Ordenskjede

Ordenskjede er en del av de ordenstegn som blir båret av personer som er medlem av eller har blitt tildelt en orden. Ordenskjedet er det eldste metalliske ordenstegn.

De første fyrstelige ridderordener av sekulær karakter oppsto på 1300- og 1400-tallet som et middel for fyrsten til å knytte sentrale adelspersoner nærmere til seg.^[1] Disse suverene ridderordener hadde bare én klasse, ridderklassen, og det synlige tegn på medlemskap i en orden var ordenskjedet.

Flere av de énklassige kjedeordener har overlevd fram til vår tid og disse regnes blant de fornemste ordener. Blant de eldste slike ridderordener er den engelske Hosebåndsordenen,^[2] fra 1343–1344, den opprinnelig burgundiske orden Det gylne skinn^[3] fra 1430 og som i dag tildeles i Spania, og den danske Elefantordenen,^[4] innstiftet omkring 1457. Senere tilkom en rekke tilsvarende ridderordener, i én klasse og med begrenset medlemskap, der ordenstegnet er et kjede. Blant disse er den svenske Serafimerordenen,^[5] innstiftet i 1748. Ordenen Den norske løve,^[6] innstiftet i 1904, hadde som mål å etablere en høystatusorden etter modell av de eldre, fornemme ridderordener.

De fleste ordener er i dag rene fortjenstordener. I disse er ordenskjedet bare ordenstegn for den som mottar den høyeste grad av en orden, vanligvis kalt storkors eller storbånd. Dette er tilfelle i norske St. Olavs Orden og Den Kongelige Norske Fortjenstorden. I noen tilfeller kan ordenskjedet være en tilleggsutmerkelse innen høyere grad, slik at storkors kan tildeles med eller uten kjede. Blant ordener der øverste klasse også kan tildeles med kjede er den tsjekkiske Den hvite løves orden, Den islandske falkeorden og Republikken Italias fortjenstorden.

Tildeling av ordenskjede kan være et ledd i tradisjonell diplomatisk praksis ved at storkors med kjede tildeles andre lands statsoverhoder i forbindelse med statsbesøk.

Ordenskjedet er laget av metall og har som oftest stiliserte avbildninger av symboler som ledd i kjedet. Fra kjedet henger et ordenstegn, ofte i form av et kors eller en stjerne i edelt metall med emalje. Ordenstegnet er prydet med symboler.

Ordenskjedet henges over skuldrene. Til kjedet hører som regel også en ordensstjerne til å bære på brystet. Ordenskjeder brukes til spesielt høytidelige klesdrakter og anledninger.

I flere kongevåpen inngår ordenskjeder som henger rundt skjoldet. Noen kongevåpen har flere ordenskjeder. Det norske kongevåpenet har bare St. Olavs Ordens kjede rundt riksvåpenets skjold med den norske løve, og dette er plassert på en hermelinsforet, purpurfarget våpenkappe med kongekronen øverst. Danmarks store riksvåpen har kjedene for Dannebrogordenen og Elefantordenen. I Sveriges store riksvåpen inngår kjedet for Serafimerordenen. Leopoldsordenens kjede finnes i Belgias store riksvåpen. I Luxembourgs store riksvåpen inngår Eikekroneordenen. Kjedet for Ordenen det gylne skinn var tidligere en del av Spanias riksvåpen, men er nå kun å finne i kongevåpenet.

Tildeling av orden med kjede kan i noen tilfeller gi rett til �� benytte ordensinsigniene i den enkeltes personlige våpenskjold. Medlemmer av Serafimerordenen får sine våpenskjold malt med våpenskjoldet omgitt ordenskjedet på en plate som opphenges i ordenskirken, Riddarholmskyrkan i Stockholm. Tilsvarende praksis finnes for Elefantordenen og Dannebrogordenen.