garanti for påliteligheten av innholdet» (sitat fra fanen Forbehold, nederst på hver eneste side), siden ingen er endelig ansvarlig for utsagn som fremkommer i leksikonet.^[154][155] Det amerikanske tidsskriftet PC World tok i 2009 opp spørsmålet om manglende ansvar for innholdet på Wikipedia, som er resultatet av bidragsyternes anonymitet,^[156] innlegging av falsk informasjon,^[157] vandalisme og tilsvarende problemer.

Den amerikanske professoren i økonomi, Tyler Cowen, skrev følgende: «Om jeg måtte gjette hvorvidt Wikipedia eller en gjennomsnittlig referert artikkel om økonomi i et tidsskrift, ved en rask vurdering var mest sannsynlig riktig, ville jeg valgt Wikipedia.»^{[note 7]} Han kommenterer at noen tradisjonelle kilder for sakprosa lider av systematiske skjevheter (engelsk: systemic biases) og uventede resultater, er i hans oppfatning, over-rapportert i artikler i fagtidsskrifter, så vel som relevant informasjon som utelates fra nyhetsmeldinger. Han advarer imidlertid også mot feil som jevnlig kan finnes på nettsteder og at akademikere og eksperter må være årvåkne ved å korrigere de.^[158] Professor Amy Bruckman har hevdet at grunnet antall revisjoner er «innholdet på en popular artikkel i Wikipedia faktisk den mest pålitelige form for informasjon noen gang skapt».^{[note 8][159]}

Kritikere hevder at Wikipedias åpne natur, og mangel på gode kilder for det meste av informasjonen, gjør det upålitelig.^[160] Noen kommentatorer mener at Wikipedia kan være pålitelig, men at påliteligheten til en tilfeldig artikkel ikke er sikker.^[161] Bidragsytere til tradisjonelle oppslagsverk, som Encyclopædia Britannica, har stilt spørsmål ved hvor nyttig Wikipedia er, og dets posisjon som et leksikon.^[162] Wikipedias Jimmy Wales har påstått at Wikipedia stort sett har unngått problemet med falske nyheter, fordi bidragsyterne jevnlig diskuterer kvaliteten på artiklenes kilder.^[163]

Wikipedias åpne struktur gjør det uomgjengelig et lett mål for nett-troll, søppelpost, og ulike former for betalt fremming av saker, som står i motstrid til vedlikeholdet av et nøytralt og verifiserbart nettleksikon.^[64][164] I respons til betalt redigering for å fremme synspunkt rapporterte den amerikanske avisen The Wall Street Journal at Wikipedia hadde innskjerpet sine regler og retningslinjer mot slik redigering, når den ikke var åpen.^[165] Artikkelen fastslo at: «Med start fra mandag [fra artikkelens dato, 16. juni 2014], vil endringer i Wikipedias brukerregler kreve at enhver som er betalt for å redigere artikler oppgir det. Katherine Maher, den ideelle stiftelsen Wikimedia Foundations chief communications officer, sa at endringene følger opp en følelse blant frivillige bidragsytere at; 'vi er ingen annonsetjeneste, vi er et leksikon.'» ^{[note 9][165][166][167][168][169]} Disse temaene, blant andre, hadde blitt parodiert siden Wikipedias første dekade, blant annet av den amerikanske komikeren Stephen Colbert i The Colbert Report.^[170]

En juridisk lærebok fra det amerikanske universitetet Harvard, Legal Research in a Nutshell (2011), viser til Wikipedia som en «generell kilde» som «kan være et virkelig kupp» i å «raskt få et grep om loven i en gitt situasjon» og «samtidig, som den ikke er autoritativ, kan gi grunnleggende fakta så vel som lede til utvidede ressurser».^[171]

De fleste som underviser på universiteter fraråder studenter fra å sitere leksikon i akademiske arbeider, og foretrekker primærkilder;^[172] mens noen konkret forbyr å bruke Wikipedia som kilde.^[173][174] Wikipedias Jimmy Wales understreker at leksikon av enhver type vanligvis ikke er passende som kilder, og ikke skal baseres på som autoritative.^[175] Wales uttalte en gang (2006 eller før) at han mottok rundt ti eposter i uken fra studenter som sa de hadde fått refusert sine arbeider fordi de hadde sitert Wikipedia; han sa at han fortalte studentene at de hadde fått det de fortjente. «For Guds skyld, du er i college, ikke siter leksikonet», sa han.^[176]

En artikkel i den amerikanske universitetsavisen The Harvard Crimson meldte i februar 2007 at noen av professorene ved Harvard University inkluderte artikler fra Wikipedia i sitt pensum, samtidig som de ikke var klar over at artiklenes innhold kunne endres.^[177] I juni 2007 fordømte den forhenværende presidenten for the American Library Association, Michael Gorman, både Wikipedia og Google,^[178] og uttalte at akademikere som anbefalte bruken av Wikipedia er «den intellektuelle motsvarigheten til en dietetiker som anbefaler en fast diett med Big Mac med alt»^{[note 10]}

I kontrast til det over har akademisk skriving i Wikipedia utviklet seg over årene og har vist seg å øke studentenes interesse, forhold til leksikonet, kreativitet i behandling av materialet og internasjonalt samarbeid i læringsprosessen.^[179]

Den 5. mars 2014 skrev Julie Beck en artikkel i det amerikanske tidsskriftet The Atlantic, med tittelen «Doctors' #1 Source for Healthcare Information: Wikipedia». I artikkelen fastslo hun at «Femti prosent av leger sjekker forhold på [Wikipedia] nettstedet, og noen redigerer selv artikler for å forbedre kvaliteten av tilgjengelig informasjon.»^{[note 11][180]} Beck fortsatte med å beskrive programmer av Amin Azzam ved University of San Francisco for å tilby kurs ved medisinske studier for å lære å redigere og forbedre artikler på Wikipedia knyttet til helse. Hun omtalte også kvalitetskontrollprogrammer innen Wikipedia organisert av James Heilman. Hensikten var å forbedre en samling av 200 sentrale helserelaterte artikler opp til Wikipedias høyeste standard, med fagfellevurdering i såkalt anbefalte- og utmerkede artikler.^[180] I en oppfølgende artikkel i mai 2014 i The Atlantic, med tittelen «Can Wikipedia Ever Be a Definitive Medical Text», siterte hun James Heilman i WikiProject Medicines som uttalte: «Bare fordi en kilde er fagfellevurdert, betyr ikke at den er en god kilde.»^{[note 12][181]} Julie Beck la til følgende: «Wikipedia har sin egen fagfellevurdering før artikler kan klassifiseres som anbefalt eller utmerket. Heilman, som har deltatt i den prosessen tidligere, sier at 'mindre enn én prosent' av Wikipedias artikler om helse har blitt godtatt [som anbefalt eller utmerket].» ^{[note 13][181]}

I en uttalelse fra 2006 av Jimmy Wales uttrykte det amerikanske tidsskriftet Time at retningslinjene om å tillate hvem som helst å bidra hadde gjort Wikipedia til det «største (og muligens beste) leksikon i verden».^[182]

Forskere ved det amerikanske Carnegie Mellon University fant i 2008 at kvaliteten på en artikkel på Wikipedia ville gå ned - i stedet for å bli bedre - ved at flere bidro, når artikkelen manglet passende koordinering.^[183] For eksempel vil innhold med høy- og lav kvalitet bli blandet når bidragsytere omskriver en mindre del av en artikkel, i stedet for å gjennomgå hele. Den amerikanske professoren i historie, Roy Rosenzweig, fastslo at American National Biography Online var bedre enn Wikipedia når det gjaldt «klar og engasjerende prosa», som, han hevdet, var en viktig side av gode tekster om historie.^[184] I kontrast til engelskspråklig Wikipedias omtale av den amerikanske presidenten Abraham Lincoln, til artikkelen av den amerikanske historikeren James M. McPherson, spesialist i den amerikanske borgerkrigen, i American National Biography Online, uttalte Rosenzweig at artiklene om Lincoln begge steder var grunnleggende korrekte, og dekket de viktigste hendelsene i Lincolns liv, men hyllet «McPherson's rikere kontekst ... hans kunstferdige bruk av sitater for å fange Lincolns stemme ... og ... hans evne til å få frem et ektefølt budskap med en håndfull ord.» ^{[note 14]} I kontrast ga han et eksempel på prosa fra Wikipedia som han fant «ordrik og kjedelig». Rosenzweig kritiserte også «vingling-oppmuntret av retningslinjen om nøytralitet [som] betyr at det er vanskelig å finne et gjennomgående ståsted for tolkning i historieartikler i Wikipedia». ^{[note 15]} Mens han generelt var positiv til artikkelen på engelskspråklig Wikipedia om William Quantrill, viste han til konklusjonen i artikkelen som et eksempel på slik «vingling», som så uttrykte: «Noen historikere ... minnes ham som en opportunistisk, blodtørstig fredløs, mens andre fortsetter å se ham som en modig soldat og lokal folkehelt» ^{[note 16][184]}

Andre kritikere av Wikipedia har kommet med tilsvarende anklager, at selv om artikler på Wikipedia er innholdsmessig korrekte, er de ofte skrevet i et dårlig, nærmest uleselig språk. Den britiske journalisten Andrew Orlowski skrev følgende: «Selv når en artikkel på Wikipedia er 100 % korrekt i fakta, og de har blitt nøye utvalgt, så fremstår det alt for ofte som det har blitt oversatt fra ett språk til et annet, så over til et tredje, gjennom en ukyndig oversetter på hvert nivå.» ^{[note 17][185]} En studie av artikler om kreft på Wikipedia på engelsk ble utført i 2010 av Yaacov Lawrence ved the Kimmel Cancer Center, på Thomas Jefferson University i USA. Studien ble begrenset til de artiklene som kunne finnes i Physician Data Query, og utelot de som var merket som såkalte spirer (engelsk: start or stub class). Lawrence fant at artiklene var presise, men ikke særlig lesbare, og mente at «Wikipedias manglende lesbarhet (for lesere uten college-utdanning) kan reflektere tekstenes blandede opprinnelse og tilfeldige/målløse redigering». ^{[note 18][186]} Det britiske tidsskriftet The Economist hevdet at artikler med bedre språk tenderte til å være mer pålitelige: «Lite elegant eller høylytt prosa reflekterer vanligvis uklare tanker og ukomplett informasjon». ^{[note 19][187]}

Wikipedia forsøker å skape et sammendrag av all verdens menneskelig kunnskap, i form av et nettbasert leksikon, med hvert emne leksikalsk beskrevet. Siden Wikipedia har tilnærmet ubegrenset lagringsplass, kan det dekke mange flere emner enn et leksikon trykket på papir.^[188] Hvordan emner omhandles er under stadig diskusjon av Wikipedias bidragsytere, og uenigheter er vanlig (se for eksempel artikkel om diskusjonene om sletting eller inkludering på engelskspråklig Wikipedia («Deletionism and inclusionism in Wikipedia»).^[189][190] Wikipedia inneholder materiale som noen reagerer på, finner støtende eller pornografisk. Retningslinjen «Wikipedia sensureres ikke» har noen ganger vært kontroversiell: i 2008 avviste Wikipedia en nettbasert appell mot å vise tegninger av den islamske lederen Muhammed i artikkelen om ham. Wikipedias innhold av politisk, religiøst eller pornografisk sensitivt materiale har ført til sensur, av myndighetene i blant annet Kina^[191] og Pakistan.^[192]

En undersøkelse gjort av forskere ved Carnegie Mellon University og Palo Alto Research Center i 2008, ga følgende fordeling av emner (første prosentandel), så vel som vekst (andre prosentandel), i tidsrommet fra juli 2006 til januar 2008, innen ulike områder:^[193]

• Kultur: 30 % (210 %)
• Biografier: 15 % (97 %)
• Geografi: 14 % (52 %)
• Samfunn: 12 % (83 %)
• Historie: 11 % (143 %)
• Naturvitenskap: 9 % (213 %)
• Teknologi: 4 % (−6 %)
• Religion: 2 % (38 %)
• Helse: 2 % (42 %)
• Matematikk: 1 % (146 %)
• Filosofi: 1 % (160 %)

Antall viser kun til artikler. Det er mulig for et emne å ha et stort antall korte artikler og et annet å ha et mindre antall med større artikler. Gjennom programmet «Wikipedia elsker biblioteker» har Wikipedia samarbeid med større offentlige bibliotek som New York Public Library for the Performing Arts for å øke dekningen av emner som er lite omtalt..^[194]

En studie som forskere ved University of Minnesota utførte i 2011 indikerte at kvinnelige og mannlige bidragsytere var interessert i ulike emner. Det var flere kvinner som skrev om kategorien mennesker og kunst, mens menn var mer opptatt av kategoriene geografi og vitenskap.^[195]

Forskning av Mark Graham ved Oxford Internet Institute i 2009 viste at den geografiske fordelingen av emner i artikler er svært ulik. Afrika er det området som er dårligst representert.^[196] Gjennom i alt 30 språkversjoner av Wikipedia er historiske artikler og seksjoner generelt sentrert om Europa og nylige hendelser.^[197]

En lederartikkel i den britiske avisen The Guardian i 2014 hevdet at mer tid ble brukt til å legge inn kilder for en liste over kvinnelige pornoskuespillere, enn for en liste over kvinnelige forfattere.^[198] Data om Wikipedias innhold har også vist at artikler om Afrika ofte mangler innhold, et kunnskapsgap som en Wikipedia-konferanse i juli 2018 i Cape Town i Sør-Afrika forsøkte å gjøre noe med.^[120]

Når flere bidragsytere tilfører tekst til et emne, eller en gruppe emner, kan systematiske skjevheter oppstå, grunnet bidragsyternes demografiske bakgrunn. I 2011 hevdet Wikipedias Jimmy Wales at ulikheten i dekning reflekterte bidragsyternes demografi, og nevnte blant annet «biografier om berømte kvinner gjennom historien og forhold rundt barnepass for småbarn».^{[note 20][33]} Et essay av Tom Simonite, 22. oktober 2013, i MITs Technology Review, med tittelen «The Decline of Wikipedia», diskuterte effekten av systematiske skjevheter og økende antall regler og retningslinjer, på den nedadgående trenden i bidragsytere til engelskspråklig Wikipedia.^[34]

Systematiske skjevheter på Wikipedia kan følge kulturen generelt, som ved å favorisere bestemte nasjonaliteter, etniske grupper eller majoritetsreligioner.^[199] Mer konkret kan det følge skjevheter i kulturen på Internett, hvor deltakerne kan være unge, menn, engelsktalende, utdannet, teknologibevisste, og ha nok penger til at de har tid til overs for å bidra. Skjevheter kan bestå i en for stor vektlegging av emner som populærkultur, teknologi og nåtidige hendelser.^[199]

Taha Yasseri ved University of Oxford, studerte i 2013 statistiske trender ved systematiske skjevheter i Wikipedia, introdusert ved redigeringskonflikter og deres løsning.^[200][201] Hans forskning gransket den negative effekten på prosjektet, fra redigeringskonflikter. Yasseri gikk ut fra at enkle tilbakestillinger ikke var det mest betydningsfulle tiltaket ved slike negative effekter, og baserte seg i stedet på statistisk beregning av å oppdage doble tilbakestillinger. Slike skjer når én bidragsyter tilbakestiller en annen bidragsyters redigering, som da igjen tilbakestiller den førstes redigering. Resultatet ble beregnet for flere språkversjoner av Wikipedia. Artiklene med de høyeste konfliktratene på engelskspråklig Wikipedia var om George W. Bush, anarkisme, og Muhammed.^[201] I sammenligning var artiklene med de tre høyeste konfliktratene på tyskspråklig Wikipedia de om Kroatia, Scientologi, og konspirasjonsteorier om 11. september.^[201]

Forskere ved Washington University utviklet en statistisk modell for å måle systematiske skjevheter i redigeringene til Wikipedias bidragsytere ved kontroversielle emner. Forfatterne fokuserte på adferdsendringer hos administratorer på leksikonet, etter de fikk rettighetene, og skrev at systematiske skjevheter fremkom etter så skjedde.^[202][203]

Wikipedia har blitt kritisert for å tillate mulig støtende innhold (engelsk: graphic content, explicit content). Artikler som har innhold som noen betegner som støtende (som avføring, lik, kjønnsorganer og nakenhet) inneholder fotografier og detaljert informasjon, lett tilgjengelig for enhver som har tilgang til internett, blant de barn.

Nettstedet har også innhold som dekker seksualitet, som fotografier og videoer av masturbering og ejakuklering, illustrasjoner av dyresex, og fotografier fra pornografiske filmer. Wikipedia har også ikke-seksuelle fotografier av nakne barn.

Engelskspråklig Wikipedias artikkel om Virgin Killer, et musikkalbum fra 1976 fra den tyske rockegruppen Scorpions, hadde et fotografi på forsiden, med en naken mindreårig pike. Det originale omslagsbildet var kontroversielt, og ble erstattet i en del land. I desember 2008 ble tilgang til artikkelen blokkert av de fleste internettleverandører i Storbritannia etter stiftelsen Internet Watch Foundation hadde vurdert omslaget å inneholde et mulig ulovlig bilde, og lagt artikkelens adresse til en liste over forbudte nettsider britiske internettleverandører brukte.^[204]

I april 2010 skrev Larry Sanger et brev til USAs Federal Bureau of Investigation, hvor han la frem sin bekymring over at to kategorier av fotografier på Wikipedias mediatjener, Wikimedia Commons, inneholdt barnepornografi, og derfor brøt med amerikansk lovgiving.^[205][206] Sanger presiserte senere at bildene, som var knyttet til pedofili ikke var virkelige barn, men sa at de fremstilte «obskøn visuell fremstilling av seksuelt misbruk av barn»,^{[note 21]} i henhold til amerikansk lov.^[207] De lovene forbyr fotografisk barnepornografi, og tegninger av barn som er ansett obskønt under amerikansk lov.^[207] Sanger uttrykte også bekymring om tilgang til slike bilder på Wikipedia, fra skoler.^[208] Wikimedia Foundations talsperson Jay Walsh avviste på det sterkeste Sangers anklager,^[209] og uttalte at Wikipedia ikke hadde «materiale vi ville ansett å være ulovlig. Om vi hadde, så ville vi fjernet det.» ^{[note 22][209]} Etter anklagen fra Sanger, sørget Wikipedias Jimmy Wales for å få slettet innhold av seksuell karakter, uten å konsultere bidragsyterne. Etter noen bidragsytere hevdet at slettingen hadde blitt utført unødig raskt, ga Wales frivillig opp en del av de fullmaktene han inntil da hadde hatt som stifter av Wikipedia. Han skrev i en melding på Wikimedia Foundations epost-liste at det var «i forsøket på å oppmuntre denne diskusjonen til å være om virkelige filosofiske/innholds spørsmål, i stedet for å være om meg, og hvor raskt jeg handlet» ^{[note 23][210]} Kritikere, blant annet fra nettstedet Wikipediocracy (nettadresse: wikipediocracy.com), bemerket at mange av de pornografiske bildene som ble slettet fra Wikipedia rundt 2010, siden har kommet tilbake.^[211]

En bekymring vedrørende personvern når det gjelder Wikipedia, er retten en privatperson har til å forbli uten omtale (engelsk: private citizen), i stedet for å bli en offentlig person (engelsk: public figure) når det gjelder loven.^{[212][note 24]} Det er en kamp mellom retten til å være anonym i kyberrommet (engelsk: cyberspace) og retten til å være anonym i det virkelige livet. Et særlig problem oppstår i de tilfeller hvor en relativt ukjent person får en artikkel om seg opprettet på Wikipedia.

I januar 2006 beordret en tysk domstol at tyskspråklig Wikipedia skulle stenges innenfor Tysklands grenser, siden det oppga virkelig navn for en en avdød datasnok (engelsk: hacker). Den 9. februar 2006 ble kjennelsen mot støtteforeningen Wikimedia Deutschland endret, siden retten avviste påstanden om at vedkommendes rett til privatliv ble krenket.^[213]

Wikipedia har en gruppe for behandling av spørsmål om personvern (engelsk: Volunteer Response Team), uten å måtte avsløres de involvertes identitet. Dette blir blant annet brukt for å at ulike bilder kan lastes opp på prosjektets medietjener Wikimedia Commons.^[214]

I 2015 ble Wikipedia beskyldt for å ha en kultur med seksisme og trakassering.^[215][216]

De antatte giftige holdningene og toleransen for voldelig og krenkende språk var årsaker som ble lagt frem i 2013 for kjønnsgapet i antall bidragsytere til Wikipedia.^[217]

Såkalte redigeringssamlinger (engelsk: Edit-a-thon) har blitt holdt for å oppmuntre kvinner til å bidra, og for å øke dekningen av emner om kvinner.^[218]

En omfattende undersøkelse fra 2008, offentliggjort i 2016, viste betydelige kjønnsforskjeller i følgende: tiltro til egen kunnskap, ubehag ved redigering, og respons til kritisk tilbakemelding. «Kvinner rapporterte mindre tiltro til egen ekspertise, uttrykte større ubehag ved å redigere (som typisk involverte konflikt), og rapporterte mer negativ repons til kritiske tilbakemeldinger, sammenlignet med menn.» ^{[note 25][219]}

Wikipedias nettsider blir hentet fra webservere drevet av den amerikanske ideelle stiftelsen Wikimedia Foundation (WMF), den støtter også prosjekter som Wiktionary og Wikibooks. WMF baserer seg på bidrag fra støttespillere for å finansiere driften av stiftelsen.^[220] Finansiell rapport fra 2020 viser at WMF har totalt om lag 180 millioner amerikanske dollar i nettoverdier (engelsk: total net assets), rundt 1,5 milliarder norske kroner, opp fra om lag 166 millioner dollar i 2019.^[221]

I mai 2014 utnevnte WMF Lila Tretikov som sin andre administrerende direktør, hun tok over etter Sue Gardner.^[222] Den amerikanske avisen The Wall Street Journal skrev den 1. mai 2014 at Tretikovs bakgrunn innen informasjonsteknologi fra årene ved University of California ga Wikipedia en anledning til å bli utviklet i mer konsentrerte retninger, støttet av hennes ofte gjentatt motto: «Informasjon, som luft, ønsker å være fri» ^{[note 26][223][224]} Den samme artikkelen i The Wall Street Journal beskrev disse retningene i utvikling, i samsvar med et intervju med Wikipedias talsperson Jay Walsh, som «sa Tretikov ville følge opp den saken (betalte bidrag på Wikipedia) som en prioritet. 'Vi arbeider hardt for større transparens... Vi understreker at betalte bidrag ikke er ønsket.' Initiativ for å få større mangfold blant bidragsytere, bedre mobil støtte for Wikipedia, nye verktøy for geo-lokalisering for å lettere finne lokalt innhold, og flere verktøy for brukere i den andre og tredje verden er også prioritert,» ^{[note 27]}.^[223]

Etter Tretikovs avgang fra WMF, knyttet til spørsmål rundt bruk av såkalt superbeskyttelse (engelsk: superprotection), ble Katherine Maher den tredje administrerende direktøren for WMF i juni 2016.^[225] Maher har uttrykt at en av hennes prioriterte saker ville være spørsmålet om trakassering av bidragsytere på Wikipedia, og sa følgende etter et styremøte om saken i desember 2016: «Det etablerer en erkjennelse blant bidragsyterne at dette er en prioritet... [og at korrigering krever at] det må være mer enn ord.» ^{[note 28][226]}

Wikipedia støttes også av mange organisasjoner og grupper som er tilknyttet WMF, men uavhengig organisert. Disse inkluderer en rekke støtteorganisasjoner (engelsk: Wikimedia chapters), som er nasjonale organisasjoner, som Wikimedia Norge, tematiske organisasjoner (som Amical Wikimedia, for språket katalansk) og brukergrupper. Disse tilknyttede organisasjonene deltar i å fremme, utvikle og finansiere Wikipedia.

Driften av Wikipedia (i form av visning av sider) avhenger av MediaWiki, en egenutviklet, wiki basert på fri programvare og åpen kildekode som er skrevet i PHP, og benytter seg av databasen MySQL.^[227] Programvaren har funksjoner som et makrospråk, variabler, et system for transklusjon av maler og redirigering av URLer. MediaWiki er lisensiert under the GNU General Public License (GPL) og benyttes av alle Wikimedias prosjekter, så vel som mange andre wiki prosjekter. Opprinnelig ble Wikipedias sider levert med UseModWiki, skrevet i programmeringsspråket Perl, av Clifford Adams (Phase I), som var avhengig av CamelCase for å lage hyperlenker; det nåværende systemet med doble parenteser ble innført senere. I januar 2002 (Phase II), begynte Wikipedia å kjøres fra en PHP wiki, med en MySQL database; denne programvaren var skreddersydd for Wikipedia av Magnus Manske. Programvaren i fase to ble stadig modifisert for å klare den eksponentielle veksten. I i juli 2002 skiftet Wikipedia til tredje generasjons programvare (Phase III), MediaWiki, opprinnelig skrevet av Lee Daniel Crocker.

MediaWiki gir en relativt enkel kode for visning av sider, se sammenligning under med HTML og resultat som tekst:

====A dialogue====
"Take some more [[tea]]," the March Hare said to Alice, very earnestly.

"I've had nothing yet," Alice replied in an offended tone: "so I can't take more."

"You mean you can't take ''less''," said the Hatter: "it's '''very''' easy to take ''more'' than nothing."

<h4>A dialogue</h4>

<p>"Take some more <a href="/wiki/Tea" title="Tea">tea</a>," the March Hare said to Alice, very earnestly.</p>

<p>"I've had nothing yet," Alice replied in an offended tone: "so I can't take more."</p>

<p>"You mean you can't take <i>less</i>," said the Hatter: "it's <b>very</b> easy to take <i>more</i> than nothing."</p>

(Tekst over er fra Alice i Eventyrland av Lewis Carroll)

Flere utvidelser av MediaWiki er installert^[228] for å utvide programsystemets funksjonalitet.

I april 2005, ble en Lucene-utvidelse^[229][230] lagt til MediaWikis innebygde søkesystem og Wikipedia skiftet fra MySQL til Lucene for søk. Lucene ble senere skiftet ut med CirrusSearch, som er basert på Elasticsearch.^[231]

I juli 2013 ble, etter omfattende testing, en WYSIWYG (engelsk: What You See Is What You Get) utvidelse, VisualEditor, tilgjengelig for vanlig bruk.^{[232][233][234][235]} Den ble møtt med mye avvisning, og kritikk, og ble beskrevet som «langsom og full av feil».^[236] Bruken av den ble endret fra å være standard, til å bli et mulig valg.

Dataprogrammer betegnet som bot (forkortelse for botter, roboter, etter det slaviske ordet for arbeid, robot) blir ofte brukt for å utføre enkle og gjentatte oppgaver, som å korrigere vanlige feilstavinger, og formatfeil, eller for å starte artikler innen for eksempel geografi, i et standard format, fra statistiske data.^{[237][238][239]} En bidragsyter på svenskspråklig Wikipedia sto for en bot som etablerte opp mot 10 tusen artikler om dagen.^[240] Det er også boter som automatisk gir beskjed til bidragsytere ved vanlige feil (som parenteser som ikke lukkes).^[241] Redigeringer som feilaktig identifiseres av en bot som bidrag fra en som har blitt blokkert, kan tilbakestilles av andre bidragsytere. En anti-vandal bot er programmert for å oppdage og tilbakestille vandalisme raskt.^[238] Botter kan identifisere redigeringer fra bestemte kontoer eller IP-adresser, som ved nedskytingen av Malaysia Airlines Flight 17 i juli 2014, da det ble meldt at redigeringer ble gjort fra IPer kontrollert av den russiske staten.^[242] Botter på Wikipedia må godkjennes før de kan aktiviseres.^[243]

Ifølge Andrew Lih er Wikipedia ekspansjon til flere millioner artikler vanskelig å tenke seg uten bruk av botter.^[244]

Wikipedias servere mottar rundt 100 tusen forespørsler (engelsk: requests) i sekundet, per 2016,^[245] det har økt fra mellom 25–60 tusen i 2008.^[246] Per 2021 blir sideforespørsler først sendt til en server med programmet Varnish (hvor kopier av sider lagres) og ytterligere lagring skjer med Apache Traffic Server (fra Apache Software Foundation).^[247] Statistikk, basert på offentlig tilgjengelig 3 måneders sporing, er tilgjengelig.^[248] Forespørsler som ikke kan leveres av lageret (engelsk: cache) på Varnish blir sendt til last-balanserte servere som bruker programvaren Linux Virtual Server, som igjen gir forespørselen til Apache webservere for å vise informasjonen, fra en database. Webserverne leverer sider, som forespurt, og foretar beskrivelse av sider (engelsk: page rendering) for alle språkversjoner av Wikipedia. For å øke hastigheten ytterligere, blir beskrevne sider mellomlagret i distribuert minne, inntil de er utgått, noen som gjør at beskrivelse av sider stort sett unngås for de fleste vanlige sideforespørsler.

Wikipedias programvare går for tiden (per 2021) på regneklynger (engelsk: computer clusters) med distribusjonen Debian av operativsystemet Linux.^[249] Per 2009 var det 300 servere i Florida, USA og 44 i Amsterdam i Nederland.^[250] I januar 2013 flyttet Wikipedia sitt primære datasenter til et anlegg hos leverandøren Equinix i Ashburn, delstaten Virginia i USA.^[251][252] I 2017 installerte Wikipedia en regneklynge i et av Equinix' anlegg i Singapore, det første i sitt slag for stiftelsen i Asia.^[253]

Med økende donasjoner (i 2013 passerte de én million dollar),^[34] har Wikimedia Foundation (WMF) nådd en terskel med hensyn til økonomiske midler som gir grunnlag for å bruke ressurser på intern forskning og utvikling.^[254] To av prosjektene som har kommet ut av dette er VisualEditor for grafisk redigering av Wikipedias sider, og en takkefane.^[34][236] Anslag for reinvesteringer av industrielle organisasjoner i intern forskning og utvikling ble studert av Adam Jaffe, som registrerte at området 4 % til 25 % årlig var å anbefale, med høyteknologi krevdes et høyt nivå for reinvestering.^[255] Ved bidragsnivået til Wikimedia Foundation i 2013, på om lag 45 million dollar, ble anbefalt nivå av Jaffe og Caballero for reinvestering i intern forskning og utvikling mellom 1,8 millioner og 11,3 millioner amerikanske dollar årlig.^[255] I 2016 var nivået på bidrag til stiftelsen, ifølge Bloomberg News, på rundt $77 million årlig, noe som høynet anslagene fra Jaffe til mellom $3,08 millioner og $19,2 millioner årlig.^[255]

Regulære nyhetskilder produsert av bidragsyterne inkluderer The Signpost på engelskspråklig Wikipedia, etablert i 2005 av Michael Snow, advokat, Wikipedia administrator, og forhenværende medlem av Wikimedia Foundation board of trustees.^[256] The Signpost dekker nyheter og hendelser på nettstedet, så vel som større hendelser på andre prosjekter under stiftelsen Wikimedia Foundation, så som mediatjeneren Wikimedia Commons. Tilsvarende regulære nyhetskilder er den tyskspråklige Kurier, og Correio da Wikipédia på portugisisk. Andre forhenværende og nåværende nyhetskilder inkluderer Wikiworld webcomic, the Wikipedia Weekly podcast, og nyhetsbrev for wikiprosjekter, som The Bugle fra WikiProject Military History, og det månedlige nyhetsbrevet fra The Guild of Copy Editors. Det er også flere publikasjoner fra Wikimedia Foundation og flerspråklige publikasjoner, som Wikimedia Diff og This Month in Education.

The Wikipedia Library er en ressurs for bidragsytere til engelskspråklig Wikipedia som gir fri tilgang til en rekke digitale publikasjoner, så bidragsyterne kan undersøke og sitere disse kildene i artikler på leksikonet.^[257][258] Over 60 utgivere har samarbeid med The Wikipedia Library for å gi tilgang til deres ressurser. Da ICE Publishing sluttet seg til samarbeidet i 2020 uttalte en talsperson følgende: «Ved å gi fri tilgang til vårt innhold for bidragsytere til Wikipedia, håper vi å øke deres ressurser for å finne kilder - skape og oppdatere artikler på Wikipedia om ingeniørarbeid, som leses av tusener av månedlige lesere.» ^{[note 29][259]}

Da Wikipedia startet i 2001 ble all tekst dekket av GNU Free Documentation License (GFDL), en copyleft lisens som tillot redistribusjon, å lage avledede verk, og kommersiell bruk av innhold, mens bidragsyterne beholdt opphavsrett til sitt arbeid.^[260] Lisensen GFDL ble utviklet for programvarehåndbøker som kommer med fri programvare, og er lisensiert under GNU General Public License (GPL). Det gjorde den til et dårlig valg for et generelt referanseverk som et leksikon, for eksempel krever GFDL at gjengivelser av materiale fra Wikipedia kommer med en full kopi av GFDLs tekst. I desember 2002 ble Creative Commons license utgitt, den var spesifikt utviklet for kreativt arbeid generelt, ikke bare for programvarehåndbøker. Lisensen ble populær blant bloggere og andre som distribuerte kreative verk på nettet. Wikipedia ønsket å bytte til lisensen fra Creative Commons.^[261] Fordi de to lisensene, GFDL og Creative Commons, ikke er kompatible, utga Free Software Foundation (FSF) i november 2008 en ny versjon av GFDL, beregnet på å la Wikipedia endre lisens på sitt innhold til CC BY-SA innen 1. august 2009 (en ny versjon av GFDL dekker innhold fra Wikipedia).^[262] I april 2009 holdt Wikipedia og dets søsterprosjekter en avstemning som avgjorde at lisensendringen skulle skje i juni 2009.^{[263][264][265][266]}

Hvordan mediafiler (som fotografier) behandles, varierer mellom ulike språkversjoner. Engelskspråklig Wikipedia tillater bruk av media under lisenser som ikke er frie, såkalt fair use, mens de andre språkversjonene stort sett ikke benytter dette. Mediafiler dekket av lisenser for fritt innhold (som Creative Commons' CC BY-SA) deles av de ulike språkversjonene ved mediatjeneren Wikimedia Commons, et prosjekt som drives av den ideelle stiftelsen Wikimedia Foundation (WMF). Wikipedias tilpasning til ulike internasjonale regler for opphavsrett, har når det gjelder fotografier, fått noen til hevde at dets billedmessige dekning av emner står tilbake for kvaliteten i leksikonets tekst.^[267]

WMF lisensierer ikke selv innhold, men tilbyr lagring og visning av innholdet via webserverere, for bidragsyterne (og de som har opphavsrettslig lisens til innhold) til Wikipedia, og tilhørende prosjekter. Denne juridiske posisjonen har med suksess blitt forsvart rettslig.^[268][269]

Fordi Wikipedias innhold er tilgjengelig under en åpen lisens, kan hvem som helst bruke eller videreformidle det, uten å betale. Innholdet fra Wikipedia har vært publisert i mange former, både på nett og eller, utenfor selve nettstedet wikipedia.org.

• Nettsteder: Tusenvis av «speilsider» finnes (engelsk: mirror sites), hvor deler av innholdet i noen språkversjoner av Wikipedia gjengis. To av de mest kjente er reference.com og answers.com - et annet eksempel er wapedia - sistnevnte begynte å vise innhold fra Wikipedia, tilpasset mobiltelefoner, før Wikipedia selv gjorde det.
• Mobilapplikasjoner: En rekke mobilapplikasjoner (såkalte apper) gir tilgang til Wikipedia på håndholdte enheter (engelsk: hand-held devices), inkludert både for operativsystemene Android og iOS.
• Websøkemotor: Noen websøkemotorer gjør bruk av innhold fra Wikipedia når søkeresultater vises. Eksempler inkluderer Microsoft Bing (gjennom teknologi fra selskapet Powerset)^[270] og DuckDuckGo.
• CD og DVD-er: Samlinger av artikler fra Wikipedia har blitt publisert på såkalte optiske disker (engelsk: optical discs). En versjon med artikler fra engelskspråklig Wikipedia, 2006 Wikipedia CD Selection, inneholdt om lag 2 000 artikler.^[271][272] Den polsk-språklige versjonen hadde rundt 240 000 artikler.^[273] Det er også utgaver på tysk og spansk.^[274][275] Wikipedia for Schools, CD-er og DVD-er produsert av wikipedianere og SOS Children's Villages UK, er en fri, håndsjekket (engelsk: hand-checked), ikke kommersiell utvalg fra engelskspråklig Wikipedia, rettet mot National Curriculum for England og beregnet for å bruk i det meste av den engelsk-talende verden.^[276] Prosjektet er tilgjengelig på internett, et tilsvarende leksikon trykket på papir ville omfatte rundt 20 bind.
• Bøker: Det blir arbeidet med å få trykket et utvalg av Wikipedias artikler i bokform.^[277][278] Siden 2009, har titusenvis av bøker med artikler fra Wikipedia på fransk, russisk, tysk og engelsspråklig Wikipedia blitt produsert med trykk på forespørsel fra det amerikanske firmaet Books LLC og av tre datterselskap på Mauritius av det tyske firmaet VDM.^[279]
• Semantisk web: Nettstedet DBpedia ble opprettet i 2007, og henter data fra såkalte infobokser og kategorier på engelskspråklig Wikipedia. Den ideelle amerikanske stiftelsen Wikimedia Foundation (WMF) har etablert prosjektet Wikidata. Begge har et mål om lagre grunnleggende informasjon fra hver artikkel av Wikipedia og andre av WMFs nettsteder, for å gjøre det tilgjengelig for utspørringer, som med et såkalt Resource Description Framework. Per oktober 2021 har Wikidata over 95 millioner såkalte dataelementer.

Det å få tak i Wikipedias fulle innhold for gjenbruk er imidlertid i praksis en utfordring, siden direkte kopi ved hjelp av en søkerobot ikke anbefales.^[280] WMF lager nedlastbare versjoner av innholdet, men de er kun tekst, per 2007 var det ingen tilgjengelig samlet nedlasting som inkluderte media.^[281] Stiftelsen Wikimedia Foundation har i 2021 lansert tjenesten Wikimedia Enterprise som er en betalt tjeneste for dette.^[282]

Flere språkversjoner av Wikipedia har også spørretjenester, hvor frivillige svarer på spørsmål fra allmenheten. Ifølge en undersøkelse av Pnina Shachaf i det britiske fagtidsskriftet Journal of Documentation, er kvaliteten på Wikipedias spørretjeneste sammenlignbar med et vanlig bibliotek, med en nøyaktighet på rundt 55 %.^[283]

Wikipedias opprinnelige medium som brukere og bidragsytere benyttet for å lese og redigere innhold var å bruke en nettleser gjennom en fast forbindelse til internett. Selv om innhold på Wikipedia har vært tilgjengelig gjennom mobilnettet siden juli 2013, siterte den amerikanske avisen The New York Times den 9. februar 2014 Erik Möller, visedirektør i Wikimedia Foundation, hvor han uttalte at overgangen av trafikk fra stasjonære PC-er til mobile enheter var betydelig, og ga grunn til bekymring.^[40] Artikkelen i The New York Times rapporterte sammenlignende statistikk for mobile redigeringer, og skrev at «bare 20 prosent av leserne av den engelskspråklige versjonen av Wikipedia kommer fra mobile enheter, et antall som er betydelig lavere enn prosentandelen mobiltrafikk for andre medianettsteder, mange som nærmer seg 50 prosent. Og skiftet til mobil redigering ligger enda lenger tilbake.»^{[note 30][40]} The New York Times meldte videre at Möller hadde avsatt «en gruppe på 10 programvareutviklere for å fokusere på mobil»,^{[note 31]} av totalt om lag 200 ansatte i Wikimedia Foundation. En sentral bekymring i stiftelsen, sitert av The New York Times, var å kunne demme opp for frafall blant bidragsytere som nettleksikonet trekker til seg (de som redigerer og vedlikeholder dets innhold), i et miljø med mobil tilgang.^[40]

Det amerikanske økonomitidsskriftet Bloomberg Businessweek skrev i juli 2014 at Googles mobile applikasjoner på operativsystemet Android hadde dominert i 2013, med 78,6 % markedsandel, mens neste konkurrent, Apple med operativsystemet iOS hadde 15,2 %.^[284] På tidspunktet for Tretikovs utnevnelse som ny leder for Wikimedia Foundation, og hennes intervju med avtroppende Sue Gardner i mai 2014, ga representanter for stiftelsen Wikimedia Foundation (WMF) en teknisk uttalelse om antall mobile enheter i markedet, som hentet informasjon fra Wikipedia. Rett etter intervjuet uttalte representantene for WMF at de ville iverksette en inkluderende tilnærming til mobile enheter. WMF ville forsøke å støtte så mange systemer som mulig i sitt arbeid for å øke mobiltilgangen til Wikipedia, blant de BlackBerry og Windows Phone system, derved anse markedsandel som en sekundær utfordring.^[224] Den nyeste versjonen av mobilappen for Android for Wikipedia ble lansert 23. juli 2014, og mottok generelt positive omtaler, med fire av fem mulige i en undersøkelse av om lag 200 tusen brukere som lastet ned fra Google.^[285] Den nyeste versjonen av iOS ble lansert 3. april 2013, med tilsvarende positiv omtale.^[286]

Tilgang til Wikipedia fra mobiltelefoner var mulig allerede fra 2004, med WAP via tjenesten Wapedia. I juni 2007 lanserte Wikipedia en.mobile.wikipedia.org, en offisiell adresse for mobile enheter. I 2009 ble en oppdatert mobil tjeneste lansert,^[287] på adressen en.m.wikipedia.org, som støttet mer avanserte mobile enheter som iPhone, Android og WebOS. Flere andre metoder for mobil tilknytning til Wikipedia har blitt lansert. Mange enheter og applikasjoner tilpasser Wikipedias innhold for mobile enheter, mens de også bruker Wikipedias metadata, som geografisk posisjon.^[288][289]

Wikipedia Zero var et initiativ stiftelsen Wikimedia Foundation tok for å øke tilgang til leksikonet i utviklingsland.^[290] Det ble lagt ned i februar 2018.^[291]

Den amerikanske mediaforskeren Andrew Lih, og den britiske forfatteren og journalisten Andrew Brown hevder begge at å redigere innhold på Wikipedia med smarttelefon er vanskelig, og dette avskrekker nye mulige bidragsytere. Antallet bidragsytere til Wikipedia har gått nedover, og Tom Simonite i det amerikanske tidsskriftet MIT Technology Review påsto at nettstedets byråkratiske struktur og regler er en faktor i dette. Simonite hevdet at noen wikipedianere brukte de intrikate reglene og retningslinjene for å dominere andre, og at disse bidragsyterne har en egeninteresse i å beholde reglene som de er.^[34] Andrew Lih mener det er en stor uenighet mellom eksisterende bidragsytere i hvordan dette skal løses. Lih frykter for Wikipedias posisjon, mens Brown er redd for at Wikipedias problemer vil bestå, og at ingen konkurrenter kan erstatte det.^[292][293]

Tilgang til Wikipedias versjon på kinesisk i Fastlands-Kina har vært blokkert siden mai 2015.^{[294][295][296]} Dette skjedde etter Wikipedia begynte å bruke kryptering med HTTPS, noe som gjorde selektiv sensur vanskeligere for myndighetene i Kina.^[297]

I 2017 rapporterte det amerikanske tidsskriftet Quartz at den kinesiske regjeringen hadde begynt etableringen av en uoffisiell versjon av Wikipedia. Men i motsetning til Wikipedia kunne nettstedets innhold kun redigeres fra statlige kinesiske institusjoner. Artikkelen hevdet at dette hadde blitt godkjent av Folkerepublikken Kinas statsråd i 2011.^[298]

I årene 2017–2018, etter en flom av falske nyhetsmeldinger, kunngjorde både Facebook og YouTube at de ville basere seg på Wikipedia for å hjelpe sine brukere å bedre evaluere rapporter og avvise falske nyheter. Den amerikanske journalisten Noam Cohen skrev følgende i avisen The Washington Post:«YouTubes avhengighet av Wikipedia for å få frem fakta bygger på tenkningen til en annen plattform hvor fakta er utfordret, det sosiale nettverket Facebook, som kunngjorde forrige år at Wikipedia ville hjelpe dets brukere å renske ut 'falske nyheter'.» ^{[note 32][299]} Per november 2020 rapporterte medieovervåkingstjenesten Alexa Internet at daglig antall sidevisninger per besøkende på Wikipedia var 3,03, og at gjennomsnittlig daglig brukt tid var 3:46 minutter.^[38]

I februar 2014 meldte den amerikanske avisen The New York Times at Wikipedia lå på femteplass, blant verdens mest brukte nettsteder, og skrev at «Med 18 milliarder sidevisninger og nesten 500 millioner unike besøkende i måneden ... Wikipedia er kun slått av Yahoo, Facebook, Microsoft og Google, den største med 1,2 milliarder unike besøkende.» ^{[note 33][40]} Wikipedias plassering gikk ned til 13. plass i verden i juni 2020, grunnet økt popularitet for kinesiske nettsteder for netthandel,^[300] og fordi Wikipedia er blokkert for hundrevis av millioner av nettbrukere i Kina.^[301]

I tillegg til logistisk vekst i antallet artikler,^[302] har Wikipedia siden oppstarten i 2001, gjennom årene fått en stadig høyere status som et generelt oppslagsverk.^[303] Om lag 50 % av søkemaskiners trafikk til Wikipedia kommer fra Google,^[304] og en god del av det er knyttet til akademisk søk.^[305] Antallet brukere av Wikipedia i verden nådde 365 millioner ved utgangen av 2009.^[306] Et forskningsprosjekt av Pew Research Center og American Life fant at en tredjedel av nettbrukere i USA konsulterte Wikipedia.^[307] I 2011 vurderte det amerikanske nettstedet Business Insider Wikipedias verdi til å være rundt 4 milliarder dollar, om det begynte med annonser.^[308]

