The Economist

The Economist
Land		Storbritannia[1]
Type		Tidsskrift
Innhold		Samfunnsøkonomi, politikk
Frekvens		1 uke
Grunnlagt		1843; 181 år siden
Eier(e)		The Economist Group
Grunnlegger(e)		James Wilson
Utgiver		The Economist Group
Sjefredaktør(er)		Zanny Minton Beddoes (2015),[2] John Micklethwait (2006–2014)
Språk		Engelsk
Hovedkontor		London
ISSN		0013-0613, 1476-8860
OCLC		531780543
Nettsted		www.economist.com (en)
The Economist på Commons

The Economist er et ukentlig nyhetsmagasin som utgis av The Economist Newspaper Limited. Journalistikken dekker politikk, økonomi, vitenskap, teknologi, og kultur, med klar hovedvekt på politikk, økonomi og finans. Journalistikken til The Economist dekker hele verden, men Storbritannia, USA, og Kina vies særlig plass.

Bladet omtaler seg selv som en avis (newspaper), da journalistikken nesten utelukkende omhandler nyhetsdekning. Ukentlig utgivelse, A4-formatet og papirkvaliteten gjør det derimot lett å betrakte Economist som et tidsskrift. Dette også fordi journalistikken er svært databasert, og vektlegger dypere analyser fremfor kontinuerlig nyhetsekning.^[3][4] The Economist driver et eget forsknings- og analysebyrå med store samfunnsvitenskapelige databaser under The Economist Intelligence Unit, som utbarbeider datamaterialet for magasinets artikler.^[5]

The Economist ble grunnlagt av den skotske økonomen og politikeren James Wilson i september 1843.^[6] Magasinet har i dag en sirkulasjon på ca. 1.5 millioner ukentlige kopier.^[7] Nåværende redaktor er den britiske økomen og journalisten Zanny Minton Beddoes.^[8] Magasinet trykkes hver torsdag, og publiseres i Norge på lørdager.

The Economist har kontorer i Bangkok, Peking, Berlin, Brussel, Kairo, Delhi, Edinburgh, Frankfurt am Main, Hongkong, Johannesburg, London, Los Angeles, Mexico by, Moskva, New York City, Paris, Riga, San Francisco, São Paulo, Tokyo og Washington, DC.

The Economist har et uttalt liberalt, sentrumsnært politisk grunnsyn. The Economist har vært tidlig ute med å støtte blant annet homofilt ekteskap, legalisering av prostitusjon, aktiv dødshjelp, legalisering av cannabis, og strengere våpenlover i USA. Magasinet er uttalt tilhenger av markedsliberalisme, frihandel og internasjonalt samarbeid.^[9] Magasinet har strenge krav for faktasjekking, journalistisk nøytralitet, og korrektur.^[10] Ingen av artiklene i magasinet underskrives av individuelle journalister; snarere utgis alle artikler av The Economist som sådan, slik at magasinet «skal tale med en kollektiv stemme», snarere enn fostre individuelle stjernejournalister. Journalister i magasinet samarbeider ofte om artikler og rapporter, noe som ifølge redaksjonen sikrer artiklenes nøytralitet og objektivitet.^[11]

The Economist går sjelden ut med klare politiske standpunkt som favoriserer gitte politiske partier og kandidater («We do not poke our nose in other people's politics»), men uttalte støtte for John Kerry som presidentkandidat i 2004, og Joe Biden i 2020.^[12][13] Magasinet uttalte også støtte for Irak-invasjonen i 2003,^[14][15] noe det i etterkant har beklaget. Det omtalte senere Irak-invasjonen som «en katastrofe».^[16]

Politisk hevder The Economist å tilhøre «det radikale sentrum», med selverklært mål om å fremme objektiv, faktasjekket journalistikk uten politisk tendens.^[10]

Magasinet er blitt omtalt som et «elitemedium», da artiklene er skrevet på utpreget britisk engelsk med mye bruk av avanserte termer og ordspill, tekstene inkluderer store mengder data og statistikk, og abonnementsprisene er høye.^[17][18]

• (en) Offisielt nettsted
• (en) The Economist – kategori av bilder, video eller lyd på Commons