Herennios fra Byblos

Herennios fra Byblos (latin Herennius; også kalt Filon fra Byblos) (født ca. 64, død 141 e.Kr.) var en fønikisk oldtidsforfatter av grammatikalske, leksikalske og historiske verker på gresk. Navnet hans kan hentyde at han var en klient av consul suffectus Herennius Severus, skjønt han kan ha mottatt navnet sammen med statusen som romersk borger. Han kom fra byen Byblos i Fønikia.

Herennios fra Byblos
Født		Antagelig 50[1] Jbeil
Død		Antagelig 140[1]
Beskjeftigelse		Leksikograf, historiker, skribent, mytograf, militært personell
Embete		Romersk konsul

Herennios skrev en ordliste med synonymer, en samling av vitenskapelige forfattere og deres arbeider organisert ved kategori, en katalog av byer med deres berømte borgere, og en vita eller biografi av keiser Hadrian. Noen av hans verker er kjent for oss kun ved deres titler, mens andre har blitt bevart i fragmentariske sitater av kristne forfattere.

Herennios’ greskspråklige verk Foinikika eller «Fønikiske forhold», kalt Fønikisk historie av senere greske lærde. Fønikisk historie er gått tapt, men er blitt omfattende sitert av Eusebius av Caesarea i dennes verk fra 300-tallet, Praeparatio Evangelica, at fragmentene har blitt satt sammen og oversatt (se Litteratur). Eusebius' sitater har ofte en agenda motsatt av hva Herennios selv hadde som intensjon: kildene til fønikisk religion er sitert kun for å skrive nedsettende om Herennios’ ordskifte som viser en kryptisk sammenføring av fønikisk kunnskap med gresk mytologi, zoroastristisk tro og Egyptisk mytologi som omhandler guden med ibishodet, Tot, som hos Herennios er kalt for Taautos eller Tauthos. Hos Herennios, som hos mange egyptere, er Taautos/Tot gitt karakteristikker som ble meget diskutert på 300-tallets kristologi: «evigvarende, ufødt, udelt». Det er også funnet hentydninger til slangedyrkelse iblandet elementer fra kulten rundt Tot.

I henhold til Eusebius hevdet Herennios å ha oppdaget hemmelige, mytologiske skrifter av en eldre fønikisk forfatter satt sammen av en viss Sanchuniathon som i henhold til Herennios, videreformidlet av Eusebius, skrev av hellige kunnskap fra søylene i Jbeil, en by nord for Tyros. Denne Sanchuniathon skal ha levd en gang mellom 700 og 500 f.Kr. i henhold til senere beregninger.^[2] Dette verket er også kjent fra sitater hos den syrisk-greske filosofen Porphyrios som sa at Sanchuniathon (her nevnt som en innfødt av Jbeil) skrev en historie om jødene basert på informasjon avledet fra en enda tidligere forfatter ved navn Hierombal (det vil si Jeruba'al), en prest for guden Jevo (eller Yahweh, Jahve eller Jehova), og han hadde dedikert dette verket til Abelbal eller Abibal, konge av Berytus (Beirut), som skal ha vært samtidig med Den trojanske krig.

Moderne forskere har sett på «Sanchuniathon» som en fiktiv forfatter diktet opp av Herennios som ville gi sitt arbeid troverdighet ved å sitere en kilde. Spesielt er hans beskrivelser av gudene og deres slektskap i den fønikiske mytologi, blitt vurdert som et lån fra den tidlige greske forfatteren Hesiod og dennes verk Theogonien (Gudenes fødsel). I 1929 ble det i Ugarit (dagens Ras Shamra) i Syria avdekket flere gammelfønikiske tekster fra perioden 1400-1200 f.Kr. som bekrefter en del av de mytologiske detaljer som Herennios har kommet med. Det har også økt sannsynligheten for at Sanchuniathon var en faktisk forfatter og ikke fiktiv.