Johann Jakob Bachofen
| Johann Jakob Bachofen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. des. 1815[1][2][3][4] Basel[5][6] | ||
| Død | 25. nov. 1887[1][2][3][4] (71 år) Basel[6] | ||
| Beskjeftigelse | Kjønnsforsker, dommer, filosof, sosiolog, universitetslærer, jurist, klassisk filolog, skribent, historiker, kunsthistoriker | ||
| Embete | |||
| Utdannet ved | Universitetet i Basel | ||
| Ektefelle | Louise Elisabeth Bachofen-Burckhardt | ||
| Nasjonalitet | Sveits | ||
| Gravlagt | Wolfgottesacker | ||
| Medlem av | Deutsches Archäologisches Institut | ||
Johann Jakob Bachofen (født 22. desember 1815 i Basel i Sveits, død 25. november 1887 samme sted) var en sveitsisk rettshistoriker og professor, mest kjent for å ha skapt begrepene matriarkat og gynaikokrati.
Virke og faglig vurdering
[rediger | rediger kilde]Gjennom verker som Das Mutterrecht (1861) ble han en av banebryterne innen sammenlignende rettsvitenskap. Han utgav også artikler om romerretten og fornkunne, særskilt om gravsymbolikk og slektskap.
I Das Mutterrecht hevder han at det har eksistert andre rettssystemer forut for den patriarkale ordning. Den første ordningen er akefalisk, orgiastisk og heterisk kultur. Han fant næring til disse teoriene blant annet i fremstillinger om den eldste greske sivilisasjon. Bachofen, som betraktet menneskets samfunn som evolusjonære anså at menneskene i begynnelsen levde i klaner styrt av kvinner. Hans belegg for dette var de månge gamle myter som oppviste et kvinnesyn svært annerledes enn senere tiders oppfatning om kvinnens stilling.
Han fikk en relativt sterk stilling innen marxismen på grunn av Friedrich Engels' bok Ursprung der Familie, des Privateigentum und des Staates (Familiens, privateiendommens og statens opprinnelse).
Teoriene fikk motbør fra blant annet Numa Denis Fustel de Coulanges, Otto Schrader og Hermann Hirt som pekte på at den indoeuropeiske kultur hadde vært patriarkal. Nå anser man at hans teorier er uten empirisk fotfeste og stort sett som tilbakeviste.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Das Mutterrecht: eine Untersuchung über die Gynaikokratie der alten Welt nach ihrer religiösen und rechtlichen Natur, Stuttgart 1861[7]
- Mutterrecht und Urreligion. Eine Auswahl. Herausgegeben von Rudolf Marx. Kröner: Stuttgart 1927 (Kröners Taschenausgabe Band 52)
- Das Mutterrecht. Eine Untersuchung über die Gynaikokratie der alten Welt nach ihrer religiösen und rechtlichen Natur. Eine Auswahl hrsg. v. Hans-J��rgen Heinrichs. Suhrkamp Taschenbücher Wissenschaft Nr.135 9. Aufl. 1997 Suhrkamp ISBN 3-518-27735-9
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- R. Lullies – W. Schiering: Archäologenbildnisse, Porträts und Kurzbiographien von Klassischen Archäologen deutscher Sprache, Verlag Philipp von Zabern, Mainz 1988, s. 41–42
- A.G. Gender-Killer (Utg.) (2005): Antisemitismus und Geschlecht. Von „effeminierten Juden“, „maskulinisierten Jüdinnen“ und anderen Geschlechterbildern. Münster Unrast-Verlag. ISBN 3-89771-439-6
- Uwe Wesel (1980): Der Mythos vom Matriarchat: Über Bachofens Mutterrecht u.d. Stellung von Frauen in frühen Gesellschaften vor d. Entstehung staatl. Herrschaft, Suhrkamp, Frankfurt am Main 1980.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Johann-Jakob-Bachofen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 10295[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bachofen-johann-jakob[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.britannica.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Бахофен Иоганн Якоб, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Das Mutterrecht på Google Books
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]