Tyr

Tyr ble grunnlagt en gang rundt 2750 f.Kr. i henhold til den greske historikeren Herodot og det fremstår på monumenter så tidlig som 1300 f.Kr. Herennius fra Byblos (Filo Byblius) i tekster fra Eusebius av Cæsarea siterer den antikvariske autoriteten Sanchuniathon (fønikisk forfatter av tre tapte verk) ved å hevde at byen først ble okkupert av en Hypsuranius. Sanchuniathons verk er sagt å ha vært dedisert til «Abibalus, konge av Berytus», muligens den Abibaal som var konge av Tyr.^[3]

Amarnabrevenes Tyr fra 1350 f.Kr. har 9 detaljerte brev fra Tyrs borgermester Abi-Milku skrevet til farao Akhenaton i Egypt. Emnet er ofte vann, trevare og at Habiru (en folkegruppe) tar over landsiden av fastlandet, og hvordan det har påvirket øybyen.

Handelsvirksomheten i den antikke verden var samlet i varehusene i Tyr. «Tyriske handelsmenn var de første som våget å navigere i Middelhavet og de grunnla sine kolonier på kystene og naboøyer i Egeerhavet, i Hellas, på nordkysten av Afrika, i Kartago, og andre steder, på Sicilia og Korsika, i Spania ved Tartessos, og selv bortenfor Herkules’ søyler ved Gadeira (Cádiz)».^[4] På tiden til kong David (ca. 1000 f.Kr.) ble det inngått en vennlig allianse mellom kongedømmet Israel og Tyr som da ble styrt av Hiram I.

Byen Tyr var spesielt kjent for produksjonen av en sjelden og meget spesiell form for purpurfarge, produsert fra et skalldyr (murex), kjent som tyrisk purpur. Denne fargen var så sjelden eller kostbar at den i mange kulturer og helt fram til moderne tid, reservert for kongelige eller i det minste adelen.

Tyr ble ofte angrepet av Egypt, beleiret av Salmanassar V av Assyria, som ble snikmyrdet av fønikere på fastlandet, i fem år, og av Nebukadnesar II (586–573 f.Kr.) fra Babylonia i tretten år, dog uten suksess, skjønt et kompromiss av en fredsavtale ble inngått hvor Tyr betalte tributt til Babylonia. Byen kunne dog ikke motstå makten til perserne og ble erobret.

I år 332 f.Kr. ble byen erobret av Aleksander den store etter beleiring som varte syv måneder. Alexander fikk bygget en veifylling fra fastlandet og til øya^[5], men byen fortsatte å opprettholde mye av sin kommersielle betydning fram til den kristne tidsalder. Aleksanders veifylling påvirket vannet og sørget for at sedimenter samlet seg og gjorde forbindelsen permanent.

I år 315 f.Kr. begynte Aleksanders tidligere general Antigonus sin egen beleiring av byen^[6], og erobret Tyr året etter.^[7]

I år 126 f.Kr. fikk Tyr igjen sin uavhengighet^[8] fra Selevkidriket og fikk senere beholde mye av denne uavhengigheten selv da området ble en romersk provins i år 64 f.Kr.^[9]

En menighet ble grunnlagt her kort tid etter at sankt Stefanus døde og apostelen Paulus, da han kom tilbake fra sin tredje misjonsreise, tilbrakte en uke i samtale med disiplene her. I henhold til Ireneus av Lyon i Adversus Haereses (Mot heresier) kom den kvinnelige følgesvennen til Simon Magus herfra.

Byen ble erobret i 1124 etter Det første korstoget og var en av de viktigste byene i kongeriket Jerusalem. Det var en del av den kongelige besittelse, skjønt det var også selvstendige handelskolonier der for italienske handelsbyer. Byen var sete for erkebiskopen av Tyr, en underbiskop av den latinske patriarken av Jerusalem; dets erkebiskoper tiltrede ofte til patriarkatet. Den mest kjente av de latinske erkebiskopene var historikeren Vilhelm av Tyr.

Etter gjenerobringen av Akko av kong Rikard Løvehjerte den 12. juli 1191 ble setet for kongedømmet flyttet dit, men kroningen ble holdt i Tyr. På 1200-tallet ble Tyr atskilt fra den kongelige besittelse som et eget korsfarerdømme. I 1291 ble det gjenerobret av mamelukkene som deretter ble fulgt av det muslimske osmanske styret før dagens moderne stat Libanon ble erklært i 1920.

Tyr ble kraftig ødelagt på slutten av 1970-tallet («Operasjon Litani») og tidlig på 1980-tallet (Israels invasjon av Libanon) i løpet av krigen mellom Israel og Palestinas frigjøringsorganisasjon (PLO). Byen ble brukt som base for PLO og ble bortimot ødelagt av israelsk artilleri.^[10] Etter at Israel invaderte sørlige Libanon i 1982 ble byen et senter for en israelsk militærpost. På slutten av 1982 og på nytt i november 1983 ble de bygningene som huset Israels hovedkvarter ødelagt av bomber, forårsaket dusinvis av døde i begge tilfeller og er kjent i Israel som Den første og Andre katastrofen i Tyr. Eksplosjonen i 1983 forårsaket av en selvmordsbil skjedde kun 10 dager etter at en tilsvarende bilbombe eksploderte i de franske og amerikanske militærkaserne i Beirut. Israel og USA beskyldte Iran og Hizbollah for å stå bak eksplosjonene, men disse har selv nektet for enhver deltagelse.

I løpet av den israelsk-libanesiske konflikten i 2006 ble flere steder i området rundt Tyr benyttet av Hezbollah for angripe Israel med raketter avfyrt på måfå inn i Israel.^[11] Minst en landsby i nærheten av Tyr ble bombet av Israel foruten flere steder innenfor byen, forårsaket sivile døde og la ytterligere press på situasjonen med matknapphet i byen.^[12] Israelske sjøkommandostyrker angrep også Hezbollah-mål inne i byen.^[13]

I dag er Tyr en sjiaislam-dominert by med et liten, men merkbar kristent samfunn. Harakat Amal, en muslimsk milits, og Hezbollah er de dominerende politiske partier, og har alle representative seter i byen ved valget i 2005.

• Offisielt nettsted  
• (en) Tyre, Lebanon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Tyre – galleri av bilder, video eller lyd på Commons  
• (en) Lebanon, the Cedars' Land: Tyre
• (en) Tyre portal for en historisk kildebok ved Mahlon H. Smith med bilde av sølvshekel fra Tyr.