Ifølge rapporten «Wikipedia Readership Survey 2011» var gjennomsnittlig alder for lesere av Wikipedia 36, omtrent likt fordelt mellom kjønnene. Nesten halvparten av brukerne besøkte nettstedet mer enn fem ganger i måneden, og et tilsvarende antall så særskilt etter Wikipedia ved bruk av søkemaskiner (som Google og Microsoft Bing). Om lag 47 % av Wikipedias brukere var ikke klar over at nettstedet drives av den ideelle amerikanske stiftelsen Wikimedia Foundation (WMF).^[309]

Under Koronaviruspandemien (2019–) fikk Wikipedias dekning omtale av internasjonale medier, og ga en økning i antallet besøkende til nettstedet.^[310]

Wikipedias innhold har blitt brukt i akademiske studier, bøker, som underlag for konferanser og for rettssaker.^{[311][312][313]} Canadas parlament viser til artikkel på engelskspråklig Wikipedia om likekjønnet ekteskap (engelsk: same-sex marriage) i seksjonen «tilhørende lenker» (engelsk: related links), i sin liste over «videre lesing» for loven Civil Marriage Act.^[314] Leksikonets påstander blir i økende grad brukt som en kilde, av blant annet føderale domstoler i USA og Den internasjonale opphavsrettsorganisasjonen,^[315] men hovedsakelig for informasjon for å støtte, enn å avgjøre saker.^[316] Innhold på Wikipedia har også blitt brukt som kilde, og vist til i noen rapporter fra USAs etterretningsfellesskap.^[317] I desember 2008 lanserte det vitenskapelige tidsskrifte RNA Biology en ny seksjon for beskrivelse av familier av RNA molekyler, og påla bidragsytere til seksjonen å samtidig levere et utkast til en artikkel for publisering i Wikipedia.^[318]

Wikipedia er bedre enn sitt rykte. Det skal man egentlig ikke si hvis man er akademiker. Men jeg bruker Wikipedia uhemmet.^[319]

Gudmund Hernes, forsker, professor og kirke-, utdannings- og forskningsminister 1990–1995

Wikipedia har også blitt brukt som en kilde for journalister,^[320][321] ofte uten å ha blitt nevnt, og en rekke journalister har mistet sine stillinger etter plagiering av artikler på Wikipedia.^{[322][323][324]}

I 2006 anerkjente det amerikanske tidsskriftet Time magazine Wikipedias bidrag (sammen med YouTube, Reddit, MySpace, og Facebook)^[325] i den raske veksten i samarbeid og kontakt på nettet, blant millioner av mennesker verden over.

I juli 2007 var Wikipedia tema for en halvtimes dokumentar på BBC Radio 4.^[326] I programmet ble det hevdet at med økt bruk og oppmerksomhet, var antallet referanser til Wikipedia så høyt, at ordet er et av noen få utvalgte i det 21. århundre som er så kjent (som Google, Facebook og YouTube) at de ikke lenger trenger noen forklaring.

Den 28. september 2007, reiste den italienske politikeren Franco Grillini et spørsmål til den italienske kulturministeren om behovet for panoramafrihet (mulighet for å ta bilder av bygg og skulpturer). Han sa at mangelen på slik frihet tvang Wikipedia, «det syvende mest brukte nettstedet» å forby alle fotografier av moderne italienske bygninger og kunst, og hevdet at dette var til stor skade for inntektene fra turistindustrien.^[327]

Den 16. september 2007 skrev den amerikanske avisen The Washington Post at Wikipedia hadde blitt et brennpunkt for presidentvalget i USA 2008: «Skriv navnet på en kandidat i Google, og blant de første resultatene er en side fra Wikipedia, noe som gjør de oppslagene like viktig som et reklameinnslag i å definere en kandidat. Artikler om presidentkandidater blir redigert, vurdert og debattert utallige ganger hver dag.» ^{[note 34][328]} En artikkel hos nyhetsbyrået Reuters i oktober 2007, med tittelen «Wikipediaside som det siste statussymbol», rapporterte om det nye fenomenet om hvordan det å ha en artikkel om seg på Wikipedia bekreftet at man var allmen kjent.^[329]

Å være bidragsyter til Wikipedia har også en effekt. Juss-studenter har fått i oppgave å skrive artikler på Wikipedia, som en øvelse i klar og kortfattet skriving for en lesergruppe som ikke er innsatt i emnet.^[330]

En arbeidsgruppe under den amerikanske professoren Peter Stone (formet som en del av Stanford Universitys prosjekt One Hundred Year Study on Artificial Intelligence) omtalte Wikipedia i en rapport som «det best kjente eksemplet på nettdugnad ... som klart går forbi tradisjonelt samlede informasjonsressurser, som leksikon og ordbøker, i skala og dybde.» ^{[note 35][331]}

Den iransk-canadiske journalisten Hossein Derakhshan beskrev i en kommentar for det amerikanske tidsskriftet Wired i 2017 Wikipedia som «en av de siste gjenværende pilarene av det åpne og desentraliserte nettet» ^{[note 36]} og satte dets eksistens som en tekstbasert kilde til kunnskap, opp mot sosiale medier som har «kolonisert nettet for fjernsynets verdier» ^{[note 37]}. For Derakhshan representerer Wikipedias mål som et leksikon opplysningstidens tradisjon med rasjonalitet som triumferer over følelser, en trend som han anser som «truet», grunnet den «gradvise endring fra en typografisk kultur til en fotografisk, som igjen fører til en endring fra rasjonalitet til følelser, utstilling til underholdning». ^{[note 38]} I stedet for en kultur med «sapere aude» (våg å vite), leder sosiale nettverk til en kultur med «våg å ikke bry deg om å vite». Dette mens Wikipedia står overfor en større utfordring enn finansiering, nemlig en «redusert vekstrate i antallet bidragsytere til nettstedet». Følgelig er utfordringen for Wikipedia og de som bruker det å «redde Wikipedia og dets løfte om en fri og åpen samling av all menneskelig kunnskap blant erobringen av gammelt og nytt fjernsyn, hvordan samle og bevare kunnskap når ingen bryr seg om å vite.» ^{[note 39][332]}

Wikipedia vant to store utmerkelser i mai 2004.^[333] Den første var en gylden Nica for digitale samfunn i den årlige konkurransen Prix Ars Electronica. Med utmerkelsen fulgte en pengepremie på €10 000 (£6 588; $12 700), og en invitasjon til å stille ved PAE Cyberarts Festival i Østerrike senere samme år. Den andre var dommernes Webby Award for kategorien «samfunn».^[334]

I 2007 stemte lesere av nettstedet brandchannel.com på Wikipedia som det fjerde høyest rangerte varemerke (engelsk: brand), og fikk 15 % av stemmene som svar på spørsmålet «Hvilket varemerke har hatt størst betydning for våre liv i 2006?»^[335]

I september 2008 mottok Wikipedia utmerkelsen Quadriga, A Mission of Enlightenment, fra Werkstatt Deutschland, sammen med Boris Tadić, Eckart Höfling, og Peter Gabriel. Utmerkelsen ble overrakt Wikipedias Jimmy Wales av David Weinberger.^[336]

I 2015 ble Wikipedia tildelt den årlige Erasmusprisen, som hedrer eksepsjonelle bidrag til kultur, samfunn eller samfunnsvitenskapene,^[337] og en av de spanske Fyrstinnen av Asturias-prisene, nemlig Fyrstinnen av Asturias’ pris for internasjonalt samarbeid.^[338] I en tale ved parlamentet i Asturias, i Oviedo, byen hvor prisen utdeles, hyllet Wikipedias Jimmy Wales arbeidet til bidragsytere på språkversjonen asturiansk.^[339]

Det har vært en rekke parodier på Wikipedias åpenhet og leksikonets sårbarhet for innlagte unøyaktigheter, med ulike karakterer som har vandalisert eller modifisert nettleksikonets artikler.

Den amerikanske komikeren Stephen Colbert har parodiert eller vist til Wikipedia en rekke ganger i sitt show The Colbert Report, og konstruert det relaterte begrepet wikialitet (engelsk:wikiality). Ifølge Cobert betyr det følgende: «sammen kan vi skape en virkelighet vi alle kan være enige om - den virkeligheten vi alle nettopp ble enige om». ^{[note 40][170]} Et annet eksempel finnes i «Wikipedia feirer 750 år med amerikansk uavhengighet», en forsideartikkel i det amerikanske satiriske tidsskriftet The Onion i juli 2006,^[340] så vel som overskriften på en artikkel i The Onion fra 2010: «L.A. Law' Wikipedia Page Viewed 874 Times Today».^[341]

I en episode i 2007 fra det amerikanske komiske showet på fjernsyn, Kontoret (engelsk: The Office) er kontorsjefen Michael Scott vist mens han stoler på en hypotetisk artikkel i Wikipedia for informasjon om forhandlingstaktikk, som hjelp for å diskutere lønnsreduksjon for en ansatt.^[342] Noen av seerne forsøkte å legge til episodens omtale av siden, som en seksjon i den faktiske artikkelen på engelskspråklig Wikipedia, men dette ble hindret av andre bidragsytere.^[343]

I den amerikanske fjernsynskomedien Scrubs er det i episoden «My Number One Doctor» fra 2007 spilt på at Wikipedia er en kilde for informasjon man ikke kan stole på. Legen Perry Cox reagerer på en pasient som sier at en artikkel i Wikipedia indikerer at en diett med råkost helbreder benvevskreft og sier at samme bidragsyter skrev listen over episoder i fjernsynsserien Battlestar Galactica.^[344]

I den komiske tegneserien Dilbert fra 8. mai 2009, er det en person som underbygger en usannsynlig påstand ved å si følgende: «Gi meg ti minutter og så kan du sjekke Wikipedia.»^[345]

Wikipedia har flere søsterprosjekter, som også er wikier, støttet og drevet av den ideelle amerikanske stiftelsen Wikimedia Foundation (WMF). De inkluderer Wiktionary, en ordbok som ble lansert i 2002,^[346] Wikiquote, en samling med sitater, lansert én uke etter Wikimedia, Wikibooks, en samling av bøker og tekst skrevet av samarbeidende bidragsytere, Wikimedia Commons, mediatjener for de andre prosjektene og andre som søker fritt tilgjengelige mediafiler, Wikinews, for nyheter, og Wikiversity, et prosjekt for å skape fritt tilgjengelig læremateriale og mulighet for nettstudier.^[347] Nok et av Wikipedias søsterprosjekter, er Wikispecies, en katalog over arter. I 2012 ble Wikivoyage, et nettsted for reisende lagt til, og Wikidata, hvor kunnskap lagres i en database.

Den mest iøynefallende økonomiske effekt av Wikipedias fremvekst er at leksikon på papir, som det amerikanske Encyclopædia Britannica, ikke lenger produseres, siden de ikke kan konkurrere med noe som er gratis.^{[348][349][350]}

Den amerikanske forfatteren Nicholas Carr skrev et essay i 2005, med tittelen «Det amoralske ved Web 2.0» (engelsk: The amorality of Web 2.0), som kritiserte nettsteder med brukergenerert innhold, blant de Wikipedia, for å lede til at profesjonelt produsert (og i hans oppfatning, bedre) innhold ikke lenger var regningssvarende, fordi «gratis alltid slår kvalitet». Carr skrev videre: «Implisitt i de ekstatiske visjonene om web 2.0 er amatørens hegemoni. For min del kan jeg ikke forestille meg noe mer skremmende.» ^{[note 41][351]} Andre avviste påstanden at Wikipedia, eller tilsvarende tiltak, ville fullstendig utrydde tradisjonelle publikasjoner. Den amerikanske forfatteren og entreprenøren Chris Anderson, sjefsredaktør av det amerikanske tidsskriftet Wired, skrev i det engelske naturvitenskapelige tidsskriftet Nature at «gruppens visdom» (engelsk: wisdom of the crowd), som i Wikipedia, ikke ville erstatte gode vitenskapelige tidsskrift, med sin rigorøse fagfellevurdering.^[352]

Det er også en pågående debatt om Wikipedias innflytelse på lønnsomheten ved publisering av biografier. «Bekymringen er den, at om du kan få en mengde informasjon fra Wikipedia, hva er da igjen for en trykket biografi?», sa Kathryn Hughes, britisk professor ved University of East Anglia, og forfatter av boken The Short Life and Long Times of Mrs Beeton og George Eliot: the Last Victorian.^[353]

Wikipedias tekstkorpus har blitt bredt brukt for forskning i databasert lingvistikk (engelsk: Computational linguistics), informasjonsgjenfinning og prosessering av naturlige språk (engelsk: Natural language processing). Wikipedias tekst blir særlig brukt som en kunnskapsbase for problemet med kobling av navn (engelsk: entity linking) - at Paris betyr byen i Frankrike, og ikke kvinnen Paris Hilton, eller noe annet - som da kalles «wikifisering»,^[354] og til det relaterte problemet med Word-sense disambiguation.^[355] Metoder som tilsvarer wikifisering kan igjen bli brukt for å finne «manglende» lenker i Wikipedia.^[356]

I 2015 publiserte de franske forskerne, José Lages ved Université de Franche-Comté i Besançon, og Dima Shepelyansky ved Université Toulouse-III-Paul-Sabatier i Toulouse, en global rangering av universiteter, basert på faglige sitater i Wikipedia.^{[357][358][359]} De benyttet PageRank, CheiRank og tilsvarende algoritmer «fulgt av antallet forekomster i de 24 forskjellige språkversjonene av Wikipedia (synkende rekkefølge) og århundret når de ble funnet (stigende rekkefølge). ^{[note 42][359][360]} Undersøkelsen ble oppdatert i 2019.^[361]

En studie fra det amerikanske universitetet Massachusetts Institute of Technology i 2017 antyder at ord brukt i artikler på Wikipedia, ender opp i vitenskapelige publikasjoner.^[362][363]

Undersøkelser knyttet til Wikipedia har brukt maskinlæring og kunstig intelligens for å støtte ulike operasjoner. En av de viktigste områdene er automatisk oppdagelse av vandalisme,^[364][365] og vurdering av datakvalitet i Wikipedia.^[366]

Flere interaktive leksikon med multimedia, som inneholdt artikler skrevet av leserne, eksisterte lenge før Wikipedia ble opprettet. Det første av disse var det britiske kringkastingsselskapet BBCs Domesday Project i 1986, som inkluderte tekst skrevet på datamaskinen BBC Micro. Prosjektet hadde fotografier fra mer enn én million bidragsytere i Storbritannia, og dekket geografi, kunst og kultur i Storbritannia. Dette var det første interaktive multimedia leksikon. Det var også det første store multimedia dokumentet internt koblet med lenker, med flertallet av artiklene tilgjengelig gjennom et interaktivt kart over Storbritannia. Brukergrensesnittet og deler av innholdet ble etterlignet på et nettsted inntil 2008.^[367]

Flere leksikon med fritt tilgjengelig innhold ble etablert i den samme tidsperioden som Wikipedia (som Everything2),^[368] mens mange senere ble slått sammen med Wikipedia (som GNUPedia, kortform GNE).^[369] En av de mest suksessfulle tidlige nettbaserte leksikon var h2g2, som ble opprettet av den amerikanske forfatteren Douglas Adams i 1999. Leksikonet h2g2 er relativt lettlest, og fokuserte på artikler som både var morsomme og informative.

Etterfølgende nettleksikon har tatt inspirasjon fra Wikipedia. Andre bruker mer tradisjonell fagfellevurdering, som Encyclopedia of Life og wikiene Scholarpedia og Citizendium. Sistnevnte ble etablert av Larry Sanger i et forsøk på å lage et troverdig alternativ til Wikipedia.^[370][371]

• Nettverkseffekt
• QRpedia