Hopp til innhold

Mennonitter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mennonitter
HovedgrenAnabaptister, protestantisme
GrunnleggerViktige personer var blant andre Michael Sattler og Menno Simons
Utgått fraDen romersk-katolske kirke
GeografiHele verden
Sakramenterdåp og nattverd (seremonier uten sakramental status)
Andre skrifterArtiklene fra Schleitheim, Bekjennelsen fra Dordrecht, Martyrspeilet

Mennonittene er en protestantisk-anabaptistisk bevegelse, som oppsto i reformasjonstiden1500-tallet. I likhet med hutterittene og amishene har de sine røtter i den reformatoriske døperbevegelsen. Mennonitter er oppkalt etter den nederlandsk-frisiske presten Menno Simons.

Det som særpreger mennonittene er personlig tro, voksendåp, at de nekter å avlegge verdslige eder og avtjene militærtjeneste. De er også forkjempere for ytrings- og religionsfrihet. Den enkelte skal selv av fri vilje velge å tro på Gud og Jesus. Sentralt i troen er Bibelen, og da spesielt Bergprekenen. Mennonittene er pasifister og ofte engasjert i fredsarbeid. Mennonittene kalles også for fredskirke.

Mennonitiske kirker har en ordning hvor den enkelte menighet har stor grad av selvstendighet (kongregasjonalisme).

I motsetning til amish, som er en avlegger av mennonittene, er mennonittene en misjonerende bevegelse.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

På grunn av forfølgelsene i Europa emigrerte mange mennonitter til Amerika på 1700-tallet. De fleste bor i dag i USA og Canada. I dag er det rundt 1,3 millioner mennonitter på verdensbasis. I Europa finnes mennonittiske kirker blant annet i Nederland, Tyskland, Sveits og Frankrike. Frem til 1990-tallet var de også representert i Danmark.[1] I Norge er det ingen mennonittiske menigheter.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